Norges møte med skjulte bakmenn og diffuse pengeoverføringer
KOMMENTAR: Skjulte eiere og diffuse pengeoverføringer. Både Norge og Equinor bør nå føle et helt særskilt ansvar for Angola.
- Sindre HeyerdahlKommentator
Denne artikkelen er over to år gammelSam Pa er en fascinerende figur. Bakspilleren med det enorme nettverket skal ha vært en viktig spydspiss og døråpner for Kinas imperialistiske ambisjoner. Våpen- og diamanthandleren med geiteskjegg og firkantede briller høres ut som en slags kinesisk James Bond i Afrika. Ifølge Financial Times var han da også spion for Midtens rike .
Dette benektes riktignok av kinesiske myndigheter. Men det synes åpenbart at den mediesky mannen med et utall dekknavn passer langt bedre som en romanfigur i en thriller - enn som del av et nettverk som er partner med hele Norges energiselskap. Med Equinor, der de uttalte idealene er høye, og statens eierskap dominerende. Et selskap integrert i den norske samfunnsmodellen.
Oljeministeren svarer ikke på hva staten visste om Equinors Angola-partner
Likevel er nå merkenavnet Equinor koblet sammen med Sam Pas beryktede nettverk Queensway, gjennom den angolanske oljelisensen blokk 31. E24/Aftenbladet har avdekket hvordan dette skjedde, gjennom et samarbeid mellom Angolas statsoljeselskap i fellesselskapet China Sonangol.
Senere etablerte partene SSI, i et partnerskap med Kinas statseide oljeselskap Sinopec. Det hele utgjør et intrikat nett av kontakter og nettverk - der hvert ledd slett ikke er enkelt å følge. Sam Pa og Queensway var uansett neppe i Angola fordi de var kjent for teknisk eller oljefaglig kompetanse, men fordi de hadde kontakter de rette stedene.
Og enden på visa ble altså at selskapet China Sonangol fikk plass rundt bordet på blokk 31 i 2011 og ble sittende der gjennom SSI. Som Equinor-partner. Nå er Equinor tydelige på at de ikke har noen forretningsmessig forbindelse til SSI, og at de bare har forholdt seg til hverandre gjennom operatør BP. Det skal heller ikke være foretatt noen pengeoverføringer mellom de to.
Equinor har i en årrekke vært partner med beryktet nettverk
Men de to selskapene har tatt del i den samme opphentingen av olje - gikk det bra for Equinor på blokken, gikk det også bra for SSI. Og omvendt. Sammen har de også jevnlig hatt møter med alle partnerne på blokken. Helt til i fjor, da China Sonangol skal ha forsvunnet ut av Equinors partnerselskap. E24 har imidlertid ennå ikke sett dokumentasjon på dette.
Det har heller ikke Equinor - som har forsøkt å avdekke nettverk og stille spørsmål om pengeoverføringer i flere år. Energigiganten ser også problemet med de skjulte eierinteressene på blokk 31 - som har ligget utenfor norsk kontroll. Avtroppende konsernsjef Eldar Sætre har dessuten tidligere påpekt at «slike omstendigheter kan bidra til å øke risikoen for å bli involvert i korrupsjon».
NHH-professor om Equinors partnerskap: – Kritikkverdig
Les E24s spørsmål og svarene fra Equinor her.
Det er kloke ord. For det er vanskelig nok for Equinor å forholde seg til det statskontrollerte angolanske oljeselskapet Sonangol, i et så korrupsjonsherjet land som Angola. Der pengestrømmene er svært vanskelige å følge, og der 295 millioner kroner til udefinerte sosiale prosjekter ikke kan redegjøres for.
Når en så legger en spiller som Sam Pa i potten, blir det stadig mer åpenbart at Equinor har havnet i et selskap som er lite misunnelsesverdig. Og i en floke som bare vokser etter inntreden. Der det åpenbart er vanskelig å si nei til forespørsler om sosiale bidrag når de kommer, og der en gjennom lisensavtalen ikke har kontroll med hvilke andre partnere som kommer og går i de partnerrike oljelisensene.
Sam Pa selv vet de færreste hvor har tatt veien. Enkelte hevder han ble arrestert i Kina i 2015. Det er uklart om han fremdeles trekker i trådene, der bak i kulissene. Angola er uansett en taper i historien. Pengeoverføringer og nettverk som er vanskelige å følge kan svekke de institusjonene som egentlig skal bidra til å bygge landet. Og de kan bidra til at de angolanske elitene bare får forsterket sin makt og innflytelse på folkets bekostning.
Men også for Equinor og Norge er dette åpenbart dypt problematisk. Det bør også regjeringen innse. Oljeministeren bør komme mer fremoverlent på banen. Og det selv om hun av gode grunner vanligvis foretrekker mer enn en armlengdes avstand til eierskapsutøvelse. For også profesjonelle eiere gir uttrykk for mål og forventinger.
– En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale
Ap-topp om Equinors Angola-partner: – Vi må få på bordet hva som har skjedd
Og da holder det ikke å vise til en stortingsbehandling for fire år siden. Nå skal da også statsråden besvare nye spørsmål skriftlig. Da har hun forhåpentlig også merket seg poenget til Arbeiderpartiets Espen Barth Eide, som til E24 sier at «det første staten kan begynne med, er å heise seg opp på samme nivå som private eiere».
For det holder ikke å bare vise til at man har jevnlig dialog med Equinor, når såpass viktige verdier står på spill. Når antikorrupsjon er en så viktig del av norsk utenriks - og bistandspolitikk, og når staten eier 67 prosent av Equinor, må det forventes mer. Den norske regjeringen bør for all del vurdere direkte kontakt med Angolanske myndigheter her - og de må forvente mer håndfaste svar på sine spørsmål enn det vi har fått hittil.
Og det er ikke bare Angolas omdømme som står på spill. Også Norges ry om landet i det godes tjeneste kan bli skadelidende. Et ry vi iallfall liker å tro på selv, når vi globalt fremhever arbeidet for menneskerettigheter og mot korrupsjon.
Den talen vil lett høres mer hul ut i fremtiden, om ikke også norske politikere engasjerer seg der det gjelder som mest. Særlig når også norske penger er involvert. I utlandet vil man dessuten ha vanskelig for å skille mellom den norske stat og Equinor.
Det er da også valgene vi tar i dilemmaer som gjerne måler vår integritet best. Og ikke bare for å lære av fortidens beslutninger. Ikke bare for å unngå at Equinor eller andre norske selskaper havner i lignende fallgruver igjen. Men også for å ta et ansvar for et land der elitene har for mye makt, og der få andre er bedre i stand til å presse frem strukturelle og meningsfulle endringer.
Så er det selvsagt naivt å tro at lille Norge har spesielt stor påvirkningskraft på et land langt unna. Et land fjernt fra oss både geografisk og kulturelt. Men det betyr ikke at vi skal toe våre hender.
For korrupsjonens fiende er et hardt trykk på åpenhet og flombelysning, både i lukkede møter og i åpne fora. Og der kan og bør både Equinor og Norge nå og i fortsettelsen føle et helt særskilt ansvar for Angola.
E24 har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med representanter i Queensway-gruppen, China Sonangol og Sonangol for kommentar. Ingen av dem har svart.
