Mange batterisatsinger i emning: – En gryende industri som kommer til å mangedoble seg

En rekke nye batterisatsinger i Norge kan gi jobber og eksportverdier. – Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor mye som foregår, sier leder Christina Bu i Norsk Elbilforening.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Norske Think var i sin tid verdens mest solgte elbil, men selskapet gikk konkurs flere ganger. Lenge var det lite norsk industri knyttet til elbiler og batterier.

De siste par årene har dette bildet endret seg igjen. En rekke store og små industriaktører posisjonerer seg nå for det enorme markedet som åpner seg innen batterier og elbillading.

Blant annet er fire store batterifabrikker under planlegging i Norge (se faktaboks), og flere selskaper satser på lading av elbiler, som Zaptec som i fjor ble notert på Oslo Børs.

– Jeg tror mange vil bli overrasket over hvor mye som foregår innen batterier i Norge nå, sier leder Christina Bu i Norsk Elbilforening til e24.

– Begynner det å komme en industri rundt dette?

– Det skjer mye mer nå enn det gjorde for tre-fire år siden. Det skjer veldig mye på batterisiden som er kjempegøy. Det er morsomt når du forstår hvor mange arbeidsplasser det potensielt er snakk om. Det er morsomt at store norske selskaper som Equinor, Hydro og Elkem går inn i dette, sier hun.

– Toget går nå

Det at Norge ble et foregangsland med en av verdens høyeste andeler elbiler i nybilsalget skyldes blant annet den industrielle satsingen på elbilen Think, ifølge lederen i elbilforeningen.

– Mye av grunnen til av virkemidlene kom i Norge var jo industriens initiativ, og oppstarten av elbilen Think. Etter at Think gikk konkurs var det veldig lite fokus på batterier, og vi var mange som lurte på hvorfor det ikke skjedde noe, sier Bu.

Men batteribransjen vil ta et langt steg videre nå som det ligger an til at fire større battericellefabrikker vil bli bygget, påpeker hun. Fra før setter blant andre Corvus Energy og Siemens sammen batterier i Norge.

– Mange aktører advarer også om at toget går nå, så det haster å komme i gang. Potensialet er enormt stort, sier Bu.

– En gryende industri

I NHO-rapporten Grønne elektriske verdikjeder ble det i fjor anslått at batterileverandører i Norge kan omsette for 90 milliarder kroner allerede i 2030.

– Det er voldsomt, når du tenker på at det ikke er noe særlig omsetning i denne bransjen i dag, sier gründer Svein Kvernstuen i Beyonder til E24.

Beyonder utvikler battericeller basert på sagflis, og planlegger et kjempestort produksjonsanlegg i Rogaland. Denne bransjen kan gi mange arbeidsplasser og stor eksportverdi, tror Kvernstuen.

– Dette er en gryende industri som kommer til å mangedoble seg de neste årene. Jeg tror ikke menigmann har tatt innover seg omfanget, sier han.

Ser enda større muligheter

Kvernstuen mener at NHO-anslaget fra i fjor er for konservativt. Han tror omsetningen i batteribransjen kan være nærmere 200 milliarder enn 100 milliarder i 2030.

– Når du ser at Northvolt rett over grensen til Sverige planlegger investeringer på 150 milliarder kroner, så er det NHO antyder nokså beskjedent tatt i betraktning at det i Norge er fire storskala battericellesatsinger i tillegg til allerede flere batteripakkelinjer, sier han.

Beyonder har allerede investert flere hundre millioner, og er ifølge Kvernstuen den første aktøren til å produsere battericeller i Norge. Hans mål er å lage enheter med høy effekt og lang levetid. Beyonder satser først og fremst på batterier til industriell bruk, og ikke til elbiler.

– Vi skal etter hvert produsere i stor skala, og da snakker vi om investeringer på mangfoldige milliarder kroner i Norge. Vi ligger nok an til å bli de første som bygger ut en større battericellefabrikk i Norge, sier Kvernstuen.

Ansetter i Fredrikstad

Satsinger på batterier og tilknyttet industri betyr også arbeidsplasser. I Fredrikstad jobber konsernsjef Fredrik Andresen i Hydrovolt med å hyre folk til selskapets første fabrikkanlegg, som er under bygging.

Anlegget skal resirkulere elbilbatter, og det vil etter hvert gi flere titalls arbeidsplasser.

– Det sterke elbilmarkedet vi allerede har er unikt i europeisk målestokk, og det setter oss i første rekke til å bli en viktig aktør i en europeisk batteriresirkuleringsindustri, sier Andresen til E24.

Han skal etter planen gjenvinne over 20.000 elbilbatterier i året, på vegne av eierne Hydro og svenske Northvolt. Nå trenger han blant annet prosessingeniører og automatikere. Så langt er det lite tilgjengelig av denne kompetansen i Norge.

– Vi kan ikke bare dra til et universitet og shoppe folk, vi må lære dem opp. Det viktigste for oss er at de har riktig innstilling, og at de kan elektro og det mekaniske og har kjennskap til digitale, automatiserte prosesser, sier Andresen.

Bruker millioner på hodejegere i Asia

Kvernstuen sier at han må til Asia for å hente batterieksperter, fordi det finnes lite av dette i Norge og Europa. Han håper å få med seg norske utdanningsinstitusjoner på å utdanne fagfolk.

– Det er ikke etablert noe særlig av utdanning innen batterier. Det er en utfordring at det er lite kompetanse. Der henger vi ekstremt på etterskudd, og det blir et kjempegap å tette igjen, sier Kvernstuen.

– Hvor lett er det å få tak i folk med peiling på batteriteknologi?

– Det er ikke lett. Vi bruker millioner av kroner på å rekruttere med hodejegere som er i Asia, og prøver å rekruttere fra de store batterifabrikkene der. Det er veldig krevende, sier han.

– Vi jobber også i parallell med å få etablert relevant utdanning i Norge og har løpende møter med NTNU, yrkesskoler, fagskoler, NHO, Battery Norway og de andre batterisatsingene for å se hva vi kan gjøre, sier Kvernstuen.

Rundt 60–70 prosent av de ansatte på fabrikkene vil være fagoperatører, og der klarer man seg ifølge Kvernstuen med yrkesskole- eller fagskoleutdanning.

– Hvis vi handler raskt, så kan vi klare å tette gapet og sikre dette behovet. Vi kan også klare å rekruttere noen av ingeniørene våre fra Norge, men virkelig spesialkompetanse og nøkkelstillingene for utvikling av ny teknologi må vi nå i begynnelsen stort sett rekruttere fra utlandet, sier han.

Kvernstuen mener at det kanskje er «noen hundre» som kan kalle seg batterieksperter i Norge i dag.

– De får jobb. Batterieksperter blir den nye geologen. Men det er en global konkurranse, og vi ser at lønningene i Asia, selv på operatører, er høyere enn i Norge, sier han.

– Må bestemme oss

Den siste tiden har mange politikere og næringslivsfolk snakket mye om havvind og hydrogen. Men det er også muligheter innen batterier og ladeteknologi, mener Christina Bu i Norsk Elbilforening.

– Både NTNU og andre venter på klarsignaler om at Norge skal satse på dette og at de må utdanne folk med ekspertisen. Det er veldig behov for å hente folk utenfra til dette racet, sier hun.

Hun viser til at rapporten «Grønn konkurransekraft», som et regjeringsutvalg la frem i 2016. Der er mulighetene innen batterier så vidt nevnt.

Siden da har det skjedd mye i Europa, og det etableres en rekke fabrikker, som svenske Northvolt. Bu mener at det haster for dem som håper på å ta markedsandeler.

– Det man må forstå er hva dette handler om. Det holder ikke å putte litt ekstra penger inn i Enova. Vi må bestemme oss for at dette skal være en storsatsing for Norge. Det handler ikke om å gjøre noe innen dagens strukturer, det må mye penger til og det må skje raskt, sier Bu.