Arbeidsulykke ga penger til egen bedrift

Geir Inge Sivertsen satte forsikringsoppgjøret etter en alvorlig arbeidsulykke i fond. Avkastningen har gått til å starte egen bedrift.

Publisert: Publisert:

Siden Geir Inge Sivertsen ble ufør har han brukt mye tid på å finne løsninger for å frigjøre gulvplass i hjem og garasje. Ideene er nå blitt til bedriften Mira-Racks. Foto: Tommy Ellingsen

  • Marius B. Staveli
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Fredag 15. september 1995 rullet Geir Inge Sivertsen 150 meter ned en fjellskrent under arbeid med sauesanking. Geir Inge berget livet, men han knakk ryggen i fallet og han er i dag arbeidsufør. Etter fem års kamp med forsikringsselskapet fikk Geir Inge Sivertsen utbetalt et syvsifret beløp i erstatning.

Handlingsrom

— Jeg skjønte raskt at pengene ville smuldre opp og forsvinne dersom jeg satte de i banken, sier Geir Inge Sivertsen.

Han la ut forvaltningen av pengene på anbud og det selskapet han valgte til å forvalte pengene plasserte deler av forsikringssummen i Skagenfondene. Avkastningen fra investeringen gjorde at Sivertsen i 2011 kunne starte sin egen bedrift, Mira-racks, som selger smarte lagringsløsninger for hus, garasje og hytte. Sivertsen står for ideene og Sandnes Pro-Service står for produksjonen.

Da Sivertsen i år 2000 satt med en betydelig sum på konto, var han smertelig klar over at pengene måtte vare livet ut. Forsikringspengene skulle dekke ekstrautgifter samt fremtidig inntektstap for Sivertsen, men i og med at han fikk en engangsutbetaling ble forsikringspengene diskontert. I praksis betyr det at erstatningssummen blir mindre enn det fremtidige inntektstapet.

— Hadde jeg satt pengene i banken med to prosent rente og tatt ut månedslønnen som før så hadde ikke dette holdt livet ut. For det første så må jeg holde tritt med prisveksten i samfunnet og jeg må betale skatt på pengene. Allerede der begynner pengene å forsvinne. Diskonteringen gjør at jeg også må få til en netto avkastning på fem prosent av forsikringssummen. Det hadde rett og slett ikke gått rundt, sier Sivertsen.

Han valgte derfor bort bank og en del av pengene endte opp i fond.

— Pengene har vokst og jeg har fått en del økonomisk handlingsrom som har gjort at jeg blant annet kunne starte min egen bedrift. Det kunne jeg ikke gjort uten Skagenfondene, sier Sivertsen.

Blir med bølgene

Men fondssparingen har ikke bare vært en dans på roser for Sivertsen. Da finanskrisen raste som verst, tapte han en god del penger på fondene hver eneste uke. Han innrømmer at han ble usikker, men valgte å forholde seg i ro.

— Det bølger. Det går opp og ned. Det er lett å være med i båten når det går oppover, men når det går nedover blir mange redde og hopper av. Det er sjeldent at man treffer når man går inn eller ut av båten. Men jeg har hele tiden hatt tro på at Skagenfondene har vist hva de holder på med, sier Sivertsen.

Han har hele tiden fulgt med på pengene. Han har deltatt på møter og fått med seg det han beskriver som vesentlig informasjon: Hva Skagenfondene mener er best og hvorfor de mener det er best.

— Jeg har ikke sovet en eneste hel natt siden ulykken. Jeg våkner av smerter flere ganger hver natt, men jeg har ikke mistet noe nattesøvn over å ha pengene mine i Skagenfondene, sier Sivertsen.

Ikke for alle

Høgskolelektor Dag Jørgen Hveem er fagansvarlig for personlig økonomi ved BI. Han anbefaler mennesker i samme situasjon som Sivertsen å tenke seg godt om når de planlegger sin økonomiske fremtid.

— Skulle jeg gitt et generelt råd så må det være at man kvitter seg med gjeld og finner seg en finansiell rådgiver som man stoler på, sier Hveem.

Hveem mener at det ikke nødvendigvis bør være et mål å nå avkastningen som forsikringsselskapene legger til grunn når de utbetaler forsikring. Han minner om at høye forventninger til avkastning krever høy risiko.

— Derfor er det viktig å tenke grundig gjennom din egen evne og vilje til å tåle risiko. Tåler man høy risiko så kan man forvente en meravkastning over tid, men det krever langsiktighet. Minst syv til åtte år.

Hveem advarer også mot å legge alle eggene i ei kurv.

— Har man lang tidshorisont kan det være lurt å sette sammen en fornuftig portefølje hvor man setter en del av pengene sikkert, mens man tar høyere risiko på resten. Det kan for eksempel være en gjennomtenkt fordeling mellom bank, aksjer, obligasjoner og eiendom, sier han og føyer til at de fleste er tilstrekkelig eksponert i eiendom gjennom egen bolig.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Leteaksjon etter ung kvinne i Sandnes

  2. Tre scoringer i første omgang

  3. Vi følger pinse-hjemfarten

  4. Tvangsvedtak opphevet – rådmannen sa ingenting

  5. Lagt merke til gult støv i vannkanten i pinsen?

  6. – Jeg ble utnyttet av Eddi Eidsvåg

  1. Arbeidsliv