Klæbo svarte med knock-out i VM-slaget. Slik beholdt VM-helten roen.

Russeren Sergej Ustjugov (26) yppet til bråk etter semifinalen. Johannes Høsflot Klæbo (22) svarte med en rett høyre og VM-gull i finalen.

Publisert: Publisert:

Russeren Sergej Ustjugov dyttet til Johannes Høsflot Klæbo etter den dramatiske VM-semifinalen. Foto: Richard Sagen

  • Erlend Nesje
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

SEEFELD: «Jeg må ikke bry meg», tenkte Klæbo da han fikk et klaps av Sergej Ustjugov. «Jeg kan ikke bruke energi på dette», fortsatte 22-åringen og gikk rett bort til trener Arild Monsen.

– Vi er ferdig med Ustjugov. Hva gjør vi nå?, spurte Klæbo etter den dramatiske semifinalen i VM-sprinten.

– Bra Johannes. Nå bruker du energien riktig, tenkte sprinttrener Monsen.

En halvtime senere ble Johannes Høsflot Klæbo verdensmester for første gang. Trener Monsen har sjelden vært så imponert over sin elev som i pausepraten før finalen i VM.

– Det forteller om en stor utøver som ikke går i kamp og skal ha returoppgjør, sier Monsen.

– Jeg prøvde å bruke det til min fordel, jeg prøvde å trekke frem den energien det ga meg. Det ga meg ekstra fyring. Jeg sto der med adrenalin og var giret. Det må man bare bruke i en finale, forklarte trønderen da han hadde gjort unna den internasjonale pressekonferansen halvannen time etter gullet.

  • LES OGSÅ: Klæbo tok VM-gull etter ellevilt spurtoppgjør

Johannes Høsflot Klæbo tok en selfie under blomsterseremonien sammen med Federico Pellegrino og Gleb Retivykh. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Tidenes yngste

I en alder av 22 år og 122 dager har vunnet fire mesterskapsgull, tre i OL i fjor og ett her i Seefeld. Han er den yngste individuelle VM-gullvinneren i langrenn, to uker yngre enn svenske Thomas Eriksson var da han vant tremila Oslo i 1982.

Men det var mye drama før han skulle kalle seg verdensmester.

I semifinalen klarte han så vidt å holde seg på beina etter en tett duell med Ustjugov.

Russeren var utslått og forbannet etter målgang, han ga nordmannen en real dytt og ble belønnet med gult kort av juryen.

– Han sa faktisk "good luck" da vi var ferdig med å krangle. Han er en fin fyr og jeg har ingen "bad feelings" overfor Ustjugov. Det er sånn som skjer i sprint. Det er tette dueller og vi holdt på å ramle begge to. Jeg vet ikke om vi skal ta det som et godt eller dårlig tegn at han ble sint for ikke å komme til finalen. Det viser vel at han er i god form og da blir han farlig på ei tremil, sa Klæbo.

Her dytter Sergej Ustjugov til Klæbo. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Sergej Ustjugov ga Klæbo en klaps på kinnet. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Råkjør i tre dager

Han har noen hektiske dager i vente. Etter VM-gullet skulle «alle» ha en bit av ham.

Men helt ferdig med sprintgullet var han likevel ikke torsdag kveld:

Gullmedaljen for sprintseieren får han fredag kveld.

Lørdag er det tremil med nye medaljemuligheter og eventuelt enda en medaljeseremoni.

Og søndag er det ny gullsjanse i lagsprint sammen med Emil Iversen.

– Hva betyr dette for resten av VM?

– Nå har jeg klart det som var målet for sesongen. Et individuelt gull henger høyt og det skal jeg ta med meg. Nå kan jeg senke skuldrene, ha det artig og gjøre en så god jobb som mulig, så får vi telle opp etter hvert. Men jeg har fått en utrolig god start.

– Kan du «ta en Northug» og vinne fire VM-gull?

– Det er umulig å si, men det skal holde hardt. Vi får ta dag for dag, men nå skal jeg først nyte denne dagen her. Så skal jeg skru om til det som skal skje på lørdag.

Lillebror Ola fulgte Johannes Høsflot Klæbo med filmkamera. Foto: Richard Sagen

Hadde det tøft etter OL-trippel

Han har tidligere fortalt om den tøffe våren i fjor. For en ung gutt kostet det å vinne tre gull i OL.

Klæbo slet i perioder med motivasjonen. Men han fant tilbake til gammel treningslyst.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært tøffe tider. Det er ikke alltid like gøy å gå ut og gjøre jobben. Det kjente jeg på i vår. Da jeg kom i gang igjen kjente jeg igjen følelsen av at dette er det artigste av alt, å stå øverst på pallen. Nå har enda en drøm gått i oppfyllelse.

– Kan du beskrive hvor tøft det var etter OL-gullene?

– Det er vanskelig å si her og nå. Men dem som har stått meg nærmest har kjent på at det ikke alltid er like enkelt å gjøre den jobben som må til for å kunne stå her og ta en gullmedalje. Men jeg har klart å holde hodet kaldt. Det er mange rundt meg som har hjulpet meg. Vi har klart å holde fokus på de rette tingene. Bare de siste dagene har vi gjort ting rett og det skal jeg ta med meg.

Her har Johannes Høsflot Klæbo spurtslått Federico Pellegrino i sprintfinalen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Lite tid til hvile

Skistadion i Seefeld var tom da Klæbo hadde gjort unna sine siste TV-intervjuer.

Utenfor hadde en liten gjeng trøndere slått leir. De sang Åge Aleksandersens «Levva livet» for full hals.

Klæbo kunne også «levd livet» etter å ha blitt verdensmester for første gang.

Men han har minst tre grunner til å stå over feiring: Klæbo har gullsjanser på tremil, lagsprint og stafett.

– Hvordan vil du rangere VM-tittelen opp mot OL-gull?

– Det er vanskelig å rangere opp mot tidligere resultater. Både på høsten og vinteren har ting fungert. Men det er oppturer og nedturer i idretten, og jeg skal ta med meg at jeg har klart å stå i det. Jeg har klart å holde hodet kaldt.

– Hvordan er det å sitte her som 22-åring med fire mesterskapsgull på ett år?

– Jeg hadde ikke drømt om det her en gang. Og nå sitter jeg her og er egentlig litt sjokkert over hva som har skjedd. Det har gått bra i verdenscuprenn, men det er jo sånn at det er renn i mesterskap som har betydning.

Svarte Johannes Høsflot Klæbo og forsvant plystrende ut i Seefeld-kvelden.

Han har vunnet sitt første VM-gull. Men han er sulten på mer.

Publisert:
  1. Arild Monsen
  2. Sergej Ustjugov
  3. Johannes Høsflot Klæbo
  4. Emil Iversen
  5. Ski-VM 2019