Slet med gåtefulle plager i flere måneder

TRONDHEIM: Hun har tatt alle tester som er mulig å ta. Men Maiken Caspersen Falla fikk ikke noe svar. Nå er plagene borte og da vinner hun.

Denne artikkelen er over to år gammel

I månedsvis var det meste mørkt for Maiken Caspersen Falla. Den norske sprinteneren slet med kroppen. Det var noe som ikke fungerte. Både hun og de som skal vite, klarte ikke å finne ut av det.

– Jeg har testet det meste som er å teste. Det er ikke korona. De testene har jeg tatt. Det er teorier om at det er noe med luftveiene som ikke har vært helt som det skal være, sier hun.

Noen diagnose på problemene har hun ikke fått. Hun vet heller ikke om de plutselig kan være tilbake.

Det var en fortvilende situasjon. Før jul gikk hun en eneste konkurranse og ble nummer 34 på 10 kilometer i Norgescupen på Lillehammer. Forrige helg var hun klar. Det ble en fjerdeplass i Norgescupen på Lygna. Noe hadde skjedd.

– Det løsnet plutselig, forteller hun.

Ikke bare dårlig form

Borte var problemene som hun hadde slitt med siden slutten av august. Nå kunne 30-åringen nok en gang gi på alt hun hadde. Problemene er fortsatt en gåte for Falla og støtteapparatet. Nå er de åpenbart borte. Lørdag ble hun norsk mester på klassisk sprint. Hun er regjerende verdensmester på sprint, og endelig kan hun begynne å se frem til mesterskap.

– Vi så at noe var i ferd med å skje for en måneds tid siden, sier landslagstrener Ola Vigen Hattestad. Han innrømmer at han var bekymret en periode.

– I begynnelsen tenkte jeg bare på at jeg var i dårlig form. Jeg tenkte at det var bare å presse på, så ville det gå over. Slik var det ikke. Jeg ble ekstremt sliten av en lett joggetur på en time. Da skjønner du at det er noe som er galt, fortalte hun etter at hun hadde fått kongepokalen i Trondheim lørdag.

Høst-trøbbel

Problemene forsvant nærmest av seg selv. De siste ukene har hun skjønt at det gikk riktig vei. At hun har slitt i inngangen til sesongene er hun vel vant med.

– Det har vært noe hver eneste høst de siste årene. Men da har vi da i det minste visst mer om hva som var problemet. Det er nå blitt slik at jeg begynner å tenke: «Hva er det som kommer i år.»

Men i kulden på skistadion i Granåsen var alle bekymringer borte. Livet lekte igjen, og hun begynne å lade til sesongens store mål, VM i Oberstdorf i månedsskiftet februar/mars.

– Jeg har mer å gå på.

– Hvor mange svensker hadde du slått i dag?

– Alle sammen, he-he-he. Nei, de er sterke, men det løpet i dag var en bra prestasjon.

Aldri i tvil

Om 14 dager vil hun få svaret på vårt spørsmål. Da skal hun gå klassisk sprint i verdenscupen på svenskenes hjemmebane i Falun.

Dersom Maiken Caspersen Falla selv har vært i tvil om at hun skulle komme seg i form til mesterskap, så har ikke trener Ole Morten Iversen vært like mye i tvil som trenerkollega Hattestad.

– Jeg aldri vært i nærheten av å være i tvil, og jeg er ikke overrasket over at hun vinner her i dag. Hun startet med sitt første sprintrenn for sesongen forrige helg og gikk bra. Nå er hun der hun skal være, sier Iversen.

Han skal nå ta ut seks løpere til verdenscupsprinten i Falun. Av de seks vil fem av dem få lov til å gå VM. Resultatlisten i Falun-sprinten blir helt avgjørende for hvem som får VM-billett.

Sitt livs form

En som trolig allerede har gått seg til VM, er Anna Svendsen. Sykepleieren fra Tromsø er inne i sin annen sesong på landslaget. Hun har aldri vært i bedre form.

– Jeg har tatt nok et steg inn mot denne sesongen. Nå har jeg noe å kjøre med i en finale. Jeg føler meg sterkere og er veldig fornøyd med å utfordre Falla her i dag. Det har hatt stor betydning å komme på landslaget.

Når hun nå er så godt som klar for VM, har hun begynt å drømme litt om å få gå andre distanser enn bare sprint.

– Kanskje kan det være mulig å gå seg inn på stafettlaget. Det er jo kanskje litt åpent på den siste plassen der. Det kunne også være morsomt å få muligheten på 5 km klassisk. Men først og fremst er det sprinten som er mitt fokus, sier hun, smiler og drømmer VM-drømmer.

30-åringen fra Tromsø måtte reise sørover for å finne gode treningsforhold. I Tromsø var det snøløst og dårlige forhold. Dermed har hun vært tre uker på Sjusjøen.

– Denne treningsperioden har bidratt til at jeg er der jeg er i dag.