Han tok Norges hittil siste VM-gull i slalåm for 24 år siden. Én ting gjør Tom Stiansen ekstra optimistisk før søndagens renn.

Søndag kan Sebastian Foss Solevåg og Henrik Kristoffersen gjøre slutt på en vond rekke.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Det er mange tilfeldigheter i et mesterskap. At Henrik (Kristoffersen) ikke har vunnet VM-gull i slalåm, er nesten litt rart. Han har vært veldig god i en lang periode. Men i VM er det ofte rom for overraskelser, som jeg vel egentlig var, sier Tom Stiansen til Aftenposten.

Han ble verdensmester i slalåm i Sestriere i 1997. Siden har ingen nordmann tatt VM-gull i disiplinen. Medaljefangsten har også vært laber. Lasse Kjus tok sølv under VM i Vail i 1999. I de siste ti mesterskapene har derimot slalåmpallen vært kjemisk fri for det norske flagget.

Stiansen mener det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til det.

– Det er fryktelig mange som prøver og kun ett renn, sier han.

Lørdag ble Katharina Liensberger verdensmester i slalåm. Det var hennes første seier i disiplinen. Fredag trodde alle Alexis Pinturault skulle ta VM-gull i storslalåm. Han kjørte ut i finaleomgangen. Det er eksempler på at mye kan skje i et mesterskap, mener Stiansen.

– Nå har vi oddsene på vår side. Vi har vel egentlig ikke siden min tid hatt to som er så sterke og har så gode resultater å vise til før VM, sier Norges forrige verdensmester i slalåm.

Les også

Slik taklet superstjernen tapet av pappa

Gode medaljesjanser

De to er Sebastian Foss Solevåg og Henrik Kristoffersen.

Foss Solevåg har vært stabil som få denne sesongen. I midten av januar tok han sin første verdenscupseier da han gikk til topps i Flachau. Før VM er han nummer tre i slalåmcupen.

Kristoffersen har ikke vært like stabil som tidligere, men i slutten av januar tok han sesongens første verdenscupseier. Da vant han slalåmrennet i franske Chamonix.

– Henrik har vært litt variabel, mens Solevåg er stabiliteten selv, sier Stiansen.

Han mener de to nordmennene er ganske likestilte før søndagens renn.

– Henrik har vist god form inn mot VM, særlig i Chamonix. Han trives veldig godt når det ikke er så isete og glatt. Det var det ikke lørdag, så med mindre arrangørene vanner før rennet eller salter før den andre omgangen, så stiller han sterkt, sier den tidligere alpinisten.

– Solevåg har derimot vært veldig stødig på isete underlag. Hvis løypen blir som den var på lørdag, med tett og rask rytme, så er det viktig at Sebastian ikke blir sittende for lavt med rumpa. Han må komme seg opp og få trykk på skiene i inngangen til svingen, sier Stiansen.

Han mener sjansene for en norsk medalje på søndag, er gode.

– De to er der oppe sammen med fem-seks andre som er gullkandidater.

– Jeg ga full gass

Han er likevel kjapp til å minne om at det er rom for overraskelser, som han altså mener han selv var under mesterskapet på italiensk jord i 1997.

– Det er så lenge siden at jeg husker ingenting av det, fleiper han.

– Jeg lå 1,2 sekunder bak lederen etter første omgang, Sébastien Amiez. Jeg tror jeg hadde tre tiendedeler ned til 10.-plass. Jeg følte jeg hadde alt å tape, og at jeg måtte kjøre alt jeg kunne for å ta en medalje. Amiez følte vel at han hadde all tid i verden, minnes Stiansen.

I mål var franskmannen fem hundredeler for sent ute. Stiansen ble verdensmester, kun to måneder etter han hadde tatt sin første verdenscupseier.

– Det var fantastisk. Da jeg lørdag så Liensberger ligge på bakken i målområdet etter rennet og lure på hva som hadde skjedd, så vekket det minner om hvordan jeg lå i målområdet i 1997 og tenkte at det var stort. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått oppleve det.