Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP

Sykling og separatisme

Alexander Kristoff har vunnet én gang. Men det største skjer når en fra Flandern vinner Flandern Rundt. Da handler det om mer enn sykling.

  • Kurt B. M. Haugli
    Kurt B. M. Haugli
    Journalist
Publisert: Publisert:

Fotballklubben Barcelonas motto er «Mer enn en klubb». Dersom arrangørene av Flandern rundt hadde latt seg inspirere, kunne de ha brukt: «Mer enn et sykkelritt.» Både Barcelona og Flandern Rundt har en regionalpolitisk agenda som går utenpå det sportslige.

4. april arrangeres det igjen. Dette sykkelrittet i det nordvestlige hjørnet av Belgia, berømt for sine bratte korte melkesyresprengende stigninger, dårlig vær, brostein, punkteringer, brå terrengskifte, krappe kurver og dramatiske avslutninger, handler om en del mer enn å komme først til mål.

Trengte et sykkelritt

Kanskje må vi tilbake til en liten landsby nordvest i Belgia på slutten av 1800-tallet for å finne kilden til at sykkelrittet som heter «Ronde van Vlaandern» på flamsk. Eller i kortversjon bare «Ronde».

Han ble kalt Carolus Ludovicus Steyaert, men ettertiden kjenner ham som Karel van Wijnendaele. Han var den femtefødte i en familie som etterhvert besto av 15 barn.

Oppveksten i landsbyen som han etter hvert tok sitt etternavn fra, Wijnendaele nær Tourhout, var fattigslig. Ikke alltid like næringsrik kost på bordet og gutten måtte tidlig slutte på skolen. Han måtte arbeide. Som løpegutt og assistent hos franske familier i Ostende og Brussel.

Han følte seg ydmyket av behandlingen han fikk hos sine franske arbeidsgivere.

Etter hvert kom han seg ut av fransk tjeneste. Han var fascinert av den nye sporten, sykling. Deltok i noen ritt, men skjønte at han aldri kom til å bli den neste store. Men entusiasmen for sykling forsvant ikke. Han begynte å skrive om sykling.

I 1912–13 ble han rekruttert til sportsavisen Sportwereld. Og sammen med Léon van den Haute fant de opp «Ronde van Vlaandern». Avisen trengte sport å skrive om for sine flamske lesere.

Nasjonalisme

Karel van Wijnendaele ble rittets far selv om van den Haute trolig var den som gjorde det meste av grovarbeidet med å etablere det. Sykkelryttere fra Flandern hadde suksess, og van Wijnendaele bruke dette for alt det var verdt. Han hadde nå også sitt eget ritt som svar på den fransktalende Belgias eget store ritt: Liège-Bastogne-Liège. Van Wijndale hadde ikke glemt sin tid i tjeneste hos franske familier.

Alexander Kristoff er eneste norske som har vunnet Flandern Rundt. Her i innspurten da han tok seieren i 2015 foran Niki Terpstra. Foto: FRANCOIS LENOIR, Reuters

For den tidligere journalisten og sykkelrytteren ble rittet en slags uttrykk for flamsk nasjonalisme. Flamske ryttere vant, og ruten ble alltid lagt i kjerneområdene til det som ble som blir sett som hjertet av det flamske. Sykkeljournalisten følte kanskje han fikk en mulighet til å ta litt igjen for det han oppfattet som franske ydmykelser i tenårene.

– Det handler om mer enn at dette er et stort sykkelritt som tilfeldigvis finner sted i regionen. Rittet ble bevist utviklet som en del av en bevegelse som ble kjent som «wielerflamigantisme» som betyr omtrent: sykling-flamsk-nasjonalisme, skriver journalisten og forfatteren Edward Pickering i sin bok The Ronde som tar for seg alle sider av dette legendariske sykkelrittet.

Fransk vs. flamsk

Belgia har alltid vært en delt nasjon bestående av sterke motsetninger. I sør og øst er det fransktalende områder. I nord og vest snakkes det flamsk (nederlandsk). I deler av landet, grenselandet mot Tyskland, er også tysk et brukt språk. Men hovedmotsetningene står mellom det fransktalende og det flamsktalende.

Belgia har vært et delt land. Konfliktlinjene er lange og går hundrevis av år tilbake. Ett av de største partiene i landet NVA (Nieuw-Vlaamse Alliantie) har et uavhengig Flandern som et langsiktig mål. De samler seg rundt det gule flagget med den svarte riksløven og ikke nasjonens svart-rød-gule flagg. Dersom du skulle følge med på TV-sendingene fra rittet, vil du knapt se det belgiske flagget. Derimot vil du legge merke til at Flandern-flagget veives med rundt hele løypen. Lockdown til tross, vil det være umulig å stenge av hele løypen.

Regionalisme og sykling

Flandern er ikke alene om å bruke eget regionflagg og å bruke sykkelsporten som en anledning til å markere kamp for separatisme. I Frankrike er det Bretagne som kjemper for større uavhengighet.

  • Du vil se det under Tour de France når etapper går i Bretagne. Knapt et fransk flagg å se, i stedet det svarte og hvitstripete bretonske flagget som vaier iblant publikum. Det finnes en relativt sterk bretonsk separatistbevegelse som bruker alle anledninger til å markere regionen.
  • Når Spania rundt sykles i de vestlige Pyreneene eller Tour de France drar innom i området, er det baskiske flagget på utstilling hele veien langs løypa. Baskerne hadde i en lang periode sitt eget lag på øverste nivå (Euskaltel-Euskadi). De har nå et lag på nivå to i sykkelverden. Er du ikke basker eller utlending er det vanskelig å få kontrakt med dette laget.
  • Et par andre regioner i Europa blir også regionalisme og delvis separatisme fra nasjonalstaten markert i sykkelritt som i Catalonia (Spania) og Toscana (Italia).

– I noen av de tradisjonelle sykkellandene – Belgia, Frankrike, Spania og Italia – er sykling et uttrykk for regional stolthet mer enn nasjonal stolthet. Og de mest lidenskapelige av disse regionale sykkelfans kommer fra Flandern, Bretagne, Baskerland og Toscana, skriver Edward Pickering i sin bok om The Ronde.

Flandern Rundt sendes direkte på TV 2 og Eurosport

Kilder: Wikipedia, Cycling Weekly, CyclingNews, «The Ronde, Inside the Tour of Flanders, the world’s toughest bike race» – Edward Pickering.

Publisert:
  1. Sykling
  2. Sykkelritt
  3. Alexander Kristoff

Mest lest

  1. Camilla Herrems verste opplevelse: – Jeg følte meg som en sviker

  2. Dette skjer i OL søndag

  3. Stavanger-kvinna er reisande lege i naud: – Eg ser på oppdraga mine utanlands som ein slags vaksinasjon mot det å ta vår velstand for gitt

  4. MC-fører kjørt til SUS etter ulykke i Sandnes