Anmeldelse av Vålerengas nye stadion: Stemningen fikk meg til å glemme småtabbene

OM FOTBALL: De hadde kun en nøkkel til å åpne alle stadionportene, men for en atmosfære og trøkk Vålerengas nye stadion har.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Helsfyr T-banestasjon en halvgrå septemberlørdag i 2017.

I alle år har jeg passert transportknutepunktet i Gamle Oslo med et lettelsens sukk. Kun minutter igjen før jeg er hjemme i bil, har jeg tenkt. Eller at jeg snart er fremme på jobb lenger ned mot sentrum i Oslo.

Helsfyr og jeg har hatt et distansert og avmålt forhold. For å si det forsiktig.

Lørdag kjørte jeg med T-banen til Helsfyr. Gikk av under jorden. Ruslet opp til jordens overflate gjennom en T-banetunnel. Satte retningen mot Valle og et fotballstadion som skal revitalisere hele området.

Og for første gang på disse trakter kjente jeg en forventning til noe.

Til da Vålerenga kom hjem etter utlendighet på Bislett- og Ullevaal stadion.

Og slik ble vårt møte på VIFs hjemmebane.

Les også

Vålerenga åpnet ny stadion med seier og tilskuerrekord

Tilgjengelighet: 4

Å rusle fra Helsfyr T-banestasjon til du står på trappen foran Vålerengas 760 millionerkroner-arena, tar deg knappe 6–7 minutter. Men det forutsetter at du vet sånn noenlunde hvor du skal. Ikke et eneste skilt markerer veien til Vålerengas nyåpne hjemmebane. Hverken for busspassasjerer som går av på Helsfyr, for T-banepassasjerer eller for den saks skyld ankommende bilister. Men heldigvis hadde jeg vært på en a-ha-konsert i Vallhall for drøyt 15 år siden. Og det nye stadionet ligger som en åpenbaring inntil både Strømsveien og Ringveien.

Allerede etter noen minutters kort gange fikk jeg øye på stadiontaket mellom nærings- og boligbebyggelse.

Parkering: 2

Jeg skal komme med et velmenende råd her og nå. La bilen din stå hjemme hvis du skal hit. I hvert fall søndag der 17.000 mennesker er ventet til Vålerenga-Sarpsborg 08.

Ved å være tidlig ute i bil kan du muligens spore opp en P-plass hvis du er heldig. I området Vallhall, langs veien Innspurten frem til arenaen og på en parkeringstomt rett ved, kan du få et lykketreff. Men plassen vil koste deg parkeringsavgift, eller i verste fall en parkeringsbot. Alt ettersom hvor desperat du blir.

For det er greit å huske.

Selv om Vålerengas inviterer til stadionfest denne helgen, så graves det og bygges det i området rundt. Mye er fortsatt på vei mot noe.

Les også

1,3 milliarder brukes på å gjenreise Vålerenga. Men pengene forplikter langt utenfor toppidretten.

Puben: 6

Klanens gastropub Øst er tilknyttet selve stadionbygget. 80 plasser innendørs, 120 plasser utendørs og på kampdager utvides puben ytterligere på fansone-plassen foran stadionportene.

Interiørmessig er den tro mot sitt opphav – les engelske fotballpuber. På veggene er det storskjermer med fotballkamper. I kranene renner norsk og utenlandsk brygg, nei, du får ikke Hansa eller Dahls her, og på tallerken får du kjøpt kaloritunge burgere som du aldri vil finne i en Grete Roede-oppskrift.

Stemningen her er så god at du kan få problemer med å bryte opp og rekke kampstart.

Lørdag, drøye to timer før åpningskampen lørdag mellom Vålerenga og Kolbotn (2–0), var det stappfullt her. Og kjønnskvoteringen var som en Stoke-kamp på 70-tallet.

Det vil si menn, veldig mange menn.

Kiosk: 5

Husker noen pølsene på Bislett? Da Vålerenga spilte sine hjemmekamper i «Lekegrinda» på 70- og 80-tallet? Brennsterk sennep og pølse servert i et enkelt papir, var verdt inngangsbilletten alene. Mulig er det kun for nostalgikerne i dag, men mange kan kjenne på smaken fortsatt.

I dag er tilbudet uendelig mye større. Fortsatt får du pølser – kanskje også i papir – men i tillegg står paella, snacks, sjokolade og ikke minst svele på menyen. Den kraftige pannekaken skapte lang kø foran den ene kiosken.

Toalett: 6

Rent, pent og pyntelig på åpningsdagen - selvfølgelig - og mange nok til at køene glimret med sitt fravær. Den store testen skjer imidlertid søndag når stadionet er fullsatt.

Stadionet (utenfra): 5

Vålerengas nye stadion er ikke et arkitektonisk mesterverk med fliser, spektakulær lyssetting eller utseende som en luftpute – ala Allianz Arena i München.

Vålerengas nye stadion kan minne litt om den i Fredrikstad (kapasitet 13.300 tilskuere), selv om VIFs nyskapning er større (nesten 18.000).

Det et lett å finne frem til «din» inngang når du først har billetten i hånden, men vær OBS. Som på flyplassene finner du ingen «gate» med nummer 13, men inngang 12 og 14.

I går hadde klubben en eneste nøkkel til å låse opp portene. Det medførte forsinkelser i innslippet av publikum (3541 – ny tilskuerrekord i Toppserien). I dag har de kopierte opp flere nøkler når et rekordstort publikum rykker inn.
Hvis ikke vil det bli publikumskaos.

Stadionet (innefra): 6

Selv om lyden kan forsvinne ut gjennom «hullene» i tribunelangsidene og kortsidene, virker stadionet kompakt. Da Klanen og resten av publikumet skrudde opp stemmevolumet i går etter Vålerengas-jentenes to-scoringer og seier, var Ullevaal stadion glemt for alltid. Lydnivået fylte hele arenaen. Søndag mot Sarpsborg 08, vil trøkket garantert bli helt enormt.

Høyttalerlyden og musikken gjorde også sitt til at stemningen ble veldig god.

Og fargene på stolradene var neppe tilfeldig valgt. Rødt og blått som klubbfargene.

Etter kampen ruslet jeg bort til Helsfyr T-banestasjon. Jeg husker alle de gangen jeg kjørte forbi her sammen med faren min i en Opel Kadett Caravan. Vi skulle se Vålerenga spille fotballkamper på Bislett stadion. Eksperter mener identiteten til klubben ble skapt i løpet av de 55 sesongene klubben spilte der. Og som forsvant litt med alle årene på Ullevaal stadion fra 1999 og frem til i dag.

Ikke vet jeg.

Annet enn at klubben lørdag var tilbake

I Vålerenga-land.

Med en stadionstemning som fikk meg til å glemme småtabbene på premièredagen.

Totalinntrykk: 5

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Kjetil Rekdal tar et kraftig oppgjør med utviklingen i norsk fotball: