«Hold deg saklig, Hilmarsen!»

– En fotballspiller er tydeligvis fritt vilt for usakligheter og verbale sleivspark, selv for de mest fremtredende politikerne, skriver Tom Høgli i dette debattinnlegget.

Denne artikkelen er over fem år gammel

DEBATTINNLEGG: Jeg blir av og til spurt, fra ulike hold, hvorfor så få fotballspillere deltar i det offentlige ordskiftet. Jeg har egentlig aldri hatt noe godt svar på det.

Jeg pleier å svare at det må være opp til hver enkelt å avgjøre, men personlig synes jeg det er viktig at vi idrettsutøvere bidrar i samfunnsdebatten. Det jeg uansett kan si med sikkerhet, er at det er langt flere samfunnsengasjerte og reflekterte fotballspillere i en garderobe enn hva mange tror.

Kanskje ga tidligere byrådsleder, Øyvind Hilmarsen, et presist svar på hvorfor så få fotballspillere velger å ytre seg? Når man leser hans kronikk, «Tonedøve fotballproffer på Alfheim», er det kanskje til å forstå forsiktigheten blant fotballspillere.

En fotballspiller er tydeligvis fritt vilt for usakligheter og verbale sleivspark, selv for de mest fremtredende politikerne. For noen dager siden, valgte Morten Gamst Pedersen å komme med egne refleksjoner, basert på egne erfaringer og tanker, omkring TILs fremtid.

Han tenkte høyt og mente fremtiden kanskje lå i en ny arena. Artikkelen fikk også godt frem at TIL, her representert ved administrerende direktør Stig Arne Engen, jobber aktivt for å utvikle Alfheim stadion videre. TIL har ingen planer om noen ny stadion.

Dette var altså noen synspunkter Gamst presenterte alene og for egen regning, og han fikk støtte fra Per Mathias Høgmo. Hilmarsen er uenig i disse tankene. Helt fair. Jeg er også sterkt tvilende til at en ny arena er veien å gå på dette tidspunktet. Jeg synes Gamsts tanker er spennende, men slik situasjonen er nå er mulighetene mange på dagens Alfheim.

Hilmarsen burde skrevet sine motargumenter og thats it! Det kunne vært opptakten til en spennende debatt! Tydeligvis hadde Hilmarsen mer på hjertet, og bestemte seg for å sette skapet ordentlig på plass.

I en tone som minner om sviktende argumenter, og hvem tror denne Gamst Pedersen at han er som gjør at han kan uttale seg om sin egen arbeidsplass, tyr Hilmarsen til et par ordentlige tofotstaklinger for å nedsable motstanderen ordentlig. Hilmarsen rører godt rundt i godteposen og henter opp det klassiske stigmaet, «fotballspillere og brylkrem».

Gamst ønsker seg tydeligvis en innendørs arena slik at ikke hårsveisen ødelegges utendørs. Hvorfor tok ikke Hilmarsen også med PlayStation på storskjerm i samme slengen, så hadde det vært enda mer tyngde bak stigmaet? Som om ikke dette var nok, Gamst og Høgmo er «snart avdanket»!

Gamst er altså 36 år, assistkonge i Eliteserien og erfaring som ingen andre i landsdelen. Høgmo har nettopp hatt den øverste fotballjobben i landet og sitter for øyeblikket og skriver på en doktorgrad. Disse er altså, i Hilmarsens øyne, avdanket.

To spørsmål popper dermed opp i mitt hode: 1. Hva er Hilmarsens definisjon på avdanket? 2. Hva har meningsmotstanderes alder med saken å gjøre? Mener Hilmarsen at så lenge motdebattantene jobber innenfor fotballen, så er det ok å bruke slike karakteristikker?

Hvis ikke, hvem mener Hilmarsen er avdanket blant hans meningsmotstandere i Tromsø-politikken? Noen må det være når en 36-åring og en doktorgradsstudent kvalifiserer til å komme under Hilmarsens lemfeldige begrepsparaply. Er dette vanlig omgangstone i de offentlige debatter i kommunestyret?

I så fall er det oppsiktsvekkende dersom ordfører Røymo sier ok til at jeg går på talerstolen og bryter ut stigmatiske slengbemerkninger i grenselandet til mobbing av typen: «Ordfører, hadde representant X fra partiet Y brukt mindre tid på å sette opp håret og heller brukt mer tid til å sette seg inn i saken, så hadde dette blitt bra».

Eller: «ordfører, nå er representant y avdanket, så jeg mener at personens parti bør skyte ned personens meninger på en presis måte». Hadde dette vært god debattskikk i dagens kommunestyre? Jeg tviler. Jeg tror ikke Tromsøs politikere debatterer mot hverandre på denne måten. De har respekt for hverandres ulike meninger.

Hilmarsen har helt rett i at TUIL er en fantastisk klubb, som leverer med begrensede midler. Det er også rett at klubben drives av hedersmenn. Resten kunne han spart seg for. Vi fotballspillere skal tåle kritikk. Det opplever vi hele tiden, og det er en del av gamet.

Men også vi ønsker å bli kritisert på en saklig måte. Jeg skal ha kritikk for dårlige prestasjoner på banen, og jeg skal ha motstandere i samfunnsmessige ytringer. Men også vi burde være skånet for å få redusert legitimiteten på våre ytringer, på bakgrunn av profesjon, hårsveis og alder. Jeg håper ikke det er slik Tromsøs politikere diskuterer sak med sine medborgere. I så fall kommer jeg nok også til å holde meg unna den slags når jeg snart flytter tilbake til byen.

Da slipper politikerne å diskutere med oss og heller konsentrere seg med å forsøke å bli enig om for eksempel Stakkevolveien, eiendomsskatt og bompengene.

Jeg imøteser flere innsigelser, kommentarer og ytringer fra Hilmarsen. Både om TIL, spillerne, trenerne og klubbens prioriteringer. Jeg har stor respekt for Øyvind Hilmarsen, og jeg synes den byrådsmodellen han var med å innføre i Tromsø var spennende.

Men jeg forventer at motargumenter blir fremført i en saklighet og tone som innbyr til debatt. Ikke skittkasting, stigma og nedrighet.