Som yngre var det søsteren Sanna som var best i mål. Hva skjedde egentlig?

Tvillingene ville begge stå i målet som yngre. Det endte med at «den dårligste» fortsatte. Hun skulle komme til å bli den beste.

Publisert:

Sanna Solberg-Isaksen (t.h.) startet som søster Silje i mål. Godt at de slapp å konkurrere om samme plassen på landslaget. I VM har de begge viktige roller. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Mette Bugge
Aftenposten

KUMAMOTO. Historien om Silje Solberg og Sanna Solberg-Isaksen handler om tilfeldigheter. For da de startet med håndball i klubben Jar i Bærum som åtteåringer, syntes begge det var ekstra gøy å få stå bakerst.

Søstrene og lagvenninnen Mia Haave, som senere gikk til friidrett, byttet i starten på være keepere for det røde laget.

– Alle tre var gode, og de som ikke var målvakter i en kamp, ble benyttet som bakspillere. Det var kamputviklingen som avgjorde hvem som ble benyttet i mål, forteller pappa Stein Erik Solberg.

Han legger til:

– Sanna var best i mål på den tiden.

Eneggede tvillinger som begge startet i målet. Silje Solberg (f.v.) og Sanna Solberg-Isaksen. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

De byttet på å stå i mål inntil de måtte velge i syvendeklasse. Etter hvert syntes Sanna det var mer gøy å spille ving enn å stå i mål eller spille bak på banen. Hun ble ikke lei seg over at Silje tok den plassen aller bakerst. Det var selvvalgt for hennes del.

– Jeg må vel innrømme at jeg ikke husker hva som var årsaken den gangen. Det må ha vært tilfeldigheter, ler Solberg-Isaksen.

Mamma Louise, som er svensk, og pappa Stein Erik Solberg, husker at tvillingene fulgte i håndballsporene til storesøster Line (i dag 35 år) i Jar.

Som barn i den alderen var de alltid ute på banen og lekte med ball i både i pauser og på timeouter på kamper.

De ser for seg to jenter som helt fra de var små var veldig aktive med skiturer og turer i skog og fjell med familien. De var sammensveiset, og sluttet som eksempel på friidretten fordi de ikke kom i samme gruppe.

Jar-cup i håndball, klubben der søstrene startet karrieren. Sanna er nummer fire (f.v.) på midtraden. Silje nummer seks (f.v.) på øverste rad. Foto: Privat

Ville videre – byttet klubb

For de to landslagsspillerne oppvokst på Stabekk, var Jar et godt utgangspunkt, med mange gode klassevenninner på laget. Den videre ferden for de to søstrene som var innom både friidrett og fotball, gikk via bytte til ny klubb som 13-åringer. Bærumsklubben Helset satset, også i et samarbeid med Asker og Stabæk.

I tiden der ble det NM-finale som junior i Spektrum, der Silje var en av de yngste på sølvlaget. Sanna var igjen i Göteborg første gang bæringene tok seg så langt som juniorer. Hun spilte finale i Norden Cup. Neste gang, da det ble gull i juniorklassen, var begge der.

Silje ble tatt ut til J16-landslaget i 2006. Det var European Open i Göteborg og finalen var mot Spania. Der kom hun og storskytter Nora Mørk på All star-laget. Sanna ble trist. Hun kom ikke med.

– Hun gjorde det neste gang, og da var alt bra, forteller pappa.

På pressemøte på spillernes hotell lørdag, var det mange som ville intervjue Silje Solberg og Sanna Solberg-Isaksen. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Alene med keeper på en kontring. Da får Sanna Solberg-Isaksen som regel mål. Mot Cuba scoret hun syv mål på ni forsøk. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Ble oppdaget av sjefen

«Silje er en målvakt for fremtiden», sa landslagstrener Thorir Hergeirsson allerede da hun var tenåring. I 2014 uttalte han følgende: «Silje Solberg er en av de mest lovende unge keeperne som finnes.»

Men de måtte gå gradene, fra junior til ungdom og deretter rekruttlandslaget. Snart var begge innenfor i det største selskapet.

Men karrierer går sjelden bare oppover. Skjønt da hun måtte overta underveis i EM i 2004 for førstemålvakt Kari Aalvik Grimsbø, som fikk en meniskskade etter en pangåpning, var ikke overskriftene gode. Det ble varslet om nedtur.

Solberg svarte med å komme på All star-laget da Norge tok gull.

Siden har målvakten fått oppleve at hun ikke kom med til OL i Rio, eller i første omgang ble valgt ut til forrige VM i Tyskland. Siste gang endte det med at hun ble hentet inn på slutten, og fikk stå litt i finalen mot Frankrike. Der ble det sølv.

«Den tar jeg». Silje Solberg gjør seg stor i målet. Da er det ikke så lett å score for slovenere. Foto: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN

Begge dro ut i verden

Underveis i en håndballkarriere må det foretas mange valg. Etter åtte sesonger i Stabæk tok duoen hver sin vei.

Sanna gikk til Larvik, søsteren til danske Tvis Holstebro, deretter til fransk og ungarsk håndball. Sanna Solberg-Isaksen fant seg til rette i Danmark, hos danske Esbjerg.

Nå blir Silje Solberg koblet til storlaget Györ, fordi deres keeper Kari Aalvik Grimsbø drar hjem til sommeren. Et VM er ikke stedet for å bestemme det. Først må hun uansett fullføre sesongen for laget som Tor Odvar Moen trener.

I dag vet vi at Silje Solberg blir regnet for en av verdens beste målvakter. Sanna Solberg-Isaksen er landslagets mest spenstige kantspiller. Hun holder et høyt tempo, snapper kontringsballene med én hånd fra søsteren, og får som regel uttelling.

Begge har spilt alle de fire kampene i VM hittil, de har ristet av seg tapet mot Nederland, og gleder seg til å slå danskene søndag. For det er målet for et lag som vil vise hva som bor i dem når de møter motgang.

I VM har Silje hatt mange praktredninger, mens søster Sanna har vist hvilke ferdigheter hun også har i forsvaret. Der spiller hun toer, eller ligger foran i 5–1. hun er fotrapp og smart.

Under et pressemøte i Kumamoto lørdag, fortalte Thorir Hergeirsson at han tok selvkritikk. Han burde ha satt Silje Solberg inn igjen på slutten, i oppgjøret mot Nederland, etter å ha plassert henne på benken.

Mot Danmark er det ingen tvil om at søstrene får sjansen igjen. De har sjefens tillit.

Forøvrig tapte Sør Korea for Serbia 33–36 søndag. Sør Korea er i Norges pulje. Tyskland vant 23–25 over Nederland.

Norge-Danmark kl. 12.30 søndag.

Publisert: