Selvfølgelig skal Brann-spillerne ned i lønn

BLOGG: Marcus Pedersen kan være et mørkt eksempel på hvor galt det kan bære av sted, skriver Doddo.

Publisert: Publisert:

Marcus Pedersen klarte aldri å berge Brann i fjor. Laget rykket ned etter playoff-tap for Mjøndalen. Foto: NTB scanpix

  • Doddo
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Doddo blogger om Brann. Foto: Vegar Valde

Tiden er overmoden for å ta grep. Brann kan ikke late som om de har penger i banken, og de kan ikke late som om de er en toppklubb. Langsiktig gjeld, store utgifter og synkende inntekter, det er det som er realiteten, og de åpenbare realitetene har omsider innhentet Brann.

Les også

Branns nye makslønn: 75.000 i måneden

Ledelsen skal ha honnør for at de tar grep. Selvfølgelig skal spillerne ned i lønn. Når utgiftene er langt høyrere enn inntektene, sier det seg selv at utgiftene må ned, og den største utgiftsposten i Brann heter lønn.

At Brann-spillernes lønninger, sett i Obos-liga sammenheng, er svimlende, utenomjordiske og fullstendig ute av alle proporsjoner, vet vi. Men selv for en middel eliteserieklubb ville de vært spesielt høye.

Som vi bittert har erfart er heller ikke høye lønninger noen garanti for suksess.

Selv om Demidov, Huseklepp og Marcus Pedersen i fjor hadde en samlet inntekt på cirka 9 millioner kroner, så rykket Brann ned. Trond Mohns lommebok ble en sovepute for Branns daværende ledelse.

Da de kjøpte nye spillere, glemte de å sjekke hva den enkelte spilleren faktisk kunne tilby, om de var skadefri, motiverte og godt trente.

Les også

Lønnstaket vil hemme Brann

Marcus Pedersen kan være et mørkt eksempel på hvor galt det kan bære av sted. Han hadde et tilbud fra topplaget Molde, men valgte å gå der de tilbød høyest lønning – til Brann. Det var altså ikke et ønske om å vinne en tittel, en spesiell tilknytning til klubb eller trener som avgjorde valget hans. Det var pengene og bare de som dro østlendingen vestover. Når høy årsinntekt blir motivasjonsfaktor nummer én, så er hele fundamentet for å utvikle seg og oppnå suksess feil.

Når Brann ikke kan kjøpe den neste hjemvendte proffen som kommer rekende på en sprukken fjøl, tvinger det dem til å være smartere, til å bli mer kvalitetsbevisste og, ikke minst, til å utvikle egne spillere.

Det siste har Brann allerede blitt dyktige på, og derfor skal vi ikke bekymre oss for mye for fremtiden. Tvert imot kan vi gå inn i en æra der vi virkelig blir stolte over klubben. Det de oppnår i tiden fremover skal være bygget på seriøst og hardt arbeid, ikke et tilfeldig bekjentskap med en veldig rik og veldig snill mann.

Få med deg siste utgave av Ballspark-podcasten

Brann står i fare for å miste noen spillere, men det er ingen krise. Alle i dagens Brann-stall er erstattelige. Det er ingen av dem som er i landslagsklasse og det er ingen av dem som har prestert på et høyt nivå over lang tid.

Brann har uansett noen å tilby nye spillere som jeg tror kan være vel så forlokkende som ekstremlønninger, nemlig et dedikert publikum, en intim stadion og en unik atmosfære. Drømmen om å spille for Brann lever nok hos svært mange, også etter den nye lønnsmodellen.

Publisert:

Les også

  1. - Barmen begynner å bli en kultfigur

  2. Brann-børsen: «Han var like god som han var dårlig»

  1. Fotball
  2. Sportsblogger
  3. SK Brann