Vålerenga-ikonet «Henger’n»: – Sjelen i klubben er borte. Og den er ikke lett å få tilbake.
Terje «Henger’n» Hellerud (77) har vært Vålerenga-gutt hele livet. Med ny stadion på Valle og en ny start, ser han endelig lyst på fremtiden.
VALLE: Etter 104 år på leiemarkedet åpner i helgen Vålerengas nye stadion på Valle. Det hadde «Henger’n» aldri trodd han skulle få oppleve. Men er anlegget til 700 millioner synonymt med sportslig suksess?
– Det var Bislett som var lekegrinden vår, vet du. Noen ny stadion var det aldri snakk om. Det hadde vel med penger å gjøre. Jeg husker at vi i 1963 hadde én million kroner i bruttoinntekt. Det var mye penger den gangen. I dag er det ingenting, sier Hellerud og smiler.
Vi sitter utenfor Vålerengas nye garderobeanlegg på stadion på Valle. Hellerud har vist Aftenposten rundt på arenaen som ligger på tomten klubben fikk av kommunen for én krone.
Fått med deg denne? Dette er ekspertenes råd til et Fotball-Norge i krise: – Vi må gjøre to ting
Det vil si – en stor omvisning blir det ikke. For «Henger’n» har ikke helt oversikt. Det er stort, nytt og uvant for en som har holdt hus i Vallhall og på Ullevaal de siste årene.
Men han tar oss med rundt der vi finner veien. Et uhell hjemme førte til gipsing av høyre arm, krykke bruker han for å avlaste den ene hoften, i tillegg lugger det litt i ryggen. Men «Henger’n» er proppfull av liv og gamle historier.
Og tanker og meninger.
Fotball, ishockey, håndball og bandy
– Se å varme opp skikkelig nå, da, smeller det fra «Henger’n» idet et par av Ronny Deilas ferdigtrente spillere kommer søkkvåte inn i garderoben.
77-åringen humrer. Spillerne tok ikke spøken.
– Det var noe helt annet å drive med idrett på den tiden jeg holdt på – sammenlignet med i dag. Det var gleden som drev oss, vi var kamerater hele gjengen. Først jobb fra syv om morgenen til fire på ettermiddagen, så var det trening. Det var ikke snakk om noe annet. Det var først på 1980-tallet at pengene kom og det ble mer profesjonelt, sier Hellerud, som anslår at han tjente 2500 kroner som Vålerenga-spiller i 1963.
Han debuterte på Vålerengas A-lag i fotball allerede i 1957. For gutten fra Jordalgata 5 handlet alt om Vålerenga. I tillegg til fotball spilte han ishockey på VIFs hockeylag. Der debuterte han som 14-åring i 1954. Han minnes at han fikk landskamper i ishockey før offisielle kamper for VIF fordi han var for ung.
I tillegg ble det håndball for Fredensborg og bandy i Tåsen. Idrett var hele livet.
Men det er i Vålerenga han hører hjemme. Og han har hatt orkesterplass til en klubb i stadig endring.
– På sommeren kunne vi stå på et gatehjørne i Jordalgata og snakke fotball til nærmere midnatt. Vi kunne være 40–50 stykker. Og da pølsebua stengte, kunne vi stikke bort på Jordal og spille fotball til to-tre på natten.
– Hvordan endret klubben seg i løpet av disse årene?
– Vi var jo hovedsakelig Vålerenga-gutter. På hockeylaget var vi for eksempel seks-syv stykker fra samme gate som spilte på samme lag. Pengene kom inn i fotballen først på 1980-tallet. Da begynte man å kjøpe spillere fra mange kanter, det ble mer profesjonelt og gleden forsvant litt. Mens vi satt igjen på brakka og diskuterte, dro spillerne hver til sitt. På den måten merket vi at det skjedde en endring.
– Det har vært litt for kjekke og skikkelige gutter her de siste årene. Det kan man ikke være i to ganger 45 minutter. Det har jeg gitt dem beskjed om, også. Og det får jeg lov til av trener Deila.
– Hva skjedde med Vålerenga-sjelen i løpet av årene? Er den fortsatt her?
– Nei, det er den ikke. Sjelen er borte, og den er ikke lett å få tilbake. Sjelen ligger i den gamle gjengen av tidligere spillere som møtes her hver tirsdag og snakker om gamle dager. Og så sjelen i den i garderoben på Jordal Amfi (klubbens hockeyhall fra 1952 som nå er revet for å bygges opp på nytt, red.anm.). Der handlet alt om gull. Alle visste hva som krevdes. I fotballen har det nok vært litt for lett å komme med og tjene seg gode penger. Det å komme til Vålerenga har vært stas, hilse på Klanen, men ikke være fullt så opptatt av å prestere godt nok på banen, sier den frittalende 77-åringen.
– Men både Ronny Deila og Erik Espeseth (daglig leder, red.anm.) er veldig opptatt av sjelen vår, det setter vi pris på. Og nå skal vi få tilbake hele østkanten av Oslo. Vi får en ny start her nå, det er profesjonelle trenere ned i barnefotballen og jeg synes fremtiden ser lys ut. Det som har vært, er historie. Nå starter vi på nytt. Det er det alt handler om, sier Hellerud.
Han spilte sin siste fotballkamp i 1977 og har senere hatt ulike verv. I dag er han med oppe på kontoret og folk kommer stadig innom for å slå av en prat.
– Nå er jeg snart 80 år. Hva skal jeg finne på da? Uten Vålerenga hadde jeg antagelig gått til grunne. Jeg kunne sittet på Tveitasenteret og snakke om sykdom, men da blir man fort gammel. I stedet kan jeg sitte her og fleipe og bruke kjeften. Da holder man humøret oppe. Det er viktig.
Flau fortid
Da Aftenposten var på besøk på Valle tidligere denne uken, var det hektisk virksomhet på anlegget. Både på uteområdet og inne i stadionkroppen. Det ble inspisert av fagfolk, testet, ryddet og fikset. Over alt var det folk.
Alt for at ting skal skinne og fungere 100 prosent til helgen. I det hele tatt en ganske annen virkelighet enn i gamle dager.
– Da hadde vi utendørsdusj på Valle Hovin som vi brukte etter trening og kamper. Fasilitetene var så som så. Det var enkle saker.
Vålerenga de siste årene har stort sett vært preget av økonomiske utfordringer og et uforløst, sportslig potensial. «Henger’n» har ikke noe sans for den økonomiske biten av fotballen.
– Pengene råder, dessverre. Det gjelder hele samfunnet vårt. Alt baseres på penger, og jeg tror det har ødelagt endel. Men vi må se fremover. Økonomien kommer vi ikke utenom, men vi har klart å sette ned foten. Det stilles større krav og er sunnere her i dag enn før. Det var en periode da pengene gled ut og ingen hadde styring på noe. Men de som styrer både klubb og stadion i dag har kontroll. Men kan bli flau når man tenker på hvordan det har vært her. Folk har gått høyt ut og stukket av når det har gått dårlig, sier «Henger’n».
– Er det mulig for Vålerenga å bli en stabil toppklubb igjen på sikt, tror du?
– Det er fullt mulig.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor Kjetil Rekdal tar et kraftig oppgjør med norsk fotball:
