«Trond Mohns gavmildhet har blitt en sovepute for Brann. Han har skjemt dem bort.»

Brann har godt av en Mohn-pause.

Publisert: Publisert:

Trond Mohn har pøst inn mer enn 130 millioner kroner i Brann siden 2004. I fjor ga han ingen gave til Brann. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

  • Anders Pamer

Det har handlet om kjærlighet når Trond Mohn i mer enn 15 år har pumpet inn penger i Brann. Kjærlighet til Brann, kjærlighet til Bergen, også, men kanskje først og fremst en kjærlighet til breddeidretten. Brann er ikke en del av denne bevegelsen, men fungerer som et slags forbilde. Fortsatt er det mange unge spillere, foreløpig kun gutter, som vokser opp med en ambisjon og et håp om å være kamelen som kommer gjennom Branns nåløye.

I fjor fikk ikke Brann noen gave. Det er neppe dramatikk bak det. Leder Vibeke Johannesen sier klubben ikke har spurt om penger.

Mange som har vært på kontoret til Mohn forteller at det slett ikke alltid er nødvendig å spørre rett ut.

Ofte er det Mohn som spør. Hvordan han kan hjelpe.

Eller man kan legge frem planer og prosjekter. Da er det ofte lett å merke på Mohn om han tenner på ideene eller om han er avventende.

Vibeke Johannesen sier Brann ikke spurte om penger fra Trond Mohn i fjor. De fikk heller ingen gave, for første gang på minst 15 år. Foto: Ørjan Deisz

Som rimelig er. Det er hans penger. Han velger selv.

Brann har uansett godt av at Mohns pumpe tar en pause. Raushet og gavmildhet har det med å skape bortskjemte mottakere. Det er min bestemte oppfatning at Mohn i mange år – også før dagens Stadion-regime overtok kontrollen – har skjemt Brann bort. Han har garantert for lån. Han har reddet dem fra konkurs. Han har kjøpt spillere.

Han har dekket opp for underskudd.

Anders Pamer, kommentator i Bergens Tidende.

Men bidragene har også bidratt til å kamuflere og sminke virkeligheten for Brann. Kun sporadisk har klubben i løpet av de siste 20 årene tatt inn over seg virkeligheten med å drive en norsk fotballklubb: Skal man bygge en stabil toppklubb, må man utvikle og selge spillere. Eller bli best, slik at man får penger gjennom deltakelse i europacup.

Det finnes ingen annen vei.

For å klare dette, behøves kompetanse og vilje. Kunnskap, slik at man kan kjøpe og utvikle de riktige spillerne. Vilje til å bli best på det som er gratis. Trene best. Lære best. Spille best.

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det, og uten Mohns gavestrøm er Brann nødt til å tenke annerledes. De må kjøpe billig og selge dyrt, de må trene hardere og bedre enn konkurrentene og de må utvikle egne, lokale talenter.

Daouda Bamba var Branns siste kjøp som ble finansiert av Trond Mohn. Foto: Tor Høvik

Fortsatt har de et eventyrlig grunnlag for suksess. Brann omsluttes av en oppmerksomhet nesten alle andre norske klubber kan drømme om. De har store salgsinntekter, en flott og moderne arena og en hel region i ryggen.

Det er ikke synd på Brann.

Det gjenstår dessuten å se om Mohn har sluttet med å gi presanger til Brann. Personlig tror jeg ikke det. Men en pause har ikke sportsklubben det minste vondt av. Tvert imot, det kan vise seg å bli hans viktigste gave til Brann.

For nå blir det svært synlig hvordan Brann utnytter sine ressurser og hvordan de skaper verdi. Det vil bli stilt større krav til riktige beslutninger og god planlegging. Større krav til kunnskap og kompetanse. Spesielt på områder som spillerutvikling og kjøp og salg av spillere.

Etter 15 år på soveputen, er det på tide å våkne. Så får heller gavene komme når Brann minst venter dem. Hvis Trond Mohn føler for det. Når han føler for det.

Mohns kjærlighet har neppe forvitret. Men det er godt for Brann å stå på egne ben og å klare seg med mindre. Kanskje er det nettopp det som er kjærlighet. For akkurat i dette tilfellet kan det hjelpe Brann mye å ikke hjelpe.

Publisert:

Les også

  1. Ballspark: Han er Branns nye profil

  2. «Kan løsningen på Branns stopperknipe være norsk fotballs beste og verste spiller?»

  3. «Verken Åsane-tapet eller festen i Sverige gir svaret på hvor Brann står»

  4. «Klubben Øygarden går det fint med. Fotballaget er det verre med.»

  1. Trond Mohn
  2. SK Brann
  3. Anders Pamer