Én OL-kommentator er i særklasse

KOMMENTAR: Uansett hva de sier og gjør, vil dagens kommentatorer aldri få samme status.

Bjørge Lillelien var både kommentator og intervjuer. Her er det Pål Tyldum som intervjues etter femmila i Holmenkollen.
  • Bertil Valderhaug
    Bertil Valderhaug
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

Denne kommentaren ble skrevet i forbindelse med forrige vinter-OL.

Dere er uheldige dere som aldri fikk høre Bjørge Lillelien (1927–1987) sprudle i en herlig miks av kunnskap og fortellerglede.

Det var han som mente at Eric Heiden, den femdobbelte gullvinneren i Lake Placid-OL, var det beste som hadde skjedd isen siden Scotch Whisky.

Stemmen som 15 år etter sin død fikk prisen «beste prestasjon av en kommentator noensinne».

Ordkunstneren som fristet mange av oss til å skru av lyden på TV for å lytte på radioen.

NRK Radisportens mann som dagen etter sin død fikk tittelen «Brølet har stilnet» på VGs førsteside.

Rå tiltrekningskraft

De er gode, veltalende og kunnskapsrike. Men NRKs Jann Post, TV2s Christian Paasche, Eurosports Asbjørn Myhre og alle andre flinke kommentatorer får ha meg unnskyldt:

Bjørge Lillelien (1927–1987) satte en standard for sportskommentering og fikk en status som nåtidens OL-kommentatorer ikke vil oppnå, nesten uansett hva de sier og gjør.

Først og fremst fordi dagens moderne medieverden er noe ganske annet enn da Lillelien reiste verden rundt med sitt headset og brølte hjem siste nytt til norske radiolyttere. Annerledes enn da Arne Scheie, Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike regjerte på NRK TV også.

Nå er det så mange kanaler, så bredt spekter av ulike idretter og så mange forskjellige kommentatorer at en profil ikke greier å oppnå samme status og tiltrekningskraft. Nesten uansett hva han eller hun måtte melde, nesten uansett hvor flinke de er.

Lilleliens livlige radioprat i 30 år fra 1957 var i god tid før alle sportsinteresserte kunne følge ethvert stavtak fra mange ulike kameravinkler.

Bjørge Lillelien, tidligere kommentator i NRK.

Lenge før hver en situasjon ble analysert direkte av kyndige og innsiktsfulle fagpersoner på TV, radio og nett, samt selvutnevnte eksperter i sosiale medier.

Av med TV - på med radio

I dag er vi bare et tastetrykk unna å bli overforet av sakligheter, noen ganger usakligheter og annet som måtte være av interesse for å få det beste ut av medieopplevelsen.

Vel og bra det, men for meg som vokste opp med en særdeles sportsinteressert pappa som konsekvent skrudde av lyden på TV for å høre på Lillelien, blir han i Champions League og alle andre noen hakk under.

Lillelien hadde en egen evne til å samle folket foran radioen. Vi ville høre på formidlerkunst, glød, entusiasme og kunnskap i skjønn forening. Vi storkoste oss. Det var omtrent like underholdende å høre på ham som å følge med på selve konkurransen.

«Vi er best i verden»

Bjørge Lillelien bød alltid på noe ekstra, og var for meg bildet på OL, VM og store fotballkamper. Ingen greide på så fortryllende vis å ta vare på øyeblikkets magi og formidle det så presist, muntert og så treffende kritisk når det var nødvendig som orakelet fra Røyken.

Nettopp derfor er hans tirade etter at Norge slo England 2–1 på Ullevaal i 1981 av avisen The Observer kåret til tidenes prestasjon av en kommentator. «Vi er best i verden.... Your boys took a hell of a beating» er klassikeren over alle klassikere.

Men Lillelien hadde også noen andre kommentarer som lever inn i evigheten. 34 år etter hans bortgang minnes jeg fortsatt «Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe». Den kommentaren ble servert lytterne da Ivar Formo gikk inn til OL-gull på femmila i 1976-OL.

Om Discoverys langrennskommentator Asbjørn Myhre skulle melde noe lignende eller til og med enda morsommere under en langrennsøvelse i Beijing, vil nok sitatet fort bli glemt.

Fordi TV- og radiolegendenes tid ser ut til å være forbi.

Ikke alle nordmenn havner på førstesiden i den engelske tabloidavisen The Sun.
Publisert: