«Den nye Messi» tok et valg som overrasket alle. Et av fotballens største tabuer lå bak.

– Ingen vil snakke om det, sier barnestjernen ti år senere.

Bojan Krkić ble kalt «Den nye Messi». Her feirer han med nettopp Lionel Messi etter en scoring mot Espanyol i Copa del Rey-kvartfinalen i 2009.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det er telefonoppringningen alle fotballspillere drømmer om. Men da Spanias trenerlegende Luis Aragonés spurte om Bojan Krkić ville bli med til EM, kom 17-åringen med svaret som overrasket alle:

«Nei».

Så kom de kritiske avisoppslagene, mishagsytringene fra supportere. «Jeg trenger en ferie», forklarte Barcelona-kometen Krkić selv. Men han skjulte en hemmelighet.

Ti år senere snakker angriperen ut om angstproblemene i et intervju med The Guardian.

– Jeg droppet 2008-EM på grunn av angst, men vi sa at jeg skulle på ferie. Jeg ble tatt ut til Spanias kamp mot Frankrike, min landslagsdebut, men det ble sagt at jeg hadde gastroenteritt (en betennelse i mage/tarm, journ.anm.) i stedet for et angstanfall. Men ingen vil snakke om det. Fotballen er ikke interessert, sier Krkić (27), som i dag har overvunnet angsten.

Fotballstjernen får ros for åpenheten. Leder for idrettsutøvernes fagforbund NISO, Joachim Walltin, tror historien kan hjelpe andre.

– Sånn kan fotballen komme lenger. Alle tenker at spillerne på toppnivå skal takle hva som helst, men de er mennesker de også, sier Walltin til Aftenposten.

  • Er sjansen til å bli god i fotball i Oslo større om far kjører Tesla? Sjekk kartet som viser de store forskjellene her.

Tok Barcelona med storm

Krkić ante naturligvis ikke at Spania skulle ta gullet i 2008-EM. En fantastisk spansk generasjon fulgte opp med VM-gull i 2010 og et nytt EM-gull i 2012.

Det var en eventyrlig opptur. Det virket lenge som det var skrevet i stjernene at Krkić ville være en viktig del av den oppturen.

En augustdag i 1990 ble han født i den lille katalanske byen Linyola, rundt 150 kilometer fra Barcelona, til en serbisk far og spansk mor. Krkić scoret 900 mål for diverse Barcelona-lag i oppveksten.

20. oktober 2010, i en kamp mot Villarreal, scoret Bojan Krkic sitt første mål for Barcelonas A-lag. Her feirer Krkić scoringen, med lagkamerat Thierry Henry rett bak.

Han debuterte for Barcelonas førstelag i en kamp mot Osasuna i september 2007 – i en alder av 17 år og 19 dager. Dermed slo han rekorden til Lionel Messi. Krkić fikk merkelappen «Den nye Messi».

Krkić scoret 10 ligamål i debutsesongen – og hypen bare vokste og vokste.

– Det skjedde veldig fort. Fotballmessig gikk det bra, men ikke personlig. Jeg måtte leve med det, og folk sier karrièren min ikke har vært som forventet, forteller Krkić.

Les også

Rekdal foreslår drastiske endringer i Eliteserien

Bekymret for dagens tenåringer

Likevel har Krkić spilt for europeiske storheter som Roma, Milan og Ajax. Mange norske fotballfans kjenner ham kanskje best fra tiden i Stoke (2014–2017). Denne sesongen spilte han for Deportivo Alavés i La Liga.

Han føler fortsatt at mange ikke verdsetter det han har oppnådd. For forventningene var enorme – og tyngende. 27-åringen forteller at hodet hans «ble fylt opp til det sa stopp».

Bojan Krkic har spilt for flere store klubber. I Stoke viste han glimtvis høyt nivå. Her fører han ballen i duell med Manchester Citys David Silva under en Premier League-kamp i 2016.

Plutselig følte supertalentet seg kontant svimmel og kvalm. Derfor anså han det som umulig å reise til 2008-EM. Han fortalte om problemene for første gang i et intervju med Marca i 2016.

Nå kommer han også med et bredere budskap om samfunnsutviklingen. I The Guardian-intervjuet snakker han om «sjalusien», samt de sterke kreftene og meningene «man ikke kan stoppe».

– Du kan ikke la det påvirke deg, men det er ikke alltid lett. De av oss som er følsomme, som kan bli påvirket, trenger et godt skjold. Fotballspillere er veldig unge og utsatte. Selv spillere på U15-lag har Twitter og de får sikkert fornærmelser. Det er stygt, det besudler samfunnet og fotballen.

Rundt 4 av 10

27-åringen berømmes for det åpenhjertige intervjuet. Psykiske problemer er fortsatt et stort tabu i mange fotballmiljøer.

De siste årene har imidlertid stadig flere gitt et innblikk i hverdagen som fotballspiller på toppnivå og det enorme presset det medfører. I et stort intervju med Der Spiegel i mars fortalte Arsenal-stopper Per Mertesacker om triksene han lærte for å skjule de voldsomme nervene før kamper.

I en undersøkelse publisert av VG i 2017, svarte 43,3 prosent av 119 norske fotballspillere at de har slitt med angst og depresjoner.

I januar 2016 bestemte Jon Hodnemyr å avslutte fotballkarrièren etter to år i Start. Årsaken var presset. Her får han en klem av daværende lagkamerat Sean McDermott.

Tidligere Start-spiller Jon Hodnemyr er blant de få som har snakket ut om angsten.

– Jeg satt kvelden før kamp og håpet på å bli syk. Jeg gruet meg sånn, fortalte Hodnemyr i et intervju med Fædrelandsvennen i 2016, som du kan lese her.

I tillegg har Torstein Andersen Aase, som var et supertalent i Stabæk, åpnet opp om prestasjonsangsten som til slutt stjal nattesøvnen.

Les også

Her bjeffer Mourinho til Fjørtoft

– Snakk om liv eller død

Andersen Aase er blant rådgiverne idrettsutøvernes fagforbund NISO har knyttet til seg. I tillegg kan utøvere få psykologhjelp gjennom NISO.

– Det er ikke et kjempevolum på henvendelsene. Men i aller verste fall er det snakk om liv eller død. Det er et ekstremt viktig tilbud. Det er viktig at utøverne vet at de kan få hjelp og at de ikke er alene i verden om å kjenne på det, sier NISO-leder Walltin – som selv spilte for blant andre Tromsø, Vålerenga og Brann.

NISO-leder Joachim Walltin beskriver det som «ekstremt viktig» at fotballspillere som sliter psykisk får et tilbud om hjelp.

Walltin forteller videre at NISOs utgangspunkt er å hjelpe utøvere til å bearbeide de vonde følelsene, slik at de kan fortsette med idretten. Han erkjenner imidlertid at den beste løsningen for enkelte kan være å legge opp.

Fortsatt er terskelen høy for å fortelle lagkamerater at man sliter, men Walltin har merket en liten endring de siste årene.

– Da jeg var aktiv, var ikke dette et tema blant lagkamerater. Men nå er det satt på agendaen. Nå er det plutselig mer mulig å prate om. Spillerne må gjøre det av fri vilje, men de kan være forbilder – og gjøre det lettere for andre.

Publisert: