Warholm om mental uhelse: – Jeg er naiv når det gjelder dette

Karsten Warholm (26) har på grunn av sin nær enestående suksess ikke kjent på mental uhelse i toppidretten – som er kommet til overflaten i kjølvannet av covid-pandemien.

BEHAGELIG POSISJON: Karsten Warholm i München dagen etter å ha forsvart EM-gullet, med to VM-gull, OL-gull og verdensrekord som ballast.
Publisert: Publisert:

– Jeg er på en måte naiv når det gjelder dette, fordi det har lyktes bra for meg, sier han i et intervju med VG dagen etter at han forrige fredag forsvarte sin EM-tittel på 400 meter hekk i Olympiastadion i München.

Karsten Warholm vil etter alt å dømme ikke delta i noen av de tre gjenstående Diamond League-stevnene denne sesongen: Lausanne fredag (der Jakob Ingebrigtsen løper 1500 meter), Brüssel 2. september (langhekkverdensmester Alison dos Santos starter) og stevneseriens bonusattraktive finale i Zürich 7. og 8. september (Warholm er ikke kvalifisert).

Det store ISTAF-stevnet på Olympiastadion i Berlin 4. september er imidlertid et alternativ, og da på 400 meter flatt (uten hekker).

Opplev det igjen: Se Warholm ta bestetiden i EM noensinne:

Matt Hudson-Smith (27) vant VM-bronsemedaljen på 400 meter flatt (uten hekker) i juli og forsvarte sitt EM-gull i øvelsen i München. Briten røpet imidlertid etter 3. plassen i verdensmesterskapet forrige måned at han i fjor ville ta sitt eget liv.

– Jeg hadde store mentale problemer i 2021. Det er ikke mange som vet det, men jeg forsøkte bokstavelig talt å begå selvmord, uttalte han blant andre til BBC etter å ha mottatt VM-medaljen i Eugene i juli.

Årsakene var langvarige skadeproblemer og stor gjeld som følge av behandlingene av disse, samt at han på grunn av pandemien ble sittende alene i USA der han hadde sin treningsbase - og at han gikk glipp av OL i Tokyo.

Amerikaneren Noah Lyles (25), som vant VM-gull på 200 meter i 2019 og VM-gull på 200 meter i år, åpnet opp om sine mentale utfordringer etter å ha vunnet OL-bronsemedaljen i øvelsen for ett år siden. Han fortalte han at han hadde vært gjennom depresjon, at han hadde gått i terapi og brukt antidepressiva.

Lyles, som løper 200 meter i Lausannes Diamond League-stevne fredag, viste til covid-nedstengningen og den politiske situasjonen i USA som grunner for sin mentale uhelse.

– Jeg vil si jeg har vært ganske bortskjemt, egentlig, svarer Karsten Warholm på spørsmål om hvordan det er å stå «alene» ute på banedekket og vite at du ikke er hundre prosent startklar, men likevel pålagt et krav om å prestere.

– Det er bare ett tilfelle der jeg har følt at jeg ikke har vært så godt forberedt som jeg kunne være. Det var i Eugene. Det ga meg ingen god følelse. Men når vi først var der, psyket vi oss opp til at vi skulle vinne gullet der også. Det var selvfølgelig litt mer ubehagelig å gå inn i et mesterskap på den måten, tilføyer han.

«Vi» og «oss» er først og fremst han selv og trener Leif Olav Alnes. Karsten Warholm pådro seg en lårskade i sesongåpningen i Rabat 5. juni. Seks uker senere endte han på 7. plass i VM-finalen på langhekken, etter å ha vunnet to VM-titler på rad - i 2017 og 2019.

Han sier også at han er av den oppfatning at hvis du aldri går utenfor komfortsonen, vil du heller ikke utvikle deg. Konfrontert med at han er i den heldige situasjonen at han slipper å tenke på regninger som skal betales og at fysioterapeuten kanskje ikke er på jobb «den dagen», svarer han at friidretten er vanskelig.

Les også

Warholm dagen derpå: – Seiersrusen er en fantastisk følelse

– Det er stor forskjell på det øvre sjiktet og mellomsjiktet. Men det er et paradoks. Det er ingen som blir tvunget til å drive med dette, samtidig er alle som deltar enormt viktige for sporten. Hadde jeg ikke hatt konkurrenter, ville det ikke være interessant å se på, sier Warholm.

Han sier at han selvsagt skulle ønske alle hadde en verdi, men at også at markedskreftene alltid vil råde. Han ser at det er en utfordring for mange.

– Alle har lyst på anerkjennelse. På dette nivået bruker man mye av tiden og livet på idretten, og den er interessant fordi ikke alle kan være vinnere. Jeg håper det er måter å være lykkelig på ved å drive idrett, uten nødvendigvis å måtte vinne, sier han.

– Fordi det blir tøft hvis bare vinneren er «happy», tilføyer han.

Leif Olav Alnes svarer «det ville ikke overraske meg» på spørsmål om mental uhelse i toppidretten er et underkommunisert tema.

– Det er jo en bransje med mye press, sier han.

Han understreker at de - treningsgruppen hans med Warholm, Amalie Iuel og Elisabeth Slettum - er heldig stilt fordi de driver terapi på hverandre, kommuniserer godt og har gjensidig respekt for hverandre.

– Du må være mer enn prestasjonen din. Hvis den definerer deg, ligger det an til trøbbel. Det er mange utfordringer i livet. Det har alle mennesker. Det gjelder å håndtere det så godt du klarer. Da er hvem du har rundt deg ganske viktig, sier han.

Publisert: