Ekspertene maner til Arsenal-revolusjon: – I fjor var det sinne. I år er det bare oppgitt frustrasjon

Nesten 22 år som Arsenal-manager er nok for Arsène Wenger, mener flere fotballeksperter.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Titusenvis av setene på mektige Emirates var tomme da dommeren til slutt blåste i fløyten og gjorde slutt på Arsenals 90 minutter lange lidelse i den bitende nordlondonkulden torsdag kveld.

Litt spredt buing var det mot de røde draktene med bøyde hoder, som for andre gang på fem dager hadde tapt 0–3 for suverene Manchester City, men ellers var det mer resignasjon som preget de få som ble igjen helt til slutt.

I sin lange frakk takket Arsène Wenger sin kollega, den genierklærte Pep Guardiola for kampen, vel vitende om at stadig flere supportere og kjennere mener at nok er nok.

– Arsenal bør si at de vil bytte manager før neste sesong, og jeg er sikker på at alle på stadion vil være med på å gi ham en skikkelig og verdig avskjed, sier Jamie Carragher, ekspert hos Sky Sports.

Uten lidenskap

– Arsène who? ble et munnhell i Nord-London da den ukjente franskmannen tok over den tradisjonsrike klubben i 1996. Skepsisen var stor blant fansen, men det tok ikke lang tid før han var genierklært.

Arsenal, kjent for å spille gjerrig og kjedelig fotball, var plutselig et av de beste og mest underholdende lagene. Halvannet år senere var de ligamestere.

Relasjonen mellom klubb og manager vokste til å bli en av de mest fruktbare i Premier League-æraen, men nå minner den mest om et ekteskap uten lidenskap på vei inn i skilsmisse.

The Times-skribent Oliver Kay skriver at «Arsenal trenger en revolusjonær – og hvem som helst er bedre enn Wenger».

Han mener behovet etter fornyelse er prekært, og at klubben skriker etter en progressiv, energisk trener som kan gjenopplive den på samme måte som Wenger gjorde på 90-tallet.

– Apati har erstattet sinne, skriver Kay om fansen.

Spekulasjonene er allerede i gang om hvem som kan erstatte Wenger. Carlo Ancelotti er bookmakernes favoritt, mens Massimiliano Allegri, Diego Simeone og Luis Enrique er blant de mange andre som nevnes.

Oppgitt frustrasjon

Sist gang The Gunners vant Premier League var i 2003. Denne sesongen er den første siden 2000 hvor de ikke deltar i Champions League.

For et år siden haglet meldingene både på Emirates og sosiale medier. Det var et enkelt krav: «Wenger out!».

Nå er ikke ropene like fremtredende.

– I fjor var det sinne. I år er det bare oppgitt frustrasjon, beskriver Petter Myhre, som var ekspertkommentator for TV 2 på Emirates torsdag.

Myhre er samtidig en stor beundrer av det franskmannen har oppnådd i England.

– Han hadde en helt annen tilnærming til jobben som manager enn det som var vanlig i Premier League på denne tiden. Ta for eksempel det med kosthold. Wenger sørget for at det ble slutt på alt det usunne som er fremtredende i det britiske kostholdet og sørget for at spillerne begynte å oppføre seg toppidrettsutøvere hele tiden. Han sørget for struktur og innførte en klar profil på hvordan Arsenal skulle spille fotball, sier Myhre.

– Mangler ryggrad

Nå, 20 år senere, er det en selvfølge at enhver Premier League-klubb har ernæringsfysiologer ansatt, alle lag er strukturert i treningsarbeidet på moderne vis.

– Wenger skjemte bort tilhengerne med titler og trofeer. Det ble på mange måter hans verste fiende. Lista er lagt på verdensrekord, og da blir den ikke flyttet ned, sier Myhre.

Manageren ser imidlertid ut til å slite med å motivere spillerne sine til å gi det som kreves.

Det vekket oppsikt da Gary Neville som Sky Sports-kommentator under sist helgs ligacupfinale sa at flere av Arsenal-spillerne manglet ryggrad og at de var en skam på grunn av slett innsats.

Store forsvarsproblemer

Aftenpostens fotballekspert, Lars Tjærnås mener Wengers lidelse er selvpåført.

– Wengers største styrke er hans prinsippfasthet. Den kan snus til å bli en svakhet hvis den samtidig stenger for å ta inn nye ideer og impulser. Han vil vinne på sin måte, uansett kampforløp, type motstander og eget spillmateriell. Det blir avslørt over tid, og i dag er stadig flere i stand til å eksponere hans lags svakheter, og eliminere hans styrker, sier Tjærnås.

Han stiller også spørsmål ved hvor god Wenger er til å bygge et godt nok støtteapparat rundt seg. Tjærnås synes den gamle stopperkjempen Steve Bould ser ut til å ha bidratt med lite.

– Sammen greier de ikke å få orden på et forsvarsspill som har vært altfor svakt altfor lenge. Akkurat det fremstår ubegripelig, sier Tjærnås.

For stadig flere supportere fremstår det nå som ubegripelig at Wenger skal være manager også når neste sesong blåses i gang.