Det norske forbudet er snart historie. Nå advarer professor

Professor tror ikke på særnorske retningslinjer for bruk av simulert høyde.

Torsdag uka blir retningslinjene for bruk av simulert høyde presentert etter at Idrettstinget i mai bestemte seg for å oppheve forbudet mot bruk av høydehus.

I forkant av tinget var temperaturen i debatten høy, og Vebjørn Rodal argumenterte for et fortsatt forbud, mens Gjert Ingebrigtsen ville ha forbudet fjernet.

Ifølge vedtaket som ble gjort, oppheves forbudet når retningslinjer som tar hensyn til norsk idretts etiske og verdimessige ståsted er på plass.

– Forbudet er opphevet med utgangspunkt i at norske utøvere skal forholde seg til samme regelverk som sine internasjonale konkurrenter. Da vil det være rart om vi likevel skal innføre særnorske regler som aldersgrenser eller nivåbegrensninger. Det blir både vanskelig å argumentere for og krevende å følge opp, mener Øyvind Sandbakk.

Han er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNI og tidligere vært leder for forskning og utvikling ved Olympiatoppen og daglig leder ved Senter for toppidrettsforskning.

Minner om likhetsprinsippet

Torsdag formiddag blir tingpapirene til det ekstraordinære idrettstinget om en måned lagt ut.

Et utvalg på ti personer har jobbet med retningslinjene som Sandbakk mener bør fokusere på å gi faglig funderte anbefalinger.

Slik begrunner han det:

– Jeg håper utvalget kommer med gode anbefalinger for bruken og tilrettelegging for systematisk testing og oppfølging. Vi må bidra til at trenere og utøvere kan hjelpe utøverne til å ta gode valg. Det er flinke folk i utvalget, og jeg forventer at de kommer med kloke anbefalinger på torsdag, sier Sandbakk.

Han ser ikke vitsen med særnorske retningslinjer.

– Da forbudet mot bruk av høydehus ble opphevet, argumenterte man med likhetsprinsippet. Da blir det problematisk å likevel innføre særnorske retningslinjer. I stedet bør man heller si at man forholder seg til Wadas reglement, sier Sandbakk og viser til reglene som er satt av Verdens antidopingbyrå.

Etterlyser presis terminologi

Han mener også at vedtaket på Idrettstinget må endres og forholde seg til en mer presis terminologi slik at man unngår flere konflikter rundt temaet.

– Nå omhandler vedtaket kun simulert høyde. Det betyr per definisjon å endre trykket slik det faktisk skjer i høyden, og det er i mange tilfeller ikke realistisk å bruke. Jeg antar at målet med vedtaket var å tillate manipulering av både gasskonsentrasjon og trykk, sier Sandbakk.

Når det nå skal bli lov å ta i bruk disse virkemidlene, som har til hensikt å øke opptaket av røde blodceller slik at utholdenheten forbedres, mener Sandbakk at norsk idrett har et spesielt ansvar for å kvalitetssikre hvilke effekter bruken gir både på prestasjonsbestemmende faktorer og blodverdiene.

– De som velger å bruke det, må gjøre det systematisk og Olympiatoppen og særforbund må dokumentere hvilken effekt det gir, slik at man kan gi bedre råd i framtida. Slik vil også antidopingarbeidet ha nytte av det, og det vil være mulig å se om blodprofilene påvirkes, sier Sandbakk.

– En konkurransefordel

Han tviler på nytteverdien av simulert høyde, men blir stadig kontakt av miljøer som lurer på om de skal ta i bruk dette i treningsarbeidet.

– Vi må iallfall ha dokumentasjon om hva som faktisk skjer, slik at vi unngår å kaste bort pengene i mange år framover. Jeg tror det blir forsvinnende lite bruk av dette, og tror de aller fleste heller vil bli dårligere av å bruke simulert høyde. I verste fall vil enkelte miljøer velge sub-optimale løsninger for høydetreningen, og det må vi unngå. Kanskje har det norske forbudet vært en konkurransefordel siden man til nå har måttet prioritere metoder med dokumentert virkning, mener Øyvind Sandbakk.

Retningslinjene presenteres torsdag klokka 12, og da vil pressen vil bli orientert om saken.