Handshake for Peace - en stilstudie i kleinhet

SUPPORTERBLOGG: Påtvunget håndhilsning og pompøse navn er bortkastet tid for alle involverte.

HANDSHAKE FOR PEACE: Tor Ole Skullerud og Dag-Eilev Fagermo før kampen mellom Molde og Odd på Aker stadion 7. april.
  • Tore Asheim
Publisert: Publisert:
Tore Asheim, Viking
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Alle vet etter hvert sånn halvveis hva «Handshake for Peace» er. Det er den påtvungne greia en ser mellom kapteiner etter kampslutt. Det er også visstnok ment å skape fred i samfunnet. Jeg blir ikke mye fredeligere eller bevisst på fredsarbeid som følge av det, men så er jeg heller ikke en naiv idiot. Vel, i det minste ikke naiv. Så en har fått den gode gamle «takk for kampen» formalisert, foran et kamera, og med en flott logo som viser at dette er fredsarbeid. Greit, jeg forstår at en skal oppfordre til respekt og sportslighet og gudene vet hva i dagens idrett, men jeg forstår ikke hva Nobel-senteret har å gjøre med dette. Jeg forstår ikke hvordan et håndtrykk mellom Indridi Sigurdsson og Frode Kippe vil gjøre noe som helst for verdensfreden. Kanskje jeg er for sneversynt i mine oppfatninger.

Kunstig situasjon

Det jeg ikke er for sneversynt til å se er hvor kleint det har blitt etter kampslutt, spesielt om det har gått en kule varmt der. Det er ingen forståelse for adrenalin eller følelser lenger, det er bare et tvunget håndtrykk. Det finnes ikke noe naturlig over det. Det er en kunstig skapt situasjon.

Alle kan gjennomskue dette. Alle ser rett gjennom det. Enda verre er det nå med trenere som skal hilse på hverandre før kamper, på kamera. Det sies at det ikke er tvunget, det kan godt stemme, men om fjerdedommerne drar bort trenere fra intervjuer så må en tydeligvis klargjøre dette i direktiver til disse.

Så ser en hva som foregår på Twitter, der Jan Åge Fjørtoft poster ymse bilder av kjente personer som tar «handshake for peace». Eller et håndtrykk, som vanlige personer ville sagt (kreditt for den går til @@Da9elB). Prosjektet har også blitt omfavnet av Sepp Blatter, og adoptert av FIFA. Alle vet at Sepp Blatter går for en fredspris, det er liksom det som gjenstår på hans liste, og det er dermed ikke unaturlig at han tar inn et prosjekt der Nobels Fredssenter er involvert.

Det er dog direkte kvalmt å se hvordan NFF tar inn Sepp i varmen på dette prosjektet. Jeg kunne nesten respektert forsøket om de hadde holdt FIFA utenfor, men det var aldri målet. Det har lenge vært tydelig at dagens NFF-ledelse ønsker å være inne i varmen hos Sepp. Det er direkte skremmende å se på, spesielt sett i lys av hva de hevder deres verdier er.

I oppsummering, fredsarbeid er viktig. Respekt for hverandre er viktig. Sportslighet er vel også viktig, har jeg latt meg bli fortalt. Påtvunget håndhilsning og pompøse navn for dette er bortkastet tid for alle involverte. Men vi blir ikke kvitt det med det første. For gudene vet at klubbene vi støtter ikke er spesielt ivrige på å bli kvitt ledelsen i NFF. Og da får vi som vi fortjener. Alt en kan gjøre er å snakke så høyt en kan om det.

Les også

  1. Fra Skagerak til Skotfoss: En reise i pionerers fotspor

  2. Jeg håper ingen kaller dette for en revansje

  3. Vårløsningen

Publisert:
  1. Supporter

Mest lest akkurat nå

  1. Dette er ofrene etter angrepene på Kongsberg

  2. Viking slo Bryne i dramatisk skjebnekamp

  3. Tenåring uten førerkort krasjet i busskur

  4. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  5. – Vi kan ikke kjøpe oss mening med livet

  6. – Skal ikke barnet mitt få være med på juleshow?