Du så kanskje Klæbo-rykket? Sannheten er at sprintkongen har trent 10 minutter hurtighet i vinter.

OBERSTDORF/OSLO: Johannes Høsflot Klæbo er kongen av langrennssprint. Det skulle man ikke tro hvis man fikk se treningsdagboken hans.

Denne artikkelen er over to år gammel

Et motbakkerykk for evighetens minnebøker, et genialt sporvalg ut av sørpeføret i solsteiken. Det var Johannes Høsflot Klæbo som dro av gårde med størst oppmerksomhet etter at han sikret lagsprintgull sammen med Erik Valnes.

Sprintkongen Klæbo har en plan som handler om mer enn sprint. Det handler om å bli en bedre distanseløper. Dagen i forkant hadde han gått inn til en fjerdeplass på tremila. Kanskje hans beste distanseløp i karrieren. Han vil bli enda bedre på de lengre løp. Han vil vinne der også.

Prosjekt distanse

Derfor driver han med et slags prosjekt. Det handler om å trene for å bli bedre på distanse uten å miste sprintegenskapene.

– Dere skulle visst hvor lite sprint jeg trener. Jeg trener rett og slett fryktelig lite sprint. Tema hurtighet er knapt nevnt i treningsdagboken min. Jeg tror jeg har 10 minutter denne vinteren, sa han til mediene etter at VM-gull nummer to var sikret på suverent vis.

Norge var store favoritter og regjerende mestere. Men det ble spennende. Lagsprint blir ofte det. Når russerne hadde satt selveste Aleksandr Bolsjunov på første etappe mot Erik Valnes, så hadde de muligheter. Mannen som dagen før hadde imponert hele skiverden med måten han tok tremilsgullet, var ikke utkjørt. Han hadde rykket intakt i den siste virkelige motbakken.

Som en sprettball

Men det hjalp ikke å skaffe Russland fem sekunders forsprang. Gleb Retivykh mot Johannes Høsflot Klæbo på siste etappe var rått parti skulle det vise seg. I den siste bakken slo 24-åringen fra Trondheim til.

– Det ser så lett ut når han tar igjen russeren. Plutselig, som en sprettball, var han forbi. Det ser helt vilt ut, fortalte Erik Valnes etter løpet.

Det var ikke bare Klæbos rykk som var imponerende. Han gjorde et sporvalg som gjorde at han slapp unna den verste slush-snøen.

– Det er klart bedre gli og fastere spor. Det overrasker meg at de andre velger å gå der det er verst. Han får det jo det nesten servert på denne måten, sa sprinttrener Arild Monsen.

Femmil i sikte

Mens Erik Valnes kan ha gått sitt siste løp i VM, skal Klæbo ut i to øvelser til. Han skal være ankermann på stafetten og han skal gå femmil. Det er som han sier, han vil være en som vinner mer enn sprintgull og stafetter. Han skal være en utøver som vinner alt.

– Den dagen jeg legger opp, skal jeg vite at jeg har prøvd å bli god i begge deler. Jeg er nærmere nå enn tidligere, og hvis jeg kan ta stegene sakte, men sikkert, så er det noe som motiverer, sier Klæbo.

Valnes har også distanseplan

Femmil og stafett kan det også bli på Erik Valnes, men han er langt mindre klar kandidat enn Klæbo. Dersom det skulle bli frafall eller formsvikt, så har han vist at han kan gå lengre løp enn sprint. Også han har et helt klart mål om at han skal bli en løper å regne med på distanse.

– Jeg trener ikke så vanvittig mye bare for å gå fort på ski tre minutter, sa mannen fra Sørreisa i Troms etter at han vant 10 km klassisk i det norske mesterskapet i Trondheim for halvannen måned siden.

Etter den seieren slo allroundtrener Eirik Myhr Nossum fast at Norge fått nok en kandidat til å gå førsteetappen i klassisk på det norske stafettlaget.

Klæbo og Valnes er like gamle, begge er født i 1996. Men Klæbo var juniorstjerne og med til VM allerede i Lahti for fire år siden, så har progresjonen til løperen fra Nord-Norge vært mer forsiktig. Det er hans andre år på landslaget. En landslagsplass han sikret seg etter en pallplass i Dresden for to år siden.

Verdenstoppen på to år

Han har takket for landslagsplassen med å utvikle seg til å bli en av verdens aller beste sprintere. Han slo Klæbo i sesongåpningen i verdenscupen. Når han nå har etablert seg på dette nivået, handler det om neste trinn på utviklingsstigen.

– Dersom du gjør det godt som sprinter, blir du fort stemplet som en sprinter og bare det. Jeg lever fortsatt i troen på at jeg kan gjøre noe på distanse, sa han til Aftenposten da han kom inn på landslaget.

En av mange glade nordmenn på nok en stor norsk gulldag i VM, var sprinttrener Arild Monsen. Nå har løpere fra hans sprintlag tatt to gull. I tillegg ble det både sølv og bronse til hans elever på sprinten på torsdag.

– Det er helt utrolig. Erik gjør den jobben vi vet at han kan gjøre, og når vi har Johannes på siste etappe, så er det bare helt fantastisk, sa suksesstreneren.