Regjeringen innfrir etterlengtet krav fra idretten. Idrettsleder er overrasket.

NISO-leder Joachim Walltin har etterspurt tiltak for å gjøre det lettere å kombinere toppidrett og utdanning. Nå får han et ønske oppfylt.

Denne artikkelen er over tre år gammel

I statsbudsjettet i 2020 vil regjeringen fremme flere forslag som skal gjøre det enklere å kombinere utdanning med andre forpliktelser, som toppidrett.

Den viktigste endringen for toppidrettsutøvernes del er at Lånekassen nå skal være tilgjengelig også for dem som tar mindre prosentandeler av studiet på deltid.

– Utfordringen som dette forslaget er rettet mot er at man har måttet studere 50 prosent for å få innpass hos Lånekassen. Det vil bli borte. Nå skal man få støtte selv om man studerer mindre, og gradert etter hvor mye man studerer, sier minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø.

De vil også heve aldersgrensene for når man må betale tilbake.

Dette er den tredje saken i en miniserie om idrett og utdanning. Her kan du lese de to første sakene:

• Forskning viser at utøvere som studerer, kan prestere bedre. Men for disse har det vært alt annet enn enkelt.
• De flytter fra Norge for å bli best i idrett og på skolen: – Opplegget er bedre enn noe jeg har opplevd

Stemt ned i 2018

Disse endringene ble etterspurt av idretten rett før jul 2018. Da var et forslag fra Arbeiderpartiet oppe til debatt på Stortinget. Den gangen stemte regjeringen nei. De har siden jobbet med en reform, som vil se dagens lys i neste statsbudsjett.

– Dette er noe som jeg tror mange kan stille seg bak. Det er et viktig tiltak ikke bare for toppidrettsutøvere, men for alle som vil ha deltidsutdanning, sier Nybø.

• BAKGRUNN: Ny eliteseriespiller tvunget til å velge mellom idrett og studier: – Det var et sjokk

Glad og overrasket

Leder i spillerorganisasjonen NISO, Joachim Walltin, var sterkt kritisk til at 2018-forslaget ble nedstemt. Han ble både glad og overrasket da vi overbrakte nyheten om at idretten er blitt hørt.

– Jeg tenker det er veldig gledelig. Ikke minst fordi det er første gang vi ser at det skjer noe positivt som gjør det lettere å kombinere toppidrett og utdanning, sier Walltin.

– De har sagt før at de jobber med noe, men det har bare vært løfter. Det har ikke skjedd noe som helst. Idrett har ganske stor betydning for samfunnet. Idrettsutøvere er forbilder og det fremmer aktivitet hos barn og unge. Det er ingen tvil om at dette er viktig, fortsetter han.

• HAR DU FÅTT MED DEG DENNE? Utdanningsdebatten i Idretts-Norge har blusset opp igjen: – Unødvendige barrierer

Fortsatt ikke helt fornøyd

Walltin håper at dette kan være starten på en bedre dialog rundt idrettens andre stor krav i utdanningsdebatten: At skolene må bli bedre på tilrettelegging.

– Tilrettelegging er fortsatt like viktig. Der er det for tilfeldig på de ulike studiestedene. Man må ha respekt for at noe vil ta lengre tid eller trenger bedre tilrettelegging. Det finnes også de gode eksemplene, der det er forståelse for idrettsutøvernes situasjon og vilje til å finne løsninger, sier Walltin.

– Vi skal fortsatt være ærlig på at det er en utfordring. Det er stor forskjell hvor lett det er å tilrettelegge for ulike behov. De største forskjellene kommer til syne i utdanningene med mye praksis. Det er lettere å tilpasse når det er en sak mellom et universitet eller en høgskole og en utøver. I studier med mye praksis er det en tredjepart, for eksempel en kommune eller et sykehus. Når du tar praksis skal du også lære bestemte ting. Det gjør det utfordrende, svarer Nybø.

Ministeren roser idretten for å kjempe for utdanning.

– Jeg mener det er viktig at utøverne får seg en utdanning og at det legges til rette for dette. De aller fleste utøvere må få seg et nytt yrke tidlig i livet. Det er også bra at idretten selv er opptatt av utdanning. Det er en viktig holdning fra idretten.