Aftenpostens Gullmedalje 1933-2019
Aftenpostens Gullmedalje er en av de høyeste utmerkelser som blir utdelt innen norsk idrett. Her kan du lese om vinnerne, historien og statuttene.
- Aftenposten
HISTORIEN
- Gullmedaljen ble innstiftet i 1933 av Idrettsbladet. Året etter, i 1934, ble den overtatt av Morgenbladet, og fikk navnet Morgenbladets gullmedalje.
- Fra 1993 til 1996 het prisen Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje.
- Aftenposten overtok deretter ansvaret for utdelingen, og fra 1997 ble prisen hetende Aftenpostens Gullmedalje.
- Ifølge statuttene skal prisen deles ut for årets beste idrettsprestasjon, og kan bare gis én gang til samme idrettsutøver.
Statuttene for Aftenpostens Gullmedalje finner du nederst i denne artikkelen
JURYEN 2020
Åge Dalby, tidligere sportsjournalist og kommentator i VG
Berit Skirstad, Norske Idrettsleder-Vetaraner
Lars Kolsrud, Norske Idrettsleder-Veteraner
Sarah Sørheim, nyhetsredaktør i NTB
Eirik Fardal, Aftenpostens sportssjef (juryleder)
VINNERE AV AFTENPOSTENS GULLMEDALJE
2019: Therese Johaug, langrenn
Litt fra begrunnelsen: Therese Johaug får Aftenpostens gullmedalje 2019 for sin overlegne prestasjon i ski-VM i Seefeld og kanskje mest for maktdemonstrasjonen på 15-kilometeren med skibytte. Der endte hun nesten et minutt foran Ingvild Flugstad Østberg og Natalja Neprjajeva i mål.
Tilsammen tok Johaug tre individuelle VM-gull (15 km, 10 km klassisk, 30 km fri) i Seefeld. Ikke bare det. Enkelte ganger gikk hun så fort at solen nesten hadde gått ned da de andre kom i mål.
Det er en overlegenhet her, som er lett å gå trøtt på. Kvinnelangrenn er så forutsigbart. Vi prøver å uttale noen russiske navn, lar oss sjarmere av svenske tjejer og håper at det snart skal komme en tysker med litt fart i beina. Men så vinner Therese Johaug og Norge til slutt likevel.
Therese Johaug forsto ikke tårene og tomhetsfølelsen. Hun burde jo vært kjempeglad!
2018: Håvard Holmefjord Lorentzen, skøyter
Litt fra begrunnelsen: For første gang på 70 år tok en nordmann OL-gull på 500 meter skøyter. Løpere fra syv nasjoner var blant de åtte beste på resultatlisten i Pyeongchang.
500-meter er skøytesportens formel 1-sport. Det er den gjeveste skøytedisiplinen internasjonalt og blant de største øvelsene i vinter-OL-sammenheng. Det skal dessuten så utrolig lite til for at et slikt løp går i vasken. Ett feilskjær, og du havner utenfor pallen. Et gull på 500 meter henger høyt.
Lorentzens OL-gull kom i grevens tid for dem som er glade i nordmenn som går fort på skøyter.
Les intervjuet med Håvard Holmefjord Lorentzen fra 2018:
Da gullet kom hem
2017: Karsten Warholm, friidrett
Litt fra begrunnelsen: Karsten Warholm tok VM-gull på første forsøk. Som 21-åring. I friidrett – en idrettsgren som de fleste på to bein kan bedrive rundt omkring i verden. Det var ingen tvil i gullmedaljejuryen i år. Når man tar et VM-gull i en løpsøvelse i friidrett, noe ingen norsk mann hadde gjort før ham, er det ikke så vanskelig å utdele Aftenpostens Gullmedalje.
Les intervjuet med Karsten Warholm fra 2017:
«VM-gullet ga en helt spesiell rus. Jeg fikk abstinenser. Jeg ville vinne mer.»
2016: Ada Hegerberg, fotball
Litt fra begrunnelsen: Juryen gir Ada Stolsmo Hegerberg Aftenpostens Gullmedalje fordi hun scoret 54 mål for Lyon sist sesong, fordi hun var med å avgjøre Champions League-finalen og fordi hun er Europas beste fotballspiller. Hegerberg er den første fotballspilleren som får denne utmerkelsen siden den ble etablert i 1933.
Les intervjuet med Ada Hegerberg fra 2016:
Ada Hegerberg: - Hvorfor skal ikke vi jenter bli tatt like mye på alvor som guttene?
2015: Mats Zuccarello, ishockey
Vant Aftenpostens Gullmedalje først og fremst fordi han kjempet seg inn i verdenstoppen i ishockey.
Litt fra begrunnelsen: «Han er en stor poengsamler og en stjerne på ett av de mest meritterte lagene i én av verdens tøffeste idretter og ligaer. Bare det er en bragd. Mats Zuccarello har bygget karrièren sin stein for stein i Norge, Sverige, Russland og USA.»
Les intervjuet med Mats Zuccarello fra 2015:
- Vi visste det var alvorlig, men jeg ville ikke skremme mamma
2014: Kjetil Jansrud, alpint
Vant Aftenpostens Gullmedalje for OL-gullet i super G i Sotsji.
Litt fra begrunnelsen: "Kjetil Jansrud sto frem da den kanskje største favoritten sviktet. Det at han også kom tilbake etter korsbåndsskaden året før, gjør denne bragden stor."
Les intervjuet med Kjetil Jansrud fra 2014:
«Jeg skulle gjerne vært flue på veggen hos Albert Einstein, det tror jeg ville vært gøy.»
Les kommenaren om Jansrud her:
Uendelighetens seier
2013: Magnus Carlsen, sjakk
Vant Aftenpostens Gullmedalje for VM-gullet i sjakk mot Vishy Anand i Chennai. Litt fra begrunnelsen: "Magnus Carlsens VM-gull i sjakk er utvilsomt årets største bragd."
Les intervjuet med Magnus Carlsen fra 2013:
Jeg vil ikke gi ved dørene selv om jeg nå har oppnådd noe stort
Les kommentaren om Carlsen her:
Mens verden måper
2012: Sarah Louise Rung, svømming
Sarah Louise Rung vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt Paralympics-gull på 200 meter fri i London. Litt fra begrunnelsen: "Hun har vist at det går an å bli en vinner selv om du rammes av en personlig tragedie. Sarah Louise Rung (23) er årets vinner av Aftenpostens Gullmedalje."
2011: Alexander Dale Oen, svømming
Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2011 for sitt VM-gull på 100 meter bryst i Shanghai. Litt fra begrunnelsen: "Da hele Norge var i sorg, sørget Alexander Dale Oen for en av tidenes idrettsbragder."
2010: Thor Hushovd, landeveissykling
Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2010 for VM-gullet i landeveissykling i Melbourne.
Litt fra begrunnelsen: "Hushovds bragd var av den gigantiske sorten. I ti år har jeg sittet i juryen for Aftenpostens Gullmedalje. Aldri før har det vært enklere å finne den aller beste blant mange gode kandidater."
2009: Petter Northug, langrenn
Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2009 for VM-gullet på 5-mila i Liberec. Litt fra begrunnelsen: "Vinnerskallen: Petter Northug er vinner av Aftenpostens Gullmedalje fordi han har en guddommelig evne til å gjøre det som er lurest til riktig tid."
2008: Andreas Thorkildsen, friidrett
Vant Aftenpostens Gullmedalje for OL-gullet i spyd i Beijing. Litt fra begrunnelsen: "Årets råeste: Sjelden har det vært lettere å kåre vinneren av Aftenpostens Gullmedalje enn i år. Selvsagt måtte det bli spydkasteren Andreas Thorkildsen."
2007: Aksel Lund Svindal, alpint
Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2007 for VM-gullet i utfor. Litt fra begrunnelsen: "Kunsten å holde hodet kaldt: Det mest unike med Aksel Lund Svindal som alpinist er ikke fysikken eller teknikken, men det som sitter mellom ørene."
2006: Kjetil André Aamodt, alpint
Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2006 for OL-gullet i super G. Litt fra begrunnelsen: "Vanskeligst av alt: OL-gull i 1992. En ny medalje av samme valør 14 år senere. Kjetil André Aamodts bragd gjør egentlig debatten om hva som er den vanskeligste idretten uvesentlig."
2005: Marit Bjørgen, langrenn
Vant Aftenpostens Gullmedalje i 2005 for sitt gull på 30-kilometeren i VM. Litt fra begrunnelsen: "Aftenpostens Gullmedalje deles ut til den utøveren som har stått for årets idrettsbragd. Selv om konkurransen som alltid var stor, var det i år ikke særlig tvil i juryen.Valget måtte bare falle på Marit Bjørgen. Den rå tremila på ski-VMs nest siste dag hadde Marit knapt våget å drømme om på forhånd."
2004: Gunn-Rita Dahle, terrengsykling
Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt OL-gull i terrengsykling i 2004. Litt fra begrunnelsen: "Hun var faktisk så langt nede i forkant av OL i Sydney at hun seriøst vurderte å ta sitt eget liv.Fire år senere sto hun med et digert smil øverst på seierspallen i Athen. Den triumfen var den største av de syv titlene hun vant denne sesongen. I 2004 har hun vært suveren, men det er ene og alene bragden i det stekende solskinnet i Athen som er grunnen til at hun så fortjent kan henge vår gullmedalje rundt halsen."
2003: Petter Solberg, rally
Vant Aftenpostens Gullmedalje for sin VM-tittel i rally i 2003. Litt fra begrunnelsen: "Solbergs historiske VM-triumf kom etter sterk kjøring hele sesongen, og bragden ble ytterligere forsterket da han reiste til Wales som nummer to i sammendraget, og gjorde absolutt alt riktig. Da presset var på det sterkeste, beholdt han roen og konsentrasjonen, og vant åtte av åtte fartsprøver lørdag 8. november. Dermed tok han over ledelsen — og beholdt den."
2002: Eirik Verås Larsen, padling
Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt VM-gull i padling i 2002. Litt fra begrunnelsen: "Juryen for Aftenpostens Gullmedalje må ha hatt en særdeles vanskelig oppgave i år. Kandidatene var sterke og ikke minst mange. Året som snart avsluttes, er et av de beste for norsk toppidrett gjennom tidene."
2001: Olaf Tufte, roing
Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt VM-gull roing i 2001. Litt fra begrunnelsen: "Juryen for Aftenpostens Gullmedalje hadde et særdeles kort møte i år. Samtlige medlemmer hadde én og samme kandidat, og dermed var det ikke så mye å diskutere. Roeren Olaf Tufte er en verdig vinner."
2000: Trine Hattestad, friidrett
Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt OL-gull i spyd i 2000. * Les intervjuet med Trine Hattestad fra 2000 her
1999: Lasse Kjus, alpint
Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt VM-gull i Super G i 1999. Litt fra begrunnelsen. "På bakgrunn av bragd-perspektivet peker juryen spesielt på det tøffe sporvalget når tildelingen skal begrunnes. Kjus tok et annet spor enn konkurrentene og fikk dermed større fart og en annen vinkel ut på målhoppet."
1998: Ole Einar Bjørndalen, skiskyting
Vant Aftenpostens Gullmedalje for sitt OL-gull på sprinten i Nagano 1998. Litt fra begrunnelsen: "Det er vanskelig å finne en kandidat som så til de grader fyller kriteriene når årets største idrettsdåd skal velges. Bjørndalen sto for en bragd helt utenom det vanlige denne februar-dagen i Nozawa Onsen."
1997: Hanne Haugland, friidrett og Bjørn Dæhlie, langrenn
Haugland fikk den for sitt VM-gull i høyde, mens Dæhlie fikk den for VM-gullet på 10-kilometeren. Litt fra begrunnelsen: "Hanne Haugland og Bjørn Dæhlie får Aftenpostens Gullmedalje for hver sin store idrettsbragd i 1997. Hanne hoppet høyt til himmels og fikk gledessjokk under friidretts-VM i Athen, mens Bjørn hadde dagen da absolutt alt stemte på ti-kilometeren i ski-VM."
1996: Vebjørn Rodal, friidrett
800-meterløperen Vebjørn Rodal vant Morgenbladets Gullmedalje i 1996. * Ble olympisk mester, med ny olympisk rekord, på 800 meter i Atlanta.
- Født 16. september 1972 i Berkåk.
1995: Tommy Ingebrigtsen, skihopping
Tommy Ingebrigtsen vant Morgenbladets Gullmedalje i 1995. * Ble verdensmester i K120 i Thunder Bay.
- Født 8. august 1977 i Trondheim.
1994: Geir Moen, friidrett og Monica Valvik, sykling
Sprinteren Geir Moen og sykkelrytter Monica Valvik (I dag: Monica Valen) vant Morgenbladets Gullmedalje i 1994. * Moen (født 26. juni 1969 i Oslo) ble europamester på 200 meter og tok sølv på 100 meter i Helsingfors.
- Valen (født 15. september 1970) ble verdensmester i landeveissykling på Sicilia.
1993: Espen Bredesen, skihopping og Knut Holmann, padling
Skihopperen Espen Bredesen og padleren Knut Holmann vant Morgenbladets Gullmedalje i 1993. * Bredesen (født 2. februar 1968 i Oslo) ble verdensmester individuelt i K120 og laghopp i Falun.
- Holmann (født 31. juli 1968 i Oslo) ble verdensmester på K1 1000 meter i København.
1992: Finn Christian Jagge, alpint og Linda Andersen, seiling
1991: Irene Dalby, svømming
1990: Johann Olav Koss, skøyter
1989: Rolf Thorsen/Lars Bjønness, roing og Ole Kristian Furuseth, alpint
1988: Tor Heiestad, skyting
1987: Torbjørn Løkken, kombinert og Tone Nyhagen/Knut Sæborg, dans
1986: Ingrid Kristiansen, friidrett
1985: Jon Rønningen, bryting
1984: Tom Sandberg, kombinert
1983: Eirik Kvalfoss, skiskyting
1982: Berit Aunli, langrenn
1981: Øyvin Thon, orientering
1980: Bjørg Eva Jensen, skøyter
1979: Einar Rasmussen og Olaf Søyland, padling
1978: Lene Jenssen, svømming
1977: Grete Waitz, friidrett
1976: Ivar Formo, langrenn
1975: Alf og Frank Hansen, roing
1974: Sten Stensen, skøyter
1973: Oddvar Brå, langrenn
1972: Knut Knudsen, sykling
1971: Leif Jenssen, vektløfting
1970: Stig Berge, orientering
1969: Dag Fornæss, skøyter
1968: Magnar Solberg, skiskyting
1967: Berit Berthelsen, friidrett
1966: Gjermund Eggen, langrenn
1965: Per Ivar Moe, skøyter og Olav Jordet, skiskyting
1964: Terje Pedersen, friidrett
1963: Reidar Hjermstad, langrenn
1962: Toralf Engan, skihopping
1961: Åge Storhaug, turn
1960: Håkon Brusveen, langrenn
1959: Sverre Stensheim, langrenn
1958: Inger Bjørnbakken, alpint
1957: Knut Johannesen, skøyter og Magne Lystad, orientering
1956: Egil Danielsen, friidrett
1955: Lars L. Ese d.y. og Erling Kongshaug, skyting
1954: Bjarne Lingås, boksing
1953: Audun Boysen, friidrett
1952: Hallgeir Brenden, langrenn
1951: Stein Eriksen, alpint
1950: Martin Stokken, friidrett
1949: Hjalmar Andersen, skøyter
1948: Thor Thorvaldsen, seiling
1947: Leif Hveem, motorsykkel og Hans Aasnes, skyting
1946: Godtfred Holmvang, friidrett
1940-45: Ikke utdelt
1939: Lars Bergendahl, langrenn
1938: Hans Engnestangen, skøyter
1937: Michael Staksrud, skøyter
1936: Willy Røgeberg, skyting
1935: Hjalmar Johannessen, friidrett
1934: Johannes Bognerud, friidrett
1933: Sigurd Vestad, langrenn
STATUTTENE
- Aftenpostens Gullmedalje tildeles den norske kvinne eller mann som i kalenderåret etter komitéens innstilling har utført den største idrettsbragden. Medaljen kan ikke tildeles lag, men til en enkelt lagidrettsutøver hvis komitéen finner den berettiget.
- Aftenpostens Gullmedalje kan bare utdeles én gang til en og samme person.
- Hvis to eller flere kandidater etter komitéens mening står likt, skal det tas hensyn til hvilken betydning idrettsbragden har, eller kan få, for den bestemte idrettsgren.
- Komitéen skal så vidt mulig unngå å utdele to medaljer ett og samme år.
- Komitéen kan, hvis ingen kandidater finnes verdig, unnlate å utdele Gullmedaljen et år.
- Hvis Gullmedaljen ett år ikke utdeles, skal det ikke av den grunn utdeles to Gullmedaljer det påfølgende år.
- Komitéen skal bestå av tre eller fem personer med grunnsolid kjennskap til norsk idrett.
- Komitéens innstilling til utdeling av Aftenpostens Gullmedalje er suveren.
