Russerne i CAS: «Frifinnelsen er en nyttig påminnelse»

KOMMENTAR: For folk flest er russersaken enda et bevis på at idretten er råtten. Men frifinnelsen i CAS er også en nyttig påminnelse.

Jelena Välbe er sportssjef i russisk langrenn. Flere av hennes utøvere er nå frikjente.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Også idretten må følge grunnleggende rettsprinsipper. Når Idrettens voldgiftsdomstol (CAS) ikke finner gode nok bevis mot de 28 russiske utøverne, velger de å frifinne.

Tydeligere kan det ikke understrekes at jusen ikke har med moral å gjøre – og at idretten ikke er rettferdig.

Les også

BAKGRUNN: Legkov frikjennes – beholder OL-medaljen fra Sotsji

Ola Bernhus, kommentator

Store, fattige ord

Det er idrettens idealer som presses mot veggen når CAS frifinner utøvere som IOC ville utestenge. Vi snakker om høyverdige idealer som ærlig konkurranse (men det gjelder å vinne for enhver pris, ikke sant?), edel kappestrid (når hadde vi det i idretten egentlig?), en sunn sjel i et sunt legeme (et olympisk slagord som kun passer i festtaler).

Det var alt dette idretten skulle være.

Men slikt kunne ikke juristene i CAS (Idrettens voldgiftsdomstol) bry seg om. For dem teller bevis. I hver enkelt sak. Og ingen av de 28 utøverne har avgitt positiv dopingprøve.

Skøyteløperen Olga Fatkulina (t.v.) ankommer CAS under dopinghøringen 22. januar.

Grunnleggende prinsipper

Mens IOC-topper, konkurrenter og dopingjegere nå lar indignasjonen rase, får vi andre prøve å se kjølig på det som har skjedd.

Kanskje vi bør huske hva vårt rettssystem hviler på. Ingen er skyldig før det foreligger bevis. Tvil skal komme tiltalte til gode.

Kollektiv straff skal ikke forekomme.

Juristene i CAS har vurdert tvil og bevis. Derfor bør ikke dommen overraske.

Matthieu Reeb, CAS’ generalsekretær, under en pressekonferanse torsdag.

Selv norske utøvere har sagt det samme. De russerne som aldri er tatt i doping, bør heller ikke straffes.

Ulogisk og urettferdig

Saken viser at idrettens straffesystem ikke er tilrettelagt for disse dopingsakene. CAS er den samme rettsinstans som gir idrettsutøvere langvarige straffer basert på et prinsipp om objektivt ansvar, uavhengig av skyld eller tvil. Det er ironisk og ulogisk.

Therese Johaug får ikke være med i OL etter å ha brukt en leppekrem, mens utøvere fra et land som har holdt på med organisert, statsdrevet doping, får delta.

Hvis IOC bøyer av og inviterer dem. Det vites ikke når dette skrives.

En CAS-medarbeider bringer beviser i russersaken inn i idrettens domstol i Lausanne.
Les også

Advokaten til dopingvarsleren: – Dette styrker juksemakerne

Følelser holder ikke

Det ryster oss alle at den organiserte juksingen i Sotsji-OL ikke fører helt frem i idrettens domssystem. Vi er inderlig forbannet fordi de nå sitter og triumferer, både president Putin og de idrettslederne som åpenbart har stått og løyet midt oppi TV-kameraene.

Heller ikke det kunne juristene i CAS ta hensyn til. Indignasjon og forbannelse er ikke juridiske momenter, heller ikke sunne sjeler i sunne legemer. Det kreves konkrete bevis mot hver enkelt utøver.

Det kunne ikke idretten legge frem.

Publisert: