Pappa Klæbo langet ut mot kommentatorer. Slik svarer de.

Haakon Klæbo, far og manager til Johannes Høsflot Klæbo, var sterkt uenig etter at sønnen ble kritisert på kommentatorplass.

Publisert: Publisert:

Haakon Klæbo (høyre) sammen med sønnen Johannes Høsflot Klæbo. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

  • Anders Møllersen

Det pappa Klæbo reagerer på, er skrevet hos NRK og Adresseavisen. Kommentarene kritiserte Johannes Høsflot Klæbo og valget om å avsløre årsaken til hans mye omtalte fingerbrudd gjennom en videoblogg fremfor en tradisjonell pressemelding eller pressekonferanse.

Norges Skiforbund får kritikk for å la skistjernen gjøre det på denne måten. Kommentatorene mener metoden tyder på manglende åpenhet. Deretter peker de på det økonomiske aspektet ved at Klæbo kan tjene penger på visninger og fronte sine personlige sponsorer.

Johannes Høsflot Klæbo fortalte om sin skade på en VLOG. Foto: Instagram

Haakon Klæbo åpner sin kronikk med å adressere åpenhetsspørsmålet: «Hva er galt med åpenheten når en 23 år gammel ung mann viser alle sine følelser, og all sin sårbarhet på sin VLOG. Men også sin «dumhet» og sitt uhell om en brukket finger.»

– Når Haakon Klæbo spør hva som er galt med åpenheten når en 23 år gammel ung mann viser alle sine følelser, og all sin sårbarhet på sin VLOG, så har han etter mitt skjønn ikke tatt innover seg det som er prinsipielt interessant i saken, svarer Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.

  • BAKGRUNN: Klæbo skadet hånden etter slag på «boksemaskin»

– Uheldig utvikling

Løfaldli skrev i sin kommentar at han synes det største problemet er at denne formen for kommunikasjon ikke åpner for oppfølgingsspørsmål fra pressen.

Til dette sier Klæbo at flere fikk kommentarer fra sønnen via ham.

«VG, NRK, Adressa, NTB med flere fikk sine kommentarer fra Johannes via undertegnede, og vi var tilgjengelig for de mediene som hadde spørsmål både før og etter at Johannes selv hadde fått fortalt om sitt «dustete» uhell på sin VLOG. Hvordan kan sportskommentatorene anse dette som manglende åpenhet?»

– Isolert sett er denne konkrete saken for en bagatell å regne, men prinsippet er interessant. Haakon Klæbo sier at flere medier fikk kommentarer fra Johannes via faren, men hvordan er eksempelvis muligheten for oppfølgingsspørsmål? Ofte er det helt nødvendig for å kunne utøve den kritiske journalistikken både skiforbundet og Klæbo fortjener, svarer Løfaldli i Adresseavisen.

– Klæbo presenterer sin versjon, men distanserer seg etter min oppfatning og vanskeliggjør mulighetene for kritisk journalistikk. Om dette er Klæbo og skiforbundets strategi fremover ved lignende hendelser, mener jeg det er en uheldig utvikling, fortsetter han.

Kritiserer skiforbundet

Både Løfaldli og Jan Petter Saltvedt, som skrev kommentaren til NRK, mener at det er skiforbundet som kommer dårligst ut av dette.

– Min kritikk er først og fremst rettet mot skiforbundet, som lar Klæbo tvinne dem rundt lillefingeren, men også mot Klæbo-leiren, sier Løfaldli.

Espen Graff, kommunikasjonssjef i skiforbundet, er svært uenig i Løfaldlis beskrivelse av saken.

– Det er en påstand fjernt fra virkeligheten. Løfaldli konstruerer konflikter, mens vi applauderer Johannes og utøvere som i egne kanaler ikke bare styrker egen merkevare, men hele sporten. Samtidig er det i mange saker viktig for skiforbundet å bestemme hva som skal kommuniseres når, og dette skjer i godt samspill med utøverne.

Espen Graff. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Saltvedt mener skiforbundet vil kunne trenge et tydeligere regelverk for denne kommunikasjonsformen fremover.

– Har dere noen retningslinjer som forteller hvordan slike saker skal kommuniseres?

– God dialog løser det meste. Vi lever i en tid med en ny generasjon skiløpere og nye kommunikasjonsformer. I fremtiden kan det derfor være klokt at skiforbundet sammen med utøverne får retningslinjer om hvordan dette løses til det beste for alle. Også med tanke på de tradisjonelle mediehusene som gjør en viktig jobb for skisporten, sier Graff.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Tjente penger

Saltvedt trekker særlig frem det økonomiske aspektet. Én ting er visningene på bloggen, en annen ting er at det var reklame for Klæbos skosponsor før videoen.

I sin kommentar skrev han at «Den avtalte pris per visning kjenner de bare selv. Men eksperter anslår inntektene til et sted mellom 20.000 og 80.000 kroner, avhengig av endelig antall visninger.»

Dette får Haakon Klæbo til å skrive «Du burde ha ringt meg», før han skriver at sønnen kun tjente en tusenlapp for visningene.

– Det eneste jeg skriver er at det er den anslåtte markedsverdien. Jeg har aldri sagt at han tjener 80.000 på dette, sier Saltvedt, før han legger til:

– Jeg kan når som helst ta en diskusjon om sosiale medier med Haakon Klæbo. Også er jeg glad for at han har oppfordret meg til å ringe, slik at jeg kan få opplæring i det tenåringsdøtrene mine bruker hele tiden, og som han har så god kjennskap til.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kjørte i 140 km/t i 60-sonen

  2. Signalbygget på Forus skal rives. Her er de nye planene

  3. Regler for utbetalinger til politikere og partier er kjent ulovlig. Det kan få landsdekkende konsekvenser

  4. Ett nytt smittetilfelle i Stavanger

  5. Fikk du med deg smellet i Gandsfjorden?

  6. Rødt legger lokk på saken. Slik forklarer Stavanger-politikeren hvorfor hun bryter ut

  1. Johannes Høsflot Klæbo
  2. Langrenn
  3. Adresseavisen
  4. NRK
  5. Birger Løfaldli