Gullalderen som aldri tar slutt

Her er historien om det fattige, lille landslaget som nesten alltid leverer gull.

Birgit Skarstein (t.h.) ror for VM-medalje torsdag. Her testes setet sammen med landslagstrener Johan Flodin.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

Birgit Skarstein ror finale i VM i Amsterdam torsdag. Norske roere mister aldri gulloppskriften. Mange idretter har mye å lære av en av de minste i idrettsfamilien. Da lettvekterne Are Strandli/Kristoffer Brun og tungvekterne Kjetil Borch/Nils Jakob Skulstad Hoff tok VM-gull i fjor, fulgte de en tradisjon som sier at i denne idretten er det kultur å vinne.

I løpet av vel 50 år har roerne gått fra medalje til medalje i nesten hvert eneste mesterskap.

"Romiljøet venter aldri på fremtiden, de skaper den", har tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl sagt.

Han mener de så målet klarere enn alle andre, forestilte seg alltid fremtidens konkurranser, en kultur for å prestere utover vanlig standard.

— For å sprenge grenser må man tørre å tryne, og det turte roforbundet, sier Stensbøl i boken Gull og smerte, som handler om norsk rosports suksesskriterier og medaljefangst.

Navnet er Hansen

Under VM i St. Catherines i Canada i 1970, kom en overraskende bronsemedalje til fireren. Det var kvartetten som ikke var gode nok til å sitte i en toppet åtter, men de tok opp konkurransen.

I den båten satt blant andre Alf Hansen, som skulle komme til å bli en medaljesluker med ni internasjonale medaljer. Sammen med broren Frank Hansen og senere Rolf Thorsen la lillebror Alf grunnlaget for en utrolig reise. Frank Hansen fortsatte som landslagstrener da han ga seg som aktiv, og i hans periode kom mange medaljer.

Allerede under EM i København i 1971 var det storebror Frank Hansen og makker Svein Thøgersen som sjokkerte ved å vinne sølvet foran Sovjetunionen og Danmark. Året etter ble det OL-sølv i München, og dermed kom den første olympiske medaljen siden 1948. Norge var på gang.

Da Frank og Alf Hansen tok tidenes første norske OL-gull da de vant dobbeltsculler under lekene i Montreal i 1976, var det den legendariske treneren Thor Nilsen som var sjef.

Glapp i London

Det skulle bli mye gull etter hvert, 19 i mesterskap frem til i dag. Nøkkelpersoner avløste hverandre og førte kulturen videre. Rolf Thorsen gikk nesten rett over fra å være utøver til å sitte i toppidrettsvalget, forbundsstyret, og til slutt ta presidentvervet i ti år.

Birgit Skarstein, som tok sølv i forrige VM, har også vært med på å øke medaljebeholdningen til 46 på de siste 54 årene. Hun er den første kvinnelige roeren som har tatt medalje, og den første funksjonshemmede.

Det er blitt medaljer i ni OL på rad siden 1972, før det glapp i London.

Nøkkelroller

Dagen toppidrettssjef Tore Øvrebø kommer selv fra roing. Han jobbet i mange år tett med Olaf Tufte, som er tilbake i det gode selskap etter et år fri fra konkurranse.

Olaf Tufte er med i VM etter et hvileår.

Vestfoldingen vant sin første VM-seier i Luzern i 2001. Fra da av var Tufte selve kroneksemplet på roforbundets suksess også på 2000-tallet, med ni medaljer, av dem to VM— og to OL-gull.Romiljøet har i alle år har hatt en sterk prestasjonskultur. Grundig gjennomgang av strategi, personer med sterk gjennomføringsevne, og kontinuitet, har vært avgjørende punkter for at rosporten år etter år får frem vinnere.

Så «ille» var det for de andre idrettene i sammenligning at Norges minste særforbund under OL i Montreal i 1976 erobret 15 av landets 18 olympiske poeng.

Vil vite og lære

— Nysgjerrighet og det at roerne har likt å teste ut nye metoder og ta i bruk nytt utstyr, er mye av forklaringen, sier veteranen Olaf Tufte.

Han tar også med at roerne var tidlig ute med høydetrening, takket være Rolf Sæterdal, og at det var åpenhet rundt treningene og langtidsplanlegging.

Oppskriften på suksess har vært meget store treningsmengder.

Turte å spisse

Kjell Emblem (71 år), mangeårig generalsekretær i Norges Roforbund, leder under syv OL og 31 VM, forklarer det slik:

— Det som var spesielt i starten av 70-tallet, er at man begynte med forbundssatsing med landslag, og ikke bare med klubblag. Forbundet bestemte seg for å satse på de beste. Roforbundet skulle ha en toppidrettsprofil og målet skulle være internasjonale medaljer til enhver tid. Man tok konsekvenser av det i forhold til omfang av trening og utvikling av kompetanse.

Emblem legger til at forbundet gikk litt vekk fra det som var 70-tallets filosofi i idretten: Idrett for alle.

— Det var ikke stuerent å si at man skulle spisse satsingen.

Måtte bygge nytt

Den eneste lille nedturen i disse årene kom etter OL i Sydney i år 2000. Av seks utøvere som var med der, sluttet fem. Det ble et tomrom.

Olaf Tufte, som hadde sittet i en dobbeltsculler og tatt sølv med Fredrik Bekken, gikk over til singlesculler og så begynte forbundet å bygge opp folk rundt ham.

Roerne Are Strandli og Kristoffer Brun deltar i VM.

Tufte skulle i mange år bli selve inkarnasjonen på en vinnertype, men nå er det flere som har tatt over.Veteranen tok for øvrig initiativet til Team Tufte etter at han selv tok OL-gull i Beijing. Blant dem som fikk sjansen var Nils Jakob Skulstad Hoff. I dag er Hoff verdensmestrer med Kjetil Borch i båten.

Roforbundet har 5000 medlemmer. Tallet har stått stille i mange år. Fortsatt er det mangel på penger, men enn så lenge makter roerne å frembringe toppresultater, og trolig skjer det i dette VM også.

Sentrale pådrivere

Thor Nilsen (82), roer og landslagstrener. Satset aktivt på kombinasjonsmannskap for at norsk rosport kunne hevde seg internasjonalt Trente Alf og Frank Hansen til tidenes første, norske OL-gull. Senere landslagstrener i Spania og Italia.

Alf Hansen (66). på 70— og 80-tallet var han en frontfigur, med ni internasjonale mesterskapsmedaljer, 17 nordiske mesterskap og 58 NM-gull.

Frank Hansen (69) Fikk seks internasjonale medaljer, 43 NM-gull. Som landslagstrener bidro han til å overføre sin egen vinnerfilosofi.

Kjell Emblem (71). Generalsekretær i Norges Roforbund i 42 år fra 1968 til 2010. I dag en god hjelper i Team Tufte. Har vært i ledelsenmens Norge tok 40 medaljer.

Åke Fiskerstrand (66), tidligere landslagstrener (78-86), konsulent i Olympiatoppen. Datteren Tale med i dette VM.

Rolf Thorsen (53), åtte VM-medaljer , 11 NM-gull, president i Norges Roforbund fra 2000 til 2010. Kulturbærer siden han var så mange år aktiv, og fortsatte i ledelsen.

Tore Øvrebø (49), toppidrettssjef i dag, men bidro til at det ble hvert år da han var landslagstrener i roing fra 1997 til 2004. Var selv utøver i OL i 1988 og VM 1989. Olaf Tufte (38), åtte internasjonale medaljer. Fortsatt aktiv, med OL i Rio som mål. Kjent for å trene mye, noe som har påvirket andre roere. Laget Team Tufte etter OL-gullet i Beijing.

Kilde: Gull- og smerte, forfatter Rolf Arne Odiin

FAKTA

VM i roing

Går i Amsterdam frem til søndag.

Norge har en tropp på fire kvinner (Tale Fiskerstrand Gjørtz, Birgit Skarstein, Inger Kavlie, Marianne Madsen) og ni menn (Olaf Tufte, Kjetil Borch, Nils J. S. Hoff, Kristoffer Brun, Are Strandli, Aleksander Berntsen, Joakim Bøhn, Martin Helseth, Bjørn J. Singstad).

Målsettingen er minst to medaljer, tre A-finaler og samtlige lag på OL-kvalifiseringsplass.

Publisert: