OL-helten ble skremt da han gikk sitt første skirenn: – Jeg syntes litt synd på ham

Lille Simen Hegstad Krüger (10) kjente ingen. Været var forferdelig. Konkurrentene var mye større. 16 år senere er den skremte guttungen en av VM-favorittene.

Publisert: Publisert:

Simen Hegstad Krüger som 10-åring vinteren 2003. Foto: Privat

SEEFELD: Det var stille i bilen på vei fra Lygna skisenter til Nordberg i Oslo.

Vindkastene slo mot mamma Ingers Mitsubishi Space Wagon.

10 år gamle Simen Hegstad Krüger kjente på uroen i magen. Guttungen tenkte skremt på det han opplevde i skisporet en time tidligere.

For første gang hadde han tatt på seg startnummer. For første gang hadde han konkurrert mot jevnaldrende.

Men de var så mye bedre. De var så mye større.

– Dette var ikke så kult. Det er morsommere å være på skitur alene, sa den lavmælte gutten i passasjersetet.

– Du var mye bedre enn du tror, svarte mamma.

Simen Hegstad Krüger deltok i sitt første skirenn som 10-åring, vinteren 2003. Foto: PRIVAT

Slik fortsatte samtalen mellom en oppmuntrende mor og en småredd sønn i bilturen hjem. Simen var skeptisk, mamma trakk frem de positive tingene ved løpet. At han også måtte tenke på alle dem han var bedre enn. At han ikke måtte gi opp.

Det var ingen rangerte resultatlister fra rennet. Men bak hvert navn sto tidene. Simen regnet seg frem til at han var midt på resultatlisten. Selvtilliten steg.

Da 10-åringen gikk ut av bilen hjemme på Nordberg, snudde han seg og smilte til mamma:

– Det er bedre nå.

OL-gull og VM-favoritt

Det er langt fra Lygna skisenter til Pyeongchang, der Simen Hegstad Krüger (25) vant OL-gull på 30 kilometer fellesstart med skibytte i fjor.

Det er også langt fra Lygna til Seefeld, der han søndag er en av VM-favorittene på den avsluttende femmila.

Han har ikke gått renn så langt i VM og stiller til start full av krefter.

Simen Hegstad Krüger (t.h.) skal gå femmila sammen med Hans Christer Holund (t.v.), Martin Johnsrud Sundby og Sjur Røthe. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Men det var altså på et skisenter åtte mil utenfor Oslo at alt startet. Snøforholdene i hovedstaden var så dårlige at det lokale rennet måtte flyttes ut av byen.

Det var på Lygna at Simen Hegstad Krüger gikk med startnummer for første gang vinteren 2003.

  • Her ligger Lygna skistadion:

Året før hadde han startet med skileik og organisert aktivitet i Lyn. De jevnaldrende vennene begynte å gå lokale renn.

Men Simen ventet. Han trivdes best med å gå lange turer med familien i Nordmarka eller på hytta i Espedal.

– Jeg hadde en stund tenkt at jeg måtte gå noen renn snart, jeg hadde en følelse av at jeg var ganske god. Hvis jeg så noen jevngamle i sporet da jeg var ute på tur, ville jeg helst gå fra dem. Men jeg hadde ikke konkurrert, og det ville jeg prøve, forteller Lyn-gutten.

Mamma Inger forteller at debuten på Lygna var en «alene-i-verden-følelse».

– Det var Simen og meg og snøstormen, sier hun.

Simen Hegstad Krüger under trening i VM-løypene i Seefeld. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN

Ble nesten tatt av vinden

På Lygna blåste det friskt. Det var nesten ingen av hans venner fra fellestreningene til Lyn som deltok i rennet. På startstrek møtte Simen sin overmann.

– Jeg fikk litt skrekken. Det var parstart, og jeg startet i samme par som han som vant. Han gikk rett fra meg. Jeg var liten, mens han var stor. I paret bak startet han som ble nummer to i rennet. Jeg ble tatt igjen av ham og tenkte at dette var et voldsomt nivå. Jeg tenkte at det var morsommere med skiturer alene med familien.

Krüger hadde ikke fått skidress. Han konkurrerte i Lyns overtrekksdress. Mamma og pappa har gjennom oppveksten fordelt kjøreturer og smøreoppgaver seg imellom. Denne dagen var det mamma Inger som smurte klassiskskiene.

– Jeg husker en spinkel liten gutt som i motvinden forsvant ut den lange startsletta på Lygna. Jeg syntes litt synd på ham da. Jeg tenkte at det var en tøff start.

Krüger har vært i Seefeld en stund, men han har ikke gått renn. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Det snødde og det blåste. Det var vanskelige forhold for den lille gutten.

– Det var medvind på vei inn på stadion. Men så skulle vi runde før oppløpet. De siste 100 meterne fikk jeg alt imot. Da stoppet det helt opp. Jeg fikk vinden rett i fleisen. Det var ikke veldig lett ...

Valgte hytta foran konkurranser

I tillegg til vinden konkurrerte han mot større gutter.

– Forskjellen var veldig tydelig. Jeg var jo liten av vekst den gangen. Og jeg var mindre enn konkurrentene også årene etter. De hadde kommet langt ut i puberteten og hadde et klart fortrinn på meg. Det var jo ikke så rart at så mange slo meg. Idrett handler om fysisk utvikling. Mange sa jeg skulle ta dem da jeg ble større, men det er ikke lett å se det selv etter å ha studert resultatlistene. Jeg syntes selv jeg var OK, jeg var langt fra noen jumbo, jeg lå rundt premieplass – som er den beste tredjedelen.

– Ga debutrennet på Lygna mersmak nok til å fortsette å konkurrere?

– Det gjorde jo det. Men lenge var det gleden ved å gå på ski som gjorde at jeg fortsatte å gå. For eksempel droppet jeg Ungdommens Holmenkollrenn da jeg var 13–14 år. Jeg ville heller gå lange skiturer på hytta enn å gå Ungdommens Holmenkollrenn i vinterferien.

Simen Hegstad Krüger går i mål på 30-kilometeren under OL i Pyeongchang. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Eldorado i Nordmarka

Det er skigleden som gjorde at Simen Hegstad Krüger ble olympisk mester. Han og familien bodde nær Sognsvann i Oslo. I Nordmarka er det uante muligheter for dem som liker å gå langt på ski.

Og det gjorde Krüger.

– Jeg hadde en kamerat i barnehagen på Nordberg, han hadde klart å gå helt til Ullevålseter. Da måtte jeg også klare det. Så hadde han gått helt til Bjørnholt, da måtte jeg klare det også. Han klarte å komme seg til Kikut, da måtte jeg også komme meg dit. Etter hver helg snakket vi om hvilke turer vi hadde gått. Marka og skiturene der preget hele oppveksten min.

Simen Hegstad Krüger hadde tidlig et utholdenhetstalent. Men han var sent utviklet fysisk. Han var liten og sped, han konkurrerte ikke på samme vilkår som dem andre.

Tok de små stegene

Som 15–16-åring fikk Oslo-gutten Hans Kristian Stadheim som trener i Lyn. Krüger trente mer seriøst, han gjorde en god jobb, men var fortsatt ikke på første side av resultatlisten.

Likevel hadde han blitt så mye bedre under Stadheim at det ga ham motivasjon til å fortsette. Han ble litt bedre. Litt bedre. Og litt bedre.

Simen Hegstad Krüger sammen med Lyn-trener Hans Kristian Stadheim på førstesiden i Lynposten etter åttendeplassen i 17-årsklassen under junior-NM. Foto: LYN

I 2010 ble han nummer fem i et norgescuprenn på Hovden. Under junior-NM på Stryn samme vinter ble han nummer åtte i 17-årsklassen i 10 kilometer klassisk.

Fremgangen var så stor at Krüger og trener Stadheim prydet førstesiden av Lynposten da sesongen var over.

Som junior vokste han og kunne konkurrere på like vilkår som de andre.

Han tok små steg hver vinter. Steg som førte til et utrolig OL-gull for ett år siden.

Nå er han en av favorittene på femmila i Seefeld.

Det er mange eksempler på toppidrettsutøvere som har nådd langt fordi de har villet det nok.

For Simen Hegstad Krüger handlet det om én ting: Skiglede.

Publisert: