Fersk studie viser: Topputøvere legger opp, sliter med søvn og mangler motivasjon

Mange av Norges beste utøvere opplever negativt stress, uro og bekymringer i koronatiden. Det går ut over livskvaliteten, viser en fersk undersøkelse.

Odin Kalvø tok bronse i svingstang i siste NM. I bakgrunnen vinner Stian Skjerahaug. Dette skjedde i koronatiden. Nå har begge lagt opp.
  • Mette Bugge
    Journalist
Publisert: Publisert:

To av dem er landslagsturnerne Odin Kalvø og Stian Skjerahaug. Begge har bestemt seg for å legge opp. Det skyldes den vanskelige situasjonen for aktive i deres idrett.

– Å trene opp mot 30 timer i uken uten mening, var toppen av kaken. Det virker veldig poengløst, sier 25 år gamle Kalvø, mangeårig kaptein på Norges lag.

Kalvø har vært en del av forbundets satsingsgruppe siden 2006 og har også vært norsk kaptein i flere år. Vanligvis har han hatt opp mot 200 reisedøgn i året. Nå har han vært hjemme.

– Den situasjonen vi havnet i, gjorde beslutningen om å gi seg enklere, sier utøveren som har hatt OL som mål siden han var ti år.

Landslagskamerat Skjerahaug var i OL i Rio. 28-åringen hadde bestemt seg for at OL i Tokyo skulle bli den siste konkurransen i karrieren.

– Jeg hadde en liten sjanse for å klare det i siste EM i desember, men så valgte Turnforbundet ikke å sende utøvere dit, sier han.

Valget om å legge opp ble dermed enkelt.

Stian Skjerahaug fikk med seg kongepokalen i siste NM, i en sesong som bare har bare inneholdt to konkurranser. Nå sier han stopp.

Noen toppidrettsutøvere har slitt

Olympiatoppen-psykolog Tom Henning Øvrebø bestemte seg i 2018 for å studere idrettens mørke sider i et doktorgradsprosjekt i regi av Norges idrettshøgskole (NIH). Temaet er de aktives psykiske helse. I den første av fire delstudier er spørsmålet hvordan toppidrettsutøvernes psykiske helse har vært under pandemien.

378 utøvere har deltatt i studien. Der rapporterer flere om psykiske plager i form av søvnforstyrrelser (insomni) og depresjon.

Tallene viser at 38,3 prosent har hatt søvnvansker, mens 22,3 prosent har hatt symptomer på depresjon.

– Det at de sliter med å sove, slår tydelig ut, kommenterer Øvrebø.

Motivasjonsproblemer har også vist seg å eskalere for noen, og det meldes om flere bekymringer i hverdagen.

– Vi ser at noen utøvere har stilt seg flere eksistensielle spørsmål. «Er det verdt å holde på med dette?» Det er ingen tvil om at for mange har covid-19 skapt negativ stress, sier Øvrebø.

Dårligere økonomi skaper uro

Nå legger forskergruppen ved NIH frem tall som forteller at av Norges 378 beste utøvere, er det flere som sier at koronatiden har ført til mentale utfordringer.

Nesten 46 prosent har meldt at de opplever negativt stress, uro og bekymringer på grunn av covid-19.

– Økonomiske bekymringer ser ut til å være en betydelig stressfaktor for en del eliteutøvere. Videre ser det ut til at en viktig faktor for å forebygge mental uhelse, er at utøvere klarer å opprettholde god struktur i en hverdag der mange av de faste rammene er blitt borte, legger Øvrebø til.

Han presiserer at en stor andel utøvere opplevde at deres psykiske helse og livskvalitet ikke ble verre i løpet av den innledende fasen av covid-19, men tilføyer:

– Vi foretok denne undersøkelsen i det første halve året av koronatiden. Nå har pandemien vart mye lenger, og jeg ser ikke bort fra at tallene, med tanke på negativ innvirkning på psykisk helse og livskvalitet, kan ha forverret seg. Vi er nå i gang med å følge opp dette med nye undersøkelser og har allerede intervjuet over 100 toppidrettsutøvere. Men de tallene har vi foreløpig ikke.

Tom Henning Øvrebø er tidligere toppdommer. Nå er han idrettspsykolog ved Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole. Her med sommeridrettssjef Marit Breivik.

Null kamper og seriespill er utfordrende

Lagidretter som ishockey, bandy, håndball, basketball, fotball og volleyball er blant dem som har vært mest stengt ned. Null tilbud om seriespill og kamper gjør at flere aktive sliter tungt.

Øvrebø har selv snakket med utøvere som synes at det er tungt å trene når man ikke aner når det normale livet kommer tilbake.

De som synes å ha mestret denne krevende tiden best, er stipendutøvere som er knyttet til Olympiatoppen. De får god oppfølging, og de har stipendier som gjør den økonomiske hverdagen noe mer forutsigbar.

Stipendutøvere har et godt faglig apparat rundt seg, mens Norges nest beste utøvere rapporter om flere symptomer på psykiske vansker og lavere livskvalitet enn stipendutøvere. Ikke minst økonomiske bekymringer.

Maren Lundby har klart seg økonomisk, men det skyldes at hun har levert så sterke resultater i tidligere sesonger at det har gitt seg utslag i premiepenger. Hun vet om at flere som sliter med økonomien fordi de ikke har prestert.

– Og det er jo premiebonuser vi lever av, sier hun.

Hoppkvinnene har hatt en meget redusert sesong som følge av pandemien.

– Jeg skal være ærlig og si at det har gått ut over motivasjonen, sier Lundby.

Maren Lundby forteller til Aftenposten at hun vet om flere utøvere som sliter økonomisk under koronapandemien.

Utøvere er forskjellige

Det finnes også̊ mange toppidrettsutøvere som ikke føler at denne perioden har plaget dem psykisk eller påvirket livskvalitet negativt.

– De gjelder særlig dem som har evnet å få noe positivt ut av koronatiden. Det kan f.eks. handle om at de har fått mer ro i hverdagen og mer tid til trening og pleie av eventuelle skader. Det må også sies at forekomst av symptomer ikke nødvendigvis betyr at det foreligger en psykisk lidelse. For å konkludere om det, må vi grave dypere, sier Øvrebø.

Publisert:
  1. Olympiatoppen
  2. Tom-Henning Øvrebø
  3. Anne Marte Pensgaard
  4. Depresjon
  5. Maren Lundby

Mest lest akkurat nå

  1. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  2. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  3. Trafikkuhell i Hillevåg

  4. Skatteparadiset midt i USA

  5. Et enkelt Messenger-spørsmål fra en slektning ble til et mareritt for Rune Nedrebø

  6. Innenfor denne knuste døren ble et eldre par angrepet. Dette var gjerningsmannens sannsynlige rute.