Hvordan få flere utøvere til å kombinere toppidrettssatsing og høyere utdanning?

Sørlandet bør ha et uttalt mål om å få flere av våre beste utøvere, samt morgendagens toppidrettsutøvere, til å ta høyere utdanning, samtidig som de prioriterer egen toppidrettskarriere. 

11 ganger verdensmester og ol-medaljør Marte Olsbu Røiseland (30) fra Froland har tatt en bachelorutdanning i folkehelse ved UiA ved siden av karrieren som skiskytter.
  • Bård Erlend Solstad
    UiA
  • Andreas Ivarsson
    UiA
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Toppidrettsutøvere, samt morgendagens toppidrettsutøvere, er grupper som bør ha en godt utviklet omstillingsevne. Disse gruppene vil mest sannsynlig oppleve flere overgangsfaser i løpet av livet, spesielt med tanke på toppidrettskarrieren, en eventuell deltagelse i høyere utdanning og nye karriereveier etter endt idrettskarriere.

Spesielt utfordringen med å håndtere omstillingen til en ny karriere etter endt toppidrettskarriere, kan være vanskelig for mange toppidrettsutøvere, siden idretten har vært en sentral del av livet, ofte over en svært lang periode. Derfor er det viktig både for utøveren og for samfunnet å kunne kombinere toppidrettssatsingen med høyere utdanning. Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon, Norges idrettsforbund og Olympiatoppen har alle understreket utøvernes behov for økt tilrettelegging, særlig når det gjelder fleksibilitet i studiegjennomføringen og studiefinansiering for høyere utdanning.

Utøvere kan få status som toppidrettsutøver mens de studerer ved universiteter og høgskoler på to måter: (a) utøveren er allerede på et toppidrettsnivå og trener på linje med de beste i verden (idretten er en hovedbeskjeftigelse for utøveren), eller (b) utøveren sikter mot et internasjonalt toppidrettsnivå, samt driver kvalitetsutvikling gjennom en langsiktig progresjonsplan.

Livet etter karrieren 

Ifølge Olympiatoppen finnes det om lag 550 toppidrettsutøvere i Norge. I forrige års statsbudsjett la regjeringen frem flere forslag som skulle gjøre det enklere å kombinere høyere utdanning med en toppidrettssatsing. Den viktigste endringen var at Lånekassen nå også vil være tilgjengelig for de utøverne som tar mindre prosentandeler av studiet på deltid. Disse forslagene fra storting og regjering har grunnlag i tidligere forskningsstudier som har vist at toppidrettsutøvere som tar høyere utdanning, kan prestere bedre i eget trenings- og forberedelsesarbeid.

I tillegg er det verdt å nevne at såkalte doble karriereløp (toppidrettssatsing og høyere utdanning) har vist å ha en positiv påvirkning på utøveres mentale helse og identitetsutvikling, samt deres ulike karriereoverganger. 

En mer helhetlig tilnærming 

Nyere forskning har imidlertid oppsummert de viktigste kunnskapshullene med tanke på doble karriereløp. Det første kunnskapshullet angår støtten til å gjennomføre doble karriereløp fra trener, støtteapparat, fagpersoner og koordinatorer ved høyere utdanningsinstitusjoner. Det andre kunnskapshullet angår objektive målinger av idrettslig og akademisk prestasjon, da det er viktig å få en bedre forståelse av konsekvensene av å kombinere en toppidrettssatsing med høyere utdanning.

Disse kunnskapshullene synliggjør et ytterligere forskningsbehov med tanke på å forstå mekanismene som har betydning for vellykkede karriereløp som toppidrettsutøver. Det har også vært et uttalt ønske fra lokale klubber (f.eks. Vipers Kristiansand) om å være attraktive arbeidsgivere for de beste utøverne, noe som også innebærer muligheten for å tilby best mulig tilrettelegging av undervisning og studieløp, samtidig som utøverne selv kan få anledning til å satse på egen toppidrettskarriere.

Andre gevinster ved denne forskningen vil være å bedre kunnskapsgrunnlaget om doble karriereløp i overgangen mellom videregående skole og høyere utdanning, samt få bedre kunnskap om hvordan lokale klubber bør tilrettelegge treningshverdagen, slik at morgendagens toppidrettsutøvere velger å bli boende i regionen. 

Referanser 

Stambulova, N. B., & Wylleman, P. (2019). Psychology of athletes' dual careers: A state-of-the-art critical review of the European discourse. Psychology of Sport and Exercise, 42, 74–88. 

Bård Erlend Solstad er førsteamanuensis ved UiA. E-post: bard.e.solstad@uia.no
Andreas Ivarsson er dosent i psykologi ved Högskolan i Halmstad og har en deltidsstilling ved UiA. E-post: andreas.ivarsson@hh.se

Les flere innlegg i Vitensporten:

E-sport, mer enn gaming

Idrett og sport – er det det samme?

Friluftsliv – når alt håp er ute?

Hvorfor er ikke kvinnefotball mer populært?

Dette betyr de nye aktivitetsrådene for deg

Kajakkpadling er enklere enn du tror

Tid for å bevege en hel nasjon

Slik lærer vi barna å svømme tidligere

Hei, trener, snakk med meg!

Hva gjør de beste fotballspillerne i kamp og trening?

Hva gjør alle kampene med stjernespillernes kropper?

Er idrettsforskning gull verdt?

Dette kan påvirke OL-prestasjonene

Dert er lurt å spille på lag med dommeren

Verdens beste idrettsmodell?

Personlig trener: Fra frynsete rykte til seriøs utdanning

Friidrett fra antikkens Hellas til NM på Kristiansand stadion

Tren hjernen ved å trene kroppen

Kroppsøvingsfaget endres. Hva betyr det for ditt barn?

Publisert: