Derfor bør norske klubber satse mer på speidere

BLOGG: Pengene spares fort inn igjen, mener Lars Tjærnås.

  • Lars Tjærnås
    Lars Tjærnås
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Arsene Wenger fortalte meg, og flere andre i salen,for flere år siden at den speideren han var aller mest fornøyd med var han som dekket Skandinavia. Årsaken var at han ikke hadde anbefalt han en eneste spiller i løpet av sin tid i jobben.

I disse dager er det lett å gjøre seg morsom på Wengers vegne. Han er under særdeles hardt skyts fra egne supportere på grunn av sin nesten maniske motvilje mot å hente etablerte og kostbare spillere. Det er likevel enkelt å forstå hva han tenker.

Scouting handler nemlig ikke først og fremst om å hente spillere. Det handler minst like mye om å unngå å hente de du ikke bør hente — feilkjøpene.

På dette området er norsk fotball lysår etter de aller fleste andre nasjoner. Greit nok, de etablerte klubbene holder seg med en bataljon ansatte speidere. Dette er klubber vi ikke kan sammenligne oss med. Men også mange av de vi bør sammenligne oss med er i en helt annen liga på dette området. Twente har 14 heltidsansatte speidere, Legia Warszawa har sju, som eksempler.

Grunnen til at de færreste norske klubber ser seg råd til dette handler om penger. Det kan koste dyrt.

Selv har jeg gjort både gode og dårlige kjøp som trener og sportssjef. Felles for dem er at de dårlige alle kom etter råd og anbefalinger fra folk med økonomiske interesser i spilleren . Det andre fellestrekket er at spilleren ikke blir kartlagt grundig nok.

Dermed står vi igjen med de to aller sterkeste argumenter for å bruke noe ressurser på speiding og kartlegging:

  • Alle potensielle kjøp skal ha utgangspunkt i fotball, ikke i økonomiske interesser.
  • Alle potensielle kjøp skal være ekstremt grundig kartlagt.

De beste klubbene vet stort sett alt om en spiller de kjøper. ALT. De har fulgt han så lenge og så grundig at de vet:

  • Hvor god han er på sitt beste
  • Hvor svak han er på en dårlig dag
  • Hvilke posisjoner han behersker
  • Hvilke motstandere og kampbilder som kan sette han ut av spill
  • Om han har et gemytt og temperament som kan skape problemer
  • Hva slags medspillere han passer sammen med
  • Hvilke personlige egenskaper han har som gjør at han kan takle det miljøet som venter han...og en rekke andre ting.

De vet også hvilken filosofi han forventes å skulle passe i.

Det siste er helt avgjørende, og høres ut som en selvfølge. Det er det ikke.

Det er tusen eksempler på spillere som er hentet inn fordi de var gode, ikke fordi de var gode i den måten å spille fotball på dit de kom. Ta Fredrik Stoor som et eksempel.

Han erbest i den delen av spillet der han overlapper og passerer kantspilleren for å komme ned mot dødlinja og slå innlegg. Han ble hentet til Vålerenga under Martin Andresen, der backene ikke fikk lov å passere kantspillere, men skulle være en støttespiller offensivt.

En god speider opererer ikke på egenhånd. Han er ansatt av klubben, nøye oppdatert på de krav og den filosofi som ligger i bunn for å se etter aktuellle spillere. Speiderne hos Manchester United ser ikke etter gode spillere, men etter gode Manchester United-spillere. Det foregår gjerne i minst tre trinn.

Den aktuelle spilleren kartlegges ned til detaljnivå av speideren. Deretter kobles neste ledd inn. Det er enten en sjefsspeider eller sportssjef, avhengig av hvilken liga og land vi snakker om. Nå handler det ikke lenger om detaljnivå, men om detaljnivå med lupe. Hvis også denne "syretesten" er godkjent kommer turen til manager eller trener. Hvor mange ganger han ser sin nye spiller handler om det praktiske, hvor god tid han har, og hvor mye han stoler på folkene rundt seg.

Når beslutningen er tatt i de beste klubbene snakker vi ofte om en spiller som er sett av ulike personer i klubben et tresifret antall ganger over tid.

Dit kommer vi ikke i Norge, med mindre vi henter spillere som er gamle kjente for trener eller andre i entidligere klubb. Vi kan likevel komme uendelig mye nærmere trygghet ved å bruke noe ressurser på dette.

Ingen med vettet i behold kjøper et hus til noen millioner usett, eller kun ved å overfladisk sjekke en annonse. Dette handler om det samme. Vi kjøper en verdifull vare, som må undersøkes så ekstremt nøye at sjansen for å feile er minimal. Den blir aldri null. Vegard Forren er et eksempel av mange. Fulgt over lang tid, velsignet av den nye manageren, likevel kom han tilbake uten et minutt spilletid.

Likevel: Bare et eneste godt kjøp i løpet av to år dekker lønna, og mer til, for de fleste ansatte speidere. Hamed-Allah i Aalesund var ikke kartlagt like grundig som hos store klubber, men grundigere enn de fleste norske klubber normalt gjør. Nå er han toppscorer i serien, sørger for poeng, for økte tilskuertall i Jugendbyen, og sørger kanskje for at han kan bli solgt videre en dag - med fortjeneste.

Og skulle ikke det ene gode kjøpet komme vil lønna likevel mer enn dekkes inn hvis en gjør som Arsene Wengers scout - sørger for at bomkjøpene unngås.

I begge tilfeller vil det betale seg å ha en spiller mindre i stallen, eventuelt ta opp en billigjunior til denne plassenog bruke dissekronene på en som vil tjene dem inn til klubben ganske raskt.

Publisert:
  1. Fotball
  2. Sportsblogger

Mest lest akkurat nå

  1. Aftenbladet avslører: Viking har brutt idrettens regelverk i Berntsen-saken

  2. Foreløpig har tre søkt på jobben som Rogfast-sjef

  3. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitekturpris.

  4. Fulgte godterispor i snøen, fant leilighet full av tjuvgods

  5. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i trafikk­ulykken på Buevegen

  6. Aksjonærmøtet i Viking er over: Styret står på sitt i Berntsen-saken