Her er reglene Haaland må følge på landslaget – og dette får han i honorar

Erling Braut Haaland (22) må forholde seg til en rekke regler som norsk landslagsspiller – både når det gjelder klær, sponsorer og presse.

NFF-GUTT: Erling Braut Haaland på vei ut på Ullevaal-matta i «NFF-antrekk».
Publisert: Publisert:

Ved å holde sin del av avtalen, som gjelder for alle A-spillere, kan han årlig tjene drøyt 300.000 kroner som landslagsspiller – pluss bonuser om det skulle bli EM eller VM.

Det er bare småtteri stilt sammen med honoraret i Manchester City, der grunnlønnen angivelig er på rundt 4,5 millioner kroner i uken.

VG har fått innsyn i markedsavtalen mellom Norges Fotballforbund, A-spillerne og NISO. Avtalen regulerer markedsføring, klær, honorar og bonuser for å delta i EM og VM.

Når Haaland pakker bagen i Manchester for å dra på samling, skal han bruke NFFs offisielle fritidsantrekk, det gjelder også joggesko – eller slippers om han går for luftige tær.

På samlingen kan han velge fotballstøvler og leggskinn, på samme måte som keeperne kan velge hansker, men ellers er det NFF-klær som gjelder.

PÅ OPPDRAG: Erling Braut Haaland på vennskapskamp på Skaugum i juni. Jan Åge Fjørtoft snakker med kronprinsesse Mette-Marit. Kronprins Haakon (t.v.) og prinsesse Ingrid Alexandra følger med.

Med 21 mål på 23 kamper har Haaland nærmest «forpliktet» seg til å score for Norge, men det er også noen andre ting han «må» gjennomføre.

Når NFF ber om det, må Haaland stille på pressekonferanse. Men NFF forplikter at den belastningen fordeles på flere spillere.

Før alle landskamper skal spillerne stille på lagbilde.

Det er NFF som har retten til å inngå alle kommersielle avtaler knyttet til landslaget.
Han passes nøye på:

NFFs sponsorer kan bruke spillernes navn, signatur, bilde og levende bilder i reklamer og markedsaktivteter i «et rimelig omfang».

En kampanje skal i utgangspunktet ikke vare lenger enn seks uker, og det er maks to kampanjer per spiller i året.

Spillerne har forpliktet seg til å stille for hovedsponsorene inntil én dag i året. Her skal spilleren ha beskjed så tidlig som mulig. I tillegg kommer besøk hos sponsor og NFF-aktiviteter, til dømes fotballskoler.

Betalingen er på seks millioner kroner, minus 250.000 som går til NISO for å administrere potten.

Den samme summen gjelder for kvinnelandslaget etter den historiske likelønnsavtalen i 2017.

Det som står igjen, 5,75 millioner kroner, blir fordelt på følgende måte:

  • 2500 kroner hver gang man er i troppen til en privatlandskamp.
  • 10.000, 20.000 eller 30.000 per sponsoroppdrag – avhengig av oppdragets art.
  • Resten (rundt 5,4 mill.) fordels etter hvor mange ganger man har vært i troppen til tellende kamper.

– Det er en solidarisk modell og for eliteseriespillere kan bli et betydelig beløp. En spiller som har vært med i alle tropper, og som har deltatt på markedsoppdrag, ender på drøye 300.000 kroner, forteller Thomas Kristensen, kommunikasjonsansvarlig i NISO (Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon).

I tillegg kan man oppnå bonus for å kvalifisere seg til VM eller EM.

I den nåværende avtalen får spillerne 25 prosent av inntektene fra UEFA/FIFA for å kvalifisere seg – og senere 25 prosent av inntektene fra UEFA/FIFA for lagets prestasjoner i sluttspill.

Bare for å kvalifiserer seg til VM i Qatar ville spillerne fått rundt 25 millioner kroner.

Etter det VG forstår vil spillerne få mer – både i markedspenger og bonus – i en ny avtale som snart er klar.

Markedspotten og mesterskapsbonus er de eneste inntektene man får som landslagsspiller.

På samlinger kan ikke spillere profilere sine private avtaler.

Spillere i utlandet kan inngå et fritt antall markedsavtaler, men disse kan ikke konkurrere med NFFs partnere.

Det samme gjelder spillere i Norge, men her reguleres det gjerne av kontrakten spilleren har med sin klubb.

Publisert: