– Det var vel ikke noen tvil om at jeg kjørte som en pyse

Henrik Kristoffersen er optimistisk, men også selvkritisk til det han har prestert så langt i sesongen.

Denne artikkelen er over to år gammel

Han skapte en liten storm da han mente at han hadde kjørt «som ei kjerring» i Alta Badia før jul. Nedsettende, mente mange. Selv henter alpinisten forklaring for sin ordbruk i Store Norske Leksikon. Der heter det: «Nå blir ordet ofte brukt nedsettende, om menn også i betydningen 'pyse, reddhare' eller lignende.»

– Det er ikke noen tvil om at jeg kjørte som en pyse, sier han til Aftenposten på et Teams-pressetreff før fortsettelsen i verdenscupen.

I det tredje storslalåmrennet på rad hadde han havnet utenfor en topp 10-plassering. Uvant for en mann som vant storslalåmkulen i verdenscupen forrige sesong. Kristoffersen var smått fortvilet. Men nå er han i ferd med å legge det bak seg.

Tøft program

De kommende fem dagene skal han konkurrere fire ganger. Først slalåm i Zagreb onsdag ettermiddag. Deretter to storslalåmrenn og ett slalåmrenn i Adelboden i Sveits fra fredag til søndag.

Han har ingen problemer med å innrømme at han har hatt en litt trøblete inngang på sesongen. Mest i storslalåm. Slalåmcupen leder han, men det er bare kjørt to renn så langt.

Derfor betydde seieren i Madonna di Campiglio på bitte lille julaften noe ekstra. Såpass betydningsfullt var det at de som så ekstra godt etter over munnbindet, kunne få øye på en tåre.

– Jeg vet ikke om det kom en tåre, men det var ganske nært. Egentlig litt skuffende sånn sett fordi jeg anser meg selv som ikke å være en som sipper, sier han.

Motgang

Det var foranledningen til seieren i Madonna som førte til at det betydde litt ekstra for en mann som hadde 21 seiere i verdenscup fra før. Han hadde ligget som nummer 12 etter første omgang og hadde 1,25 sekunder opp til lederen, lagkameraten Sebastian Foss Solevåg. Men så slo han til med en omgang som var mer likt det han mener han er god for.

Dermed seier.

– Det er ikke mange som har vunnet et slalåmrenn etter å ha ligget så langt bak etter første omgang. Det var spesielt på den måten, men også at du har hatt noen renn som har vært tøffe før det, forteller 26-åringen fra Rælingen.

Utstyr og trening

Nå mener Kristoffersen at han er på rett kjøl igjen. Det har handlet litt om en merkelig oppkjøring til sesongen, manglende storslalåmtrening på vintersnø og kanskje noen små problemer med å få alt utstyr til å passe sammen.

– Jeg kjører stort sett på det samme utstyret i storslalåm som i fjor. Da vant jeg sammenlagtcupen i disiplinen. Jeg tror det har mer med å gjøre med at jeg hadde noen dårlige treninger før Santa Caterina, og så gikk det ikke bra i renn.

Han beskriver det hele som å komme inn i en slags ond sirkel hvor det ene tar det andre.

– Du har veldig lyst til å kjøre fort, så blir det slik at du blir så ivrig at du gjør det på en feil måte. Når du gjør det på en feil måte, så ryker selvtilliten. Uten selvtillit ryker timingen, og uten timing blir selvtilliten enda verre, sier han om den vanskelige desembermåneden.

Han akter ikke å legge skylden på andre enn seg selv for den slakke sesongåpningen.

– Jeg må bare utvikle teknikk og utstyr hele tiden. Det kan ha litt med hverandre å gjøre. Men det er ingen unnskyldning. Det er bare jeg som har kjørt litt dårlig på ski.