«En påminnelse om at fotball kan være noe annet enn eleganse og smartness»
KOMMENTAR: Middelmådige lag, middelmådig kamp og 0-0. Men det var liv på tribunen.
- Ola BernhusKommentator, Aftenposten
Lillestrøm-Vålerenga ble akkurat som ventet og ønsket – bra nok ut fra det som var bestilt, det vil si opphausset stemning, jevnt oppgjør og stor innsats både på bane og tribune. Da skal vi vel ikke klage.
Nei da, målsjanser så vi nesten ikke, angrepsspissene var ikke spesielt synlige, smarte pasninger og skapende driblinger manglet, angrepene buttet i motspillernes taklinger før de var kommet i gang, de defensive posisjonene ble holdt med krampegrep. Det var en kamp uten finesser.
Men likevel var den en påminnelse om at fotball kan være noe annet enn eleganse og smartness. Fotball er også kamp.
Når Lillestrøm møter Vålerenga, er det nesten bare det.
Den glød (og da snakker vi ikke bare om gløden på tribunene) som spillerne la ned i hver takling og hver løpetur, kompenserte delvis for manglene. Det var en kamp som var verdt å se, selv om sjansene nesten manglet helt.
Fyrverkeri av en fotballkamp, men ikke på gresset
Vålerenga ble plaget
Sant å si hadde vi ventet at Vålerenga skulle få slite litt mindre. Det har gått dårlig for begge lagene i det siste, men på forskjellig vis. Der Lillestrøm har kjempet til seg ett og ett poeng gjennom innsats og noe vi kan kalle tvingende vilje, har Vålerenga midt oppe i elendigheten vist at de fortsatt kan være et godt pasningslag. Det burde ha gitt seg tydeligere utslag i måten kampen ble ført på.
Men så enkelt var det ikke. Først rundt midten av første omgang kunne vi telle to-tre sammenhengende VIF-pasninger. Frem til da hadde de mest kavet med å holde seg flytende. Nå jevnet det seg ut.
Skandalescener på Åråsen – truet med utsettelse etter fyrverkeri på banen
Én viktig detalj manglet
Etter pause ventet vi på den enkeltprestasjonen eller tilfeldigheten som kunne sende det ene laget foran og åpne kampen. Dobbeltsjansen til Vålerenga etter et snaut kvarter (Shala i stolpen, George rett på keeper) kunne ført til det. Men kampen ruslet videre mot det siste kvarteret, den perioden av disse kampene som ofte er blitt avgjørende og har gitt noe å prate om helt til lagene møtes igjen neste vår.
Men ville svaret på vårt ønske bli at begge lukket seg inne mot slutten, siden ett poeng langt på vei vil gi ny kontrakt? Eller var viljen til å slå naboklubben så stor at det fikk stå til?
Det ble mest det første. Det ville ikke være moro med et tap i denne kampen, etterfulgt av mas om nedrykksspøkelser og andre uvesener i kommende uke. Nå blir treningene frem til neste kamp ganske stressfrie.
Da blir summen at Vålerenga traff stolpen og var nærmest, mens Lillestrøm fortsatte sin sjansetørke. Og ingen kunne si at de hadde spilt ball på såpass nivå at de fortjente tre poeng.
Denne kampen hadde andre verdier. Og hvis vi velger å se bort fra fyrverkeri og bluss som fort kunne blitt farlig, så var publikum best.
