«Norsk fotball har nok utfordringer. Da er det dumt å gi oss selv noen ekstra ulemper»

Kommentar: Barnefotballens korte sesong gjør Aftenpostens fotballkommentator Lars Tjærnås sinna.

Nordstrands keeper bokser ballen ut i feltet under Norway Cup-kampen mot KFUM-kameratene på Ekebergsletta tidligere i år.
  • Lars Tjærnås
    Fotballekspert
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Det letes med hodelykt etter tiltak som kan sende norsk fotball tilbake til gamle høyder. Her er et veldig konkret og nødvendig forslag. Forleng sesongen for barn og ungdom — radikalt!

Kanskje er du som meg, glad i å se fotball på ulike nivåer, også nedover i divisjonene, eller blant noen av våre mest spennende unge spillere. I så fall sliter du i Oslo utover høsten. Denne uka avsluttes sesongen for de aller fleste avbarn og ungdom som spiller fotball i hovedstaden. Den avsluttes stort sett for de voksne også, i divisjoner administrert av landets største fotballkrets.

En rask titt i terminlistene forteller at 1. divisjon for Gutter 13, 14 og 16, altså de beste klubbene, med unntak av interkrets for den øverste aldersgruppa, pakker skruknotter ogballersammen. Vi skriver 22. september.

Da har de vel hatt en lang og innholdsrik sesong bak seg? Innholdsrik har den forhåpentlig vært. Lang er den derimot ikke. Disse klassene startet sin sesong siste uka i april, og spilte fram til nest siste uka i juni, altså i underkant av to måneder.

Deretter følger to måneder med fotballferie fra seriespill, før høstsesongen startet opp igjen 17. — 19. august og avsluttes altså denne uka. Det samme gjelder for de aller fleste andre.

Det betyr at spillere i sin kanskje viktigste læringsfase spiller seriefotball totalt i under tre måneder. Du tror det ikke før du ser det!

En gjennomgang av andre kretsers program viser at de fleste tilbyr en litt lenger sesong enn de gjør i hovedstaden. Felles for stort sett alle er imidlertid at sesongen er ytterst kort målt mot stortalle andre vi har som mål å være på høyde med, eller bedre enn.

Det krever ingen stor logikk å begripe at når barn i Belgia eller ungdom i Ungarn spiller seriesesong på åtte eller ni måneder mot våre tre gir det dem en fordel.

Jeg forstår selvsagt at vår geografi og årstider gir noenbegrensninger. Jeg begriper ikke at de skal være så store at vi spenner ben på oss selv.

Problemet ligger nemlig ikke bare i at sesongen er kort. Problemet er at vi presser et høyt antall kamper inn i denne sesongen. Vi sørger for at det spilles så mange seriekamper at vi, når vi legger til noen cuper og turneringer for mange, nesten kun spiller kamper, og mister tid til trening.

To Os-spillere fortviler etter å ha tapt mot Lillestrøm under Norway Cup.

Vi lager rett og slett en sesongsyklus der forbundets og kretsenes egen formel for optimal hverdag, med tre treninger for hver kamp, blir bortimot en umulighet. Nå forstår jeg selvsagt at det går an å trene også utenom sesongen, og at de aller fleste gjør det. Det går også an å både trene og melde seg på en cup eller to i løpet av sommerferien. Mange gjør det også, men det er de som har foresatte og trenere som er villige til å ofre en ferieuke eller to.

Langt fra alle er det, og jeg vet mange gode klubber med gode spillere som tar fullstendig fri i ukevis midt på sommeren, mens forholdene er som mest innbydende.

Ingen skal fortelle meg at mange av de som avslutter sesongen i disse dager kommer til å bruke de neste ukene til god trening og utvikling. Der er de fleste utøvere like. Sesongslutt er tid for å trekke pust og koble av. Det er til å begripe. Men jeg ønsker ikke at spillere som skal bli gode skal koble av i september. Det kan de gjøre mye nærmere jul.

Derfor følgende konkrete forslag:

  • Start serien for spillere over 12 år i slutten av mars.
  • Spill til slutten av juni, en uke lenger enn nå.
  • Start høstsesongen en uke tidligere, rundt 10. august.
  • Spill til slutten av oktober.

Gir det utfordringer? Kanskje. Naturligvis kan det komme en vinter som gjør spilleforhold vanskelig, selv om klimaet (dessverre) endres slik at dette problemet blir mindre for hvert år. I verste fall får en legge opp en plan der banene som vedlikeholdes godt deles i første runde(r), og lånes tilbake senere. Det heter samarbeid.

Det kan tenkes at dette ikke er udelt populært blant enkelte foreldre, som ser at det kan bli en kamp mellom å få med datter eller sønn på hytta når det spilles kamp i første eller siste uka av sommerferien.

Jeg mener at seks ukers fri fra seriekamper for disse aldersgruppene er mer enn nok, men et tiltak kan være å gi et «frikort» til hver klubb så de får omberamme en kamp uten konsekvenser, selv om motstander er uenig.

Hvis vi samtidig øker antallet kamper moderat, slik at vi spiller i snitt en kamp i uka, mot nå bortimot to, har vi kommet et stykke på vei mot å gjøre oss langt mer konkurransedyktige. Vi har nok av utfordringer i norsk fotball. Såpass mange at det er dumt å gi oss selv noen ekstra ulemper på veien.

Les også

  1. Derfor er Nordlie i offside

  2. Norsk arroganse ble straffet igjen

  3. Tjærnås: Solskjær kan være felt av sine egne

  4. Fotballen får ikke flere slike «underdogs»

  5. Den norske seriemodellen kan bli radikalt endret

Publisert:
  1. Fotball
  2. Sportsblogger

Mest lest akkurat nå

  1. Slutt på testing i skole og barnehage på Nord-Jæren

  2. Bodde i hver sin etasje i boligblokk i Stavanger

  3. Kjørte på elsparkesyklist i fotgjengerfelt – får beholde førerkortet

  4. Gjesdal-ordføreren har fått ny kreftbeskjed: – Et hardt slag i mellomgulvet

  5. Ruskeværet torsdag var bare en liten forsmak på det som kommer i helgen

  6. Ombo uten strøm i fire timer