Små gutter ropte «jævla homo» uten at noen brydde seg

KOMMENTAR: Idrettsglede for alle burde være en selvfølge. Slik er det ikke.

Tar grep: Berit Kjøll og idrettsledelsen la onsdag frem rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme. Her er idrettspresidenten sammen med kultur- og likestillingsminister Abid Raja.
  • Birger Løfaldli
    Birger Løfaldli
    Adresseavisen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Da jeg vokste opp for tjue-tretti år siden, var det ingen som stusset engang. «Jævla homo» og verre uttrykk innen samme sjanger var helt dagligdagse. På fotballtrening, i garderoben og på skolen, naturligvis.

Det henger sammen. Idretten er ikke isolert fra resten av verden.

Samtidig er det avdekket at deltagelsen i norsk idrett i begrenset grad speiler samfunnet som helhet. Deltagelse av personer med synlig minoritetsbakgrunn er lav.

Les også

Knusende rapport om idretten: Tendenser til strukturell rasisme

Dette ble klart da idrettsledelsen onsdag formiddag presenterte rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme».

Nå, et par tiår senere, stusser jeg over at ingen reagerte. Jeg kan ikke huske noen som sa noe som helst. Det kan være at ingen turte, eller at nedrakking av homofile var så normalt at ingen tenkte over det.

Fravær av korreks skaper holdninger. Negative holdninger.

Opplever hets: Manchester United Marcus Rashford, her i duell med West Hams Vladimir Coufal, blir hetset på sosiale medier.

«Bølgen av hets mot spillere på sosiale medier er en del av en dyp samfunnskrise, men kanskje kan fotballen gi en løsning?», skrev The Guardians Jonathan Liew i en grundig artikkel om rasismeproblematikken for et par dager siden.

I en tid der fotballspillerne blir utsatt for rasistisk hets på sosiale medier, spør Liew om noe særlig i det hele tatt har endret seg på flere tiår.

Vi har grunn til å lure på det, også her til lands.

Rasisme, kjønnsdiskriminering og homohets handler mye om det samme. Trakasseringen lever fortsatt, det er bare formen som er blitt annerledes med årene.

Rasisme-rapporten til norsk idrett viser stort forbedringspotensial i forebygging og håndtering av rasistiske hendelser. Idrettspresident Berit Kjøll innser at det trolig bare er en liten andel av rasistiske hendelser i idretten som det faktisk blir varslet om.

La frem rapport: Idrettspresident Berit Kjøll.

Det er femti år siden Bermuda-fødte Clyde Best, daværende West Ham-spiller, ble truet med å få kastet syre i ansiktet før en ligakamp. Best var blant de første fargede spillerne som bemerket seg i engelsk fotball.

- Det er helt ufattelig å få et slikt brev når det er en ung spiller som gir ditt beste, fortalte han til britiske Mail on Sunday for fem år siden.

Mer ufattelig burde det egentlig være at Manchester United-stjernen Marcus Rashford fortsatt, femti år etterpå, opplever omtrent det samme. Der Best fikk trusselen i brevs form, får dagens stjerner hetsen midt i fleisen på Twitter og Instagram.

For å bringe temaet litt nærmere oss selv, er det verdt å nevne at det ikke er mange månedene siden en av vaktene til Sandefjord ropte «apekatt» til Vålerengas Ousmane Camara.

Opphetet diskusjon: Flamur Kastrati sammen med Dag-Eilev Fagermo under kampen mellom Vålerenga og Kristiansund i fjor høst.

På tampen av fjorårssesongen kalte KBKs Flamur Kastrati Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo «jævla soper» i en opphetet diskusjon.

Da ble det reagert, til gagns.

I fjor vår og sommer var rasisme og mangel på etnisk mangfold i toppen av norsk idrettsledelse et hett tema her til lands.

Les også

RBK-Helland har selv opplevd hets: Frykter homofile i herrefotballen får ødelagt jobbmulighetene

- Norges idrettsforbund har ingen unnskyldning for at vi ikke har vært gode nok, hatt kunnskap nok, eller erkjent i tilstrekkelig grad at rasisme og diskriminering må tas sterkere tak i, sa Kjøll den gangen.

Onsdag gjentok hun at idretten ikke er gode nok på dette området.

Har reagert: Fotballstjernen Ingrid Syrstad Engen er oppgitt over mangel på åpenhet i herrefotballen. – Å være homofil er jo helt naturlig. Men likevel virker det ikke som det er tilfelle i herrefotballen.

«Fotball er kanskje ikke årsak til alle problemene, men kanskje kan det være roten til løsningen», avsluttet Liew i The Guardian etter å ha pekt på at rasismeproblematikken går langt utover fotballens arena.

Les også

Anonymt brev om homofili gjør stjerneduo trist: – Vanskelig å skjønne hvorfor det er sånn

Samtidig kan idretten, hvis den er seg oppgaven bevisst, bidra til at samfunnet går i riktig retning.

Da profiler som Ingrid Syrstad Engen, Marit Clausen, Pål-André Helland og Tore Reginiussen i fjor engasjerte seg mot homohets, brukte de posisjonen sin til noe mer enn å vinne fotballkamper.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.

Arbeidet som Kjøll pratet om på onsdagens møte tar aldri slutt. Fra trusselen om syre i ansiktet til en toppspiller i England tidlig på 70-tallet til ekle, rasistiske Twitter-meldinger og rop om «apekatt» og «jævla soper» i 2020, går det en rød tråd.

Veien mot bedring er konstant fokus på inkludering og likeverd. En rapport som den Kjøll presenterte onsdag morgen endrer ikke holdninger, men godt etterarbeid av den kan bidra til det.

Både for idretten og resten av samfunnet.

En god start er å si ifra når du opplever noe som er ugreit.

Slik jeg burde gjort for 25 år siden, da 13-åringen som slo en feilpasning på trening ble stemplet som «jævla homo».

Publisert:
  1. Berit Kjøll
  2. Ingrid Syrstad Engen
  3. Marit Clausen
  4. Marcus Rashford
  5. Pål André Helland

Mest lest akkurat nå

  1. Mange båtglade er innom denne gjestehavnen i Ryfylke hver sommer. Nå er den kåret til Norges beste

  2. Overskridelser skaper trøbbel for byggingen av nye SUS: – Ikke en veldig kjekk dag

  3. 18 fikk fartsbot i Sola

  4. Flertall for å fjerne bompenger om natten og søndagen

  5. Erik Ravnanger var overvektig og i elendig form før han møtte Benedicte Kristoffersen. Her er de på vei til sitt eget bryllup.

  6. Stor­skole på denne tomta det beste for bydelen