I VM-åpningen så «Sara» landslaget fra tribunen for første gang. Etter VM får hun kanskje aldri sett dem igjen.
Heltene fra Iran vant 1–0. Det burde vært perfekt. Likevel ble «Sara» stående og tenke på dem som ikke var der.
- Even Hye Tytlandsvik BarkaJournalist
Denne artikkelen er over fire år gammel– Det var utrolig å komme ut på selve banen og se så mange folk på de store tribunene. Det var store dimensjoner, sier Sara.
Det vil si, hun heter jo ikke Sara.
Av sikkerhetsmessige årsaker tør ikke den iranske aktivisten å stå frem med navn. Derfor kaller hun seg bare Sara.
Hun står bak Twitter-kontoen Open stadiums. Siden november 2013 har hun jobbet for én ting: Å få en slutt på diskrimineringen og at kvinner ikke får gå på fotballkamp. I dag kan nemlig kvinnene i Iran bare se kvinnefotball på stadion.
Da fotball-VM startet, ble det «slutt» på voldtekt, drap og tyveri i hele Russland
Første seier på 20 år
– En annen grunn til at jeg velger å være anonym, er at jeg ikke vil at kampanjen skal knyttes til mitt navn. Det handler ikke om meg eller en annen person. Det handler om iranske kvinners rettighet til å gå på kamp. Ja, jeg prøver å bli vår stemme, men det handler ikke om meg, fortsetter Sara.
Når vi får tak i henne på telefon, har hun akkurat kommet tilbake på hotellet sitt, sannsynligvis i nærheten av St. Petersburg.
Fredag opplevde hun en av sine største dager. På mektige Krestovsky Stadium var hun en av 62.000 som så Marokko mot Iran i fotball-VM.
En av mesterskapets kjedeligste kamper til nå med nøytrale øyne, men for Sara var det alt annet enn kjedelig.
TV 2s ankerkvinne om Klaveness-hetsen: – Fokuser heller på hvor dyktig hun er
– «Nå skjer det!»
– Jeg har vært fotballfan lenge. Det skulle bli en av de mest perfekte dagene i livet. Helt ærlig, før kampen tenkte jeg at jeg kom til å være superglad. Dette har vært drømmen lenge. Bare det å se en vanlig fotballkamp hadde vært stort, men det var VM! Vi vant også vår første seier på 20 år, sier Sara.
Aziz Bouhaddouz var uheldig og headet ballen i eget nett, langt inne i overtiden, og sikret iransk 1-0-seier. Men for Sara ble det ikke kun jubel.
– De vet ikke hvor heldige de er
– Jeg var ikke så glad på stadion. Jeg ble stående og tenke på så mange venner i Tehran og Iran. De som er store fans av fotball, som må se ut som en gutt for å gå på stadion. Se for dere om de også fikk gå eller velge selv. Se for dere om vi fikk komme inn på stadion. Det ville gjort meg så glad hvis det kunne skjedd så fort som mulig, forteller hun.
I 2005 ble det iranske kvinnelaget i fotball dannet, men fortsatt er det slik at de ikke får lov til å dra på fotballkamp for å se herrene spille. Sara er heller ikke optimistisk på fremtiden. Derfor retter hun en bønn til utlandet.
Åge Hareides fotballeventyr – her er hele historien
– En tolkning av religiøse lover
Kari Vogt er Iran-ekspert ved Universitetet i Oslo. Hun forsøker å kaste lys over hvorfor situasjonen er som den er.
– Det er en tolkning av religiøse lover, men hører ikke med i den klassiske lovgivningen. Iran ligger langt foran for eksempel Saudi-Arabia når det gjelder kvinners rettigheter, sier Vogt.
Foran hvert eneste fotball-VM kommer draktene i fokus. Det gjør de også i Iran.
– Fotball har ikke vært sett på som egnet for kvinner i det hele tatt. Dette er en sport der man følger menn som i Iran ses på som mer eller mindre avkledd. Dermed har det vært forbudt for kvinner fra begynnelsen av, sier hun.
Likevel finnes det iranske kvinner og menn som ønsker en lovendring i det verdikonservative landet.
– Reformvennlige iranere mener at kvinner må få adgang til fotballarenaen, og at kvinner skal få være til stede på slike arrangementer har vært et politisk tema i mange år, forklarer Vogt og understreker:
– Både menn og kvinner jobber sammen for denne saken.
– Håper de blir presset
Sara har særlig én kamp hun drømmer om å se. En kamp hun mener ville vært større enn å se VM-finalen.
– Jeg er en stor fotballfan. Favorittlaget mitt er Esteghlal, som tilhører den blå delen av Tehran. Mitt største ønske er å gå på Tehran-derbyet (mot Persepolis). Jeg ville til og med byttet bort VM-finalen for å se den kampen! Det er den største, sier Sara ivrig.
Seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI er ekspert på det politiske Iran. Han er også forsiktig med å gi Sara håp om å få sett den iranske storkampen live.
– Det er veldig vanskelig å vite noe om. Sport er viktig i Iran, men de konservative har alltid sørget for at kvinners tilgang har vært sterkt begrenset, sier han.
Likevel mener han at dagens politiske regime kan være oppmuntrende.
– Dagens president Hassan Rouhani er moderat konservativ, men har også reformistenes støtte. Dette er bra for dem som ønsker større kulturell frihet for kvinner, sier han.
Slik blir VM-gjestene flådd langs Volga. 7000 kroner koster en natt i et kott.
– Iranske regimer har bedt FIFA om å fjerne banner
På Krestovsky Stadium hadde den anonyme bloggeren med seg et banner. Budskapet var ganske enkelt. «Support Iranian women to attend stadiums #Noban4women».
Det var det ikke alle som likte.
– Det iranske regimet har bedt FIFA (det internasjonale fotballforbundet) om å fjerne slike banner. Noen sa at FIFA kom til å ta bort banneret, siden det var politisk, men det gjorde de ikke. FIFA syns det var ok, sier Sara.
Utenfor stadion var det derimot positive reaksjoner.
– Da folk passerte og så banneret på bakken, tok de bilder av det. Det betydde mye, sier hun.
– Mange så sin første kamp
En annen ting som gledet aktivisten, var at hun overhodet ikke var eneste kvinne på stadion. Ifølge Sara var det flere tusen.
– Det var veldig mange iranske kvinner! Jeg vil ikke si vi var like mange som mennene, men det var nok flere iranske kvinner enn marokkanske. Jeg var så glad. Mange av dem var nok også på sin første kamp, tror hun.
Nå blir Sara værende i Russland for å se Irans fortsettelse i VM. Men at laget, som topper gruppe B etter åpningskampene, kan tukte enten Portugal eller Spania og gå videre til utslagsrundene – det tviler hun på.
– Nei, jeg tror ikke vi går videre, flirer Sara.
