Beklager RBK, men historien må fortelles
KOMMENTAR: Ikke noe gærent om Kristiansund, men det er jo helst på Lerkendal vi skulle ha funnet disse svarene.
Denne artikkelen er over ett år gammelKRISTIANSUND: - Driv på med no, Hoseth?
Christian Michelsen er ankommet på kunstgresset på Kristiansund stadion, det som tidligere het Gressbanen. Armene bak på ryggen, han vagger fra side til side, litt som Eggen i gamle dager.
Kombinasjonen av et helt ekte smil og noe som kan se ut som konstant irritasjon over sterkt sollys skaper en grimase i fjeset.
Grimasen er nesten alltid der.
Michelsen ropte på assistenten sin, mannen Lerkendal-publikummet en gang elsket å hate. Da Molde-kompisenes navn ble ropt opp på Lerkendal for tjue år siden, var det relativt rolig. Til slutt i presentasjonen sa speakeren «Magne Hoseth» og responsen fra tjue tusen trøndere var enorm. De ønsket ham ikke hell og lykke.
Nå savner Hoseth stundene Rosenborg-fansen bidro til.
Dette var på den tiden da Molde og Rosenborg fightet om hegemoniet i norsk fotball. Kristiansund kjempet stort sett mot seg selv. Der i byen fantes det to jevngode fotballklubber, Kristiansund (KFK) og Clausenengen (CFK), som aldri klarte å ta steget helt mot toppen.
Hoseth hadde gått rundt på feltet i et kvarters tid allerede da Michelsen ropte til ham. Han hadde satt opp kjegler, flyttet mål og forberedt treningsøkta.
Ut fra garderobene kommer trønderne. En, to, tre, fire, fem i tallet. Christoffer Aasbak, den sjette, var borte denne dagen.
- Det er lett for meg å si, som spiller bra under ham, men Christian Michelsen er den beste treneren jeg har hatt. Han ser deg i øynene hver dag, han hilser på deg, han piffer deg opp hvis du trenger det. Han holder meg nede hvis jeg trenger det, sier Olaus Skarsem, en av dem som har vært innom Rosenborg, men som aldri slo skikkelig til.
Det er tretten år siden Erik Hamrén og RBK dro til Omsundet kunstgress på Frei for å ta seg videre i cupen. Enkel match, trodde nok alle. Kristiansund Ballklubb var bare fem år gammel, etter at KFK og CFK besluttet å gå sammen i 2003. Klubben lå da i andredivisjon.
Per Ciljan Skjelbred, Alexander Tettey, Marek Sapara, Steffen Iversen og Roar Strand hadde tatt turen fra Trondheim. Ingen på det stjernespekkede RBK-laget kunne forhindre det flaue cupnederlaget. Heller ikke de mange hundre nordmøringene som faktisk heiet på Rosenborg klarte å hindre KBK-avansement. Michelsen var kaptein på KBK-laget den gangen.
Slik svarer Glimt-toppen på Kotengs utspill: – Må stå for det selv
Tross cupsjokket skulle det ta flere år før KBK tok det siste steget til toppen. Men de var allerede på vei opp trappa. Etter syv år i andredivisjon rykket nordmøringene ett hakk opp. I 2014 ble Michelsen ansatt som hovedtrener. To år etter var opprykket til Eliteserien i boks.
Prestasjonene de fem siste årene har vært imponerende. Sjuendeplass i 2017, deretter femteplass, sjetteplass, femteplass og i år en sesongstart som gjør KBK til et norsk topplag.
Hvordan er noe sånt mulig, for en klubb uten historie, i en liten by og med begrensede ressurser?
I andreetasjen i det ene hjørnet på tribunebygget sitter Kjetil Thorsen, gammel spiller og senere leder i Dahle, en av de tre klubbene som kjempet om å være best i byen før sammenslåingen. Thorsen har vært med hele veien, fra tredjedivisjon, da kristiansunderne med store øyne kjørte forbi Lerkendal på vei til en eller annen seriekamp mot Nardo, Byåsen eller Levanger.
De første leveårene omsatte klubben for et par millioner. Thorsen trodde maksnivået på Nordmøre var 20 millioner i inntekter. Nå er budsjettet på 60.
Det er ikke gitt at sammenslåing av to tradisjonsrike klubber som Kristiansund og Clausenengen blir en suksess. Rivaliseringen forsvinner, og det samme kan skje med engasjementet. Thorsen husker godt krangelen om hvorvidt KBK skulle ha K eller C som første bokstav i klubbnavnet, eller om fargen på drakta skulle være rød eller blå.
Partene kom til enighet.
I Kristiansund har de lykkes. Fra å være tredjedivisjonslag i 2003 til totalt å ha 50 årsverk og være en norsk toppklubb nå. De har lagt stein på stein, gått trappa uten å forsere.
Av norske klubber som over tid har overprestert ut fra sine ressurser, er Bodø/Glimt og Kristiansund de beste eksemplene. Suksessfaktorer i Bodø er den tydelige strategien på og utenfor banen. Den har klubben holdt fast på i tykt og tynt. Det er sterkt fokus på spillerutvikling, treningskultur, god systematikk rundt spillerlogistikk og prestasjonsfokus fremfor et jag etter resultater.
Hva kjennetegner KBK?
- Det er mye mindre ressurser her. Når Kristiansund henter en spiller, er det helt avgjørende for klubben at han lykkes. I Rosenborg er det større utskiftninger. Hvis en spiller ikke lykkes der, så er det ikke så stor krise, for de kan erstatte ham. Det er ikke like enkelt i KBK. For å snakke for meg selv: Da jeg valgte Kristiansund, var jeg trygg på at det var riktig fordi her bruker de tid på meg. Når de først henter en spiller, så satser de på ham, forklarer Skarsem.
Han gjorde som Bendik Bye, Torgil Gjertsen, Bent Sørmo, Sander Kartum og Christoffer Aasbak. Alle er de trøndere som har bidratt til suksessen på Nordmøre. Sørmo dro 1. juli videre til belgisk fotball og Zulte-Waragem.
- Alle trekker i samme retning, sier Gjertsen om KBK-suksessen.
Michelsen snakker om kulturen, om å være sulten og ambisiøs. Spillere som ikke bare sier det, men som faktisk viser på hver eneste trening at de er der for å bli bedre.
Ikke Hareide som har vært problemet
For å skape og beholde en slik kultur er det avgjørende hvilke typer som tas inn i gruppa.
- Vi har ikke bare truffet på de guttene som har vært innom, men ryggraden, hjertet i laget, kultursetterne, det er gjerne gutter som har vært med i mange år. Noen har også vært med på hele reisen. Disse er undervurdert, sier treneren, en av dem i klubben som har fått jobbe med sin filosofi i en årrekke.
Michelsen fortsetter:
- Vi vet hva som kreves i KBK. Vi snakker ofte om DNA-et. Det er urokkelig. Hardt arbeid, ydmykhet. Man får som fortjent over tid.
I Bodø og i Kristiansund er det blitt jobbet etter samme filosofi over tid. Ingen hastige bytter av sentrale ledere. Ranheim var frem til i år kjennetegnet av samme tanke. I Rosenborg har det vært motsatt.
Både Glimt og KBK har lyktes godt med kjøp og salg. Spillere som ikke har utvikling i andre klubber, blomstrer når de kommer til en av disse to. Også fokuset på holdninger og treningskultur stemmer overens.
Hareide møtte pressen: – Det har vært veldig ustabilt. Jeg har grublet mye
Et skille mellom Glimt og KBK er tydeligheten i spillestil. I Bodø er den urokkelig. Kristiansund har fått stemplet som et fysisk sterkt lag som er gode på dødballer. Mjøndalens frittalende Christian Gauseth sa for et par år siden at KBK, de har ingen spillestil. Han mente måten klubben fikk resultater på var hinsides.
- For å være helt ærlig, så tror jeg ikke vi blir tatt på alvor av ganske mange. Spillestil er én ting. Spillerne er en annen. Nå er det flere som tar oss på alvor, men de som kjenner oss ser at vi ønsker å spille en type Liverpool-fotball, forklarer Michelsen.
Hoseths definisjon er denne:
- Vi spiller fremoverrettet. Det er to ting som teller: Å forsvare egen boks og gjøre så mye skade som vi kan i motstanderens boks. Spillestilen er direkte, med kvalitet.
Sundbåtene, Tahiti-brygga, Dance With A Stranger og Lynni Treekrem. En rekke fotballstjerner som Ole Gunnar Solskjær, Øyvind Leonhardsen, Trond Andersen og Anders Giske. Det er mye som kan knyttes til Kristiansund, men først de siste årene har Nordmøre fått et fotballag som hele regionen kan samles om.
Den kanskje beste bekreftelsen Kjetil Thorsen kan få på at klubben hans har lyktes, er når bussen med Kristiansund-spillere kommer til Trondheim lørdag formiddag. De skal ikke videre til Lade-anlegget, Ranheim, eller Levanger. Kristiansund kommer til Lerkendal som en jevnbyrdig konkurrent til Norges største klubb.
Tiden da flere hundre kristiansundere ikledde seg RBK-drakter da de to lagene møttes er forbi. Kristiansund har fått sin egen toppklubb.
Kristiansund Ballklubb er blitt en av byens og Nordmøres stoltheter.
Når Rosenborg nå atter en gang er på trenerjakt, er Christian Michelsen en av flere naturlige kandidater. Han og Kjetil Knutsen, to menn som over tid har fått tillit og trygghet til å bygge sine klubber.
Innfallsvinkelen til fotballspillet er ikke lik hos de to, men det finnes flere sammenfallende faktorer til suksessen. Blant annet at de leder en klubb hvor alle kjenner retningen og drar sammen mot denne.
Skal Rosenborg lære noe av disse to konkurrentene er nettopp dette aller mest sentralt. Mer enn å jakte et godt trenernavn og å støtte seg på at det vil gi suksess, handler det for RBK om å få på plass en tydelig kurs og holde fast på den. Slik Glimt har gjort og slik KBK gjør.
Til det kjedsommelige vil Rosenborg bli påminnet om at det var dette som ga suksess på 1990-tallet.
Det var dette som gjorde at journalister dro til Trondheim for å finne svar på suksessen, slik vi fra Trøndelag nå gjør i Bodø og Kristiansund.
