Forfatter Jo Nesbø går nye veier. Nå bidrar han til å oppklare fotballmyte i ny studie.

Jo Nesbø har vært med på en studie som har forsket på effekten det har for et fotballag å score et mål like før pause.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Finnes det et perfekt tidspunkt for å score et mål i en fotballkamp? Et øyeblikk der en scoring får større påvirkning på utfallet av kampen enn scoringer til andre tidspunkt? Dersom spillere, trenere og supportere måtte svare på de to spørsmålene, er det ikke usannsynlig at «like før pause» hadde vært svaret deres.

Spørsmålet om en scoring like før pause har større påvirkning på utfallet i en fotballkamp enn andre scoringer, er nå besvart.

Svaret er ja, dersom det er hjemmelaget som scorer.

Det viser ny forskning som blant andre Jo Nesbø og Nils Rudi står bak. Nesbø er verdenskjent forfatter. Rudi er professor i anvendt matematikk ved Yale University i USA. Han er også broren til den tidligere fotballspilleren Petter Rudi.

Nesbø og Rudi er to av fire forfattere bak forskningsartikkelen «Are goals scored just before halftime worth more? An old soccer wisdom statistically tested». Den er publisert i det anerkjente tidsskriftet PLOS One. Amerikanske Public Library of Science står bak tidsskriftet.

To funn

I studien har forskerne tatt for seg over 72.000 fotballkamper fra 1998 til 2016. Kampene er hentet fra den øverste ligaen i 27 ulike land fra hele verden. Over 2000 oppgjør i Eliteserien er blant kampene som er analysert.

Forskerne har gjennom den nye studien gjort to funn:

• Å score etter at det er spilt 44 minutter hadde større påvirkning på sluttresultatet enn andre mål før pause dersom det var hjemmelaget som scoret.
• For bortelagets del fant forskerne at det å score etter at det er spilt 44 minutter hadde mindre påvirkning på sluttresultatet enn andre mål før pause. Funnet var imidlertid ikke statistisk signifikant. Det betyr at man ikke med sikkerhet kan si at det er tilfellet.

– Stort sett lent meg tilbake

– Forskningsprosjektet søker å si noe om adferd og hvordan vi som mennesker reagerer – eller ikke reagerer – på medgang og motgang, og hvorvidt de mønstrene vi som engasjerte fotballtilskuere mener vi ser, er virkelige eller innbilte, skriver Nesbø i en e-post til Aftenposten.

Forfatteren bak etterforskeren Harry Hole, forteller at han og Rudi i noen år har hatt en dialog gående om diverse fotballmyter og deres eventuelle hold i virkeligheten. Han mener det er «riktig å hevde at Nils er en av verdens ledende forskere innenfor sportsanalyse».

Når det kommer til hans eget bidrag, er Nesbø langt mer beskjeden.

– Bortsett fra å ha vært med på å formulere hypotesen og å skrive rundt implikasjonene av resultatet, har jeg stort sett lent meg tilbake og lest det de andre har lagt frem. Jeg har slått fast at som avdanket finansanalytiker er jeg ikke i nærheten av nivået i matematikk og statistikk som disse gutta er på, forteller han.

Kan pausen være en årsak?

Hvorfor det er mer verdifullt å score like før pause, har forskerne naturligvis ikke svaret på. De spør seg imidlertid om pausen kan være en medvirkende årsak.

«La oss si at en scoring gir en positiv effekt i ti minutter. Dersom man scorer like før pause, vil man ha et relativt overtak når den andre omgangen starter hvis man klarer å ivareta den positive effekten i pausen», skriver forskerne.

Tilsvarende lurer de på om den negative følelsen etter å ha sluppet inn et mål like før pause blir sittende lengre i laget enn dersom laget skulle fortsette å spille etter baklengsmålet.

Kvartetten avslutter med en oppfordring til andre forskere. «Forskere har lært mye om hvordan det å mislykkes påvirker oss som mennesker. Nå er det på tide å forske mer på effektene av suksess».

Eliteseriespiller ikke overrasket

Forskerne får støtte fra Svein Arne Pettersen. Han er førsteamanuensis i idrett og forskningsleder ved Idrettshøgskolen, Campus Tromsø.

– Jeg tenker at du har en psykologisk faktor som gjør at du går til pause med økt tro på at dette kan gå, og så har du det med deg inn i andre omgang. Det er det mest plausible, mener Pettersen.

Stabæk-spiller Yaw Amankwah blir ikke overrasket når Aftenposten legger studien frem for ham. 32-åringen fra Bergen, som også studerer idrettspsykologi ved Norges idrettshøgskole, mener «momentum» er et nøkkelord i denne sammenhengen.

– Det er med på å avgjøre mange flere kamper enn man tror. Når det blir scoret et mål like før pause, så går alle spillerne til pause med en opplevelse av første omgang og kampen som er ekstremt farget av det siste som skjedde, forklarer Eliteserien-spilleren.

Er det snakk om to jevnbyrdige lag, skifter momentumet i en kamp som regel frem og tilbake, forteller Amankwah.

– Du kan ha spilt en middels omgang og få et mål rett før pause, og føle at du har spilt en bedre omgang enn du objektivt sett har gjort. Tilsvarende kan du spille en god omgang, så får du en i trynet før pause, og så blir inntrykket av omgangen veldig negativt, sier Amankwah.

Det er ikke bare scoringer som kan gjøre at momentumet skifter.

– Det kan for eksempel være snakk om en dommeravgjørelse eller en sklitakling som fyrer opp publikum, sier Stabæk-midtstopperen.

Forsvarsspilleren peker også på mestringstro, troen på at man kommer til å få til det man prøver på, som en avgjørende faktor.

– Har man tatt ledelsen like før pause, er troen betydelig større enn om man har fått en i trynet rett før pause. Ligger man under til pause, så vet man at man må gå ut og score minst to. Da har man mindre tro på at man kan lykkes, sier han.