På grasrota stekes det vafler og drives dugnader for å få det til å gå rundt. På toppen flyter pengene.

KOMMENTAR: Er det mulig for grasrota å føle seg på lag med idrettsledelsen igjen? Ja, for nå må det bli slutt på pengevanviddet.

Publisert: Publisert:

Nåværende idrettspresident Tom Tvedt (f.v.), tidligere generalsekretær Inge Andersen og tidligere idrettspresident Børre Rognlien. Foto: NTB scanpix

  • Ola Bernhus
    Kommentator, Aftenposten
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I vinter og vår har det vært kakelotterier, vaffelsalg og dugnader landet rundt. Barn og idrettsforeldre har spinket og spart for å kunne dra til Norway Cup, Gothia Cup, Dana Cup eller annen morsom breddeidrett.

Samtidig kommer rapportene om høy pengebruk på toppen av norsk idrett.

Det som opprører mest ved avsløringene, er den forakten som topplederne har vist overfor det som kalles idrettsbevegelsen. Idrettens mål og mening.

Les også

Idrettsforbundet punget ut for luksussuite under Sotsji-OL

De var valgt og ansatt som toppledere fordi man mente de var de rette til å lede norsk idrett. Og det var de naturligvis, på mange måter. Idretten har fungert – og fungerer.

Men disse lederne klarte samtidig å skade norsk idrett såpass alvorlig at det vil ta år å gjenopprette tilliten.

Verdier å ta vare på

Først – hva bør egentlig være idrettens verdier? Vi kan prøve oss med ord som demokrati, folkebevegelse, nøkternhet, sunne holdninger, ærlighet, åpenhet.

Men hva er blitt idrettens verdier, slik de fremstår etter avsløringene av pengebruken under Sotsji-OL, OL-søknaden og Ungdoms-OL på Lillehammer? Da er det lettere å snakke om fråtseri, stormannsgalskap og liten forståelse for alle dem som jobber for idretten på grasrotnivå.

Norges idrettsforbund brukte tilsammen 2,5 millioner kroner på hotellrom til gjester under OL i Sotsji. Her er det luksuriøse Marriot-hotellet der mange bodde. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Skjønte de ingenting?

Skal vi bli overrasket over det som nå blir kjent om pengebruken under de to OL-ene? Ja, faktisk bør vi det.

Ikke fordi det dukker opp regninger som er forbløffende og avslørende, for vi har skjønt hvor slepphendte de har vært med kronene. Men den største overraskelsen er at de ikke lærte noe i årene etter 2012.

Det virker så ubetenkt, så strategisk dumt. Daværende idrettsstyre ledet av Børre Rognlien (som senere har gått av) og daværende NIF-administrasjon, ledet av Inge Andersen (som fortsatte helt til ganske nylig), ble satt under vedvarende press, kom med tallene!

Likevel tok idretten med seg de samme gamle og ødeleggende holdningene over til Ungdoms-OL på Lillehammer, et arrangement for ungdom fra 15 til 18 år.

Nå får vi vite at pengene og alkoholen fløt der også. Millioner ble brukt på meningsløse tiltak som hverken kunne tjene ungdommene eller idrettens fremtid. Ubegripelig.

Under ungdoms-OL på Lillehammer ble det brukt penger på alkohol og middager. Foto: Geir Olsen, NTB scanpix

Noe skulle skjules

Vi forstår hvorfor Rognlien og Andersen var så opptatt av å holde Sotsji-tallene hemmelige. Mye ville ta seg dårlig ut dersom det ble kjent for offentligheten. Det ser vi nå. Men det var ubegripelig at nåværende idrettspresident Tom Tvedt valgte å beskytte det gamle idrettsstyret, trolig i en lojalitet som i ettertid kan sies å være prisverdig, men viste seg uklok og skadelig.

Heldigvis slo idrettsmøtet i Bodø i bordet. Særforbundene og idrettskretsene orket ikke mer.

Nå har idretten muligheten til å begynne restaureringsarbeidet.

Tillitsvalgte og foreldre kan kanskje slutte å forbanne idrettstoppene mens de står og svetter over vaffeljernene. Norsk idrett kan etter hvert bli en enhet der topp og bredde spiller sammen, og der toppledelse, lokale ledere og foreldre kan ha en samlet forståelse av hva norsk idrett skal stå for.

Les også

Stortingspresidenten inviterte til fest – Idrettsforbundet tok regningen

Altså – demokrati, åpenhet, trivsel, den sunne sjelen i det sunne legemet.

Det siste er en floskel det er lett å gjøre narr av. Men egentlig rommer den alt vi mener at idrett skal være. Den gjør både bredde og topp mulig.

Det vil ta noen år før norsk idrett er samlet og folk flest begynner å tro at topplederne vil idrettens og ikke sitt eget beste.

Og det skjer ikke hvis nye presidenter, styremedlemmer og toppbyråkrater kommer inn med samme holdninger som sine forgjengere.

Det er ikke dem idretten er til for.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Marte (20) sa opp jobben og flyttet hjem for å pleie sin alvorlig syke pappa. Det fraråder Stavanger kommune

  2. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  3. Lervigs nye utestad tar natte­søvnen frå naboar: – Vil sjå på skjenke­reglane

  4. Fire blind­passasjerer levde bak roret på norsk olje­tanker i ti dager

  5. To nye smittede i Stavanger søndag

  6. Sangene visste at hun skulle skilles før hun visste det selv

  1. Idrett
  2. OL
  3. Tom Tvedt