Én kommentar førte til 13 år med spiseforstyrrelser. Her er Kristins og ekspertens råd til foreldre og trenere.

Dette er faresignalene og slik forebygger du at barn og unge får en spiseforstyrrelse.

Publisert: Publisert:

Tidligere friidrettsutøver Kristin Roset har skrevet boken «Spring for livet», som beskriver hvordan hun ble frisk etter en 13 års kamp med spiseforstyrrelser. Foto: Benedikte Grov / NPK / NTB scanpix

  • Henrik Gill
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I et intervju med NRK nylig uttalte tidligere langrennsstjerne Marit Bjørgen at voksne må gripe inn mot spiseforstyrrelser hos barn og unge.

I desember viste NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen sin bekymring for slankepress i idrett- og toppidretten i Norge, der hun blant annet sa at det er «tydelig at det er store problemer i langrenn».

– Antall henvendelser fra engstelige foreldre, trenere og utøvere er stort. Dessverre er det ingen reduksjon. Så kan en også si at det er bra at folk som har utfordringer knyttet til spiseproblematikk nå kanskje i større grad tør å oppsøke hjelpeapparatet, sier Sundgot-Borgen om utviklingen siden desember.

Les også

Professor slår alarm om spiseforstyrrelser i langrenn

Her er noen faresignaler

Tidligere friidrettsutøver Kristin Roset (39) er en av flere utøvere som har slitt med spiseforstyrrelser. Roset har tidligere fortalt sin historie om spiseforstyrrelsene, som startet da hun var 18 år.

Etter en oksygenopptakstest, der hun gjorde det dårligere enn forventet, fikk den daværende norgesmesteren på 800 meter beskjed om at hun måtte legge seg i hardtrening for å forsvare tittelen.

– Jeg ble overrasket over at jeg ikke gjorde det bra på testen, og jeg reagerte på beskjeden fra treneren. Så da bestemte jeg meg for å gå ned i vekt, sier Roset.

Da startet en 13 år lang kamp med spiseforstyrrelser. Nå deler Roset sine råd om hvilke faresignaler en skal se etter:

– Først og fremst endrer man væremåte. Man lukker seg inne på rommet og vil helst være alene, blir usosial og er ikke like mye til stede i sosiale settinger, samt at man blir svært bevisst på kostholdet. Foreldrene kan få spørsmål om å lage annerledes middager. I tillegg styrer mange unna måltider, samtidig som de trener ekstra mye, forklarer Roset.

Les også

Elin Heitmann (26) slet med overtrening og bulimi i ti år. Nå vil hun hjelpe andre

Tidligere friidrettsutøver Kristin Roset slet med spiseforstyrrelser i 13 år. Nå deler hun og flere eksperter sine tips for å forebygge sykdommen. Her avbildet under EM i friidrett i 2002 i München. Foto: Poppe, Cornelius

– Ikke vær redd for å spørre

I 2006 måtte Roset legge opp på grunn av benskjørhet. Etter karrierestopp fortsatte problemene. Til slutt ble psykolog redningen. Nå har hun vært frisk i syv år.

– Jeg var helt bånn i bøtta, men til slutt fikk jeg en dødsflink psykolog som jeg gikk til i et års tid. Det som var viktig var at jeg ikke følte meg alene, men at vi gikk gjennom en prosess sammen for at jeg skulle bli frisk, sier Roset.

Hun er klar på at foreldre og trenere ikke må være redde for å spørre om de ser faresignaler på spiseforstyrrelser hos barn og unge.

– Det er viktig at barn og unge føler seg sett. Spør hvordan det går, og vis at du bryr deg. Det verste som kan skje er at barna blir fornærmet, så den støyten må foreldrene tåle. Derfra må man ta kontakt med fastlegen, for å få en god henvisning til en psykolog eller andre som kan hjelpe, sier den tidligere norgesmesteren.

Hun legger til at trenerne også bør klare å oppfatte faresignalene.

– La oss si at noen er på samling, der de er lenge sammen med utøverne. I løpet av ei uke så ser du om utøverne spiser mindre enn tidligere, og om det snakkes mye om fokus på hva man kan og ikke kan spise. Hvis de ikke kan ta seg et pizzastykke, og du ser at utøverne blir tynnere må man få opp øyene, sier Roset.

Les også

Da hun tok VM-gull i Seefeld, opplevde hun skyggesider skisporten fortsatt sliter med

– Trenerne må lese seg opp

I tillegg til det Roset nevner, sier Sundgot-Borgen at variasjon i prestasjonsnivå, tapt glede ved idretten, humørsvingninger og vektsvingninger er andre faresignaler for spiseforstyrrelse.

Professoren ved Norges idrettshøgskole gir også disse rådene til hvordan man kan forebygge sykdommen i idretten.

  • Legg til rette for en kultur der det ikke er et ekstremt fokus på kroppsidealet i den idretten.
  • Trenere må lese seg opp på hvordan en best kan bistå for å forebygge spiseproblematikk.
  • Tilrettelegg for regelmessige måltider og at det å spise riktig før og etter trening er en del av treningen.
  • Forklar at det er normalt med vektøkning i forbindelse med vekst og utvikling for de unge utøverne.
  • Trenerne bør bruke tid på å se og snakke med utøvere, også om hvordan de har det.
  • Gjør det klart for utøveren at terskelen er lav for å be om råd og hjelp.

INGEN REDUKSJON: – Antall henvendelser fra engstelige foreldre, trenere og utøvere er stort, sier NIH-professor Jorunn Sundgot-Borgen om utviklingen siden desember. Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Trenere og foreldre skal vise at de bryr seg. Ansvarlige voksne kan bidra til å søke profesjonell hjelp og være sentrale i et behandlingsopplegg der de får klar veiledning fra fagfolk som leder behandlingsopplegget. Så er det viktig med åpenhet, sier Sundgot-Borgen.

Hun mener vi må kunne snakke om spiseforstyrrelser som andre idrettsskader.

– Vi må ikke opprettholde det mystiske eller stigmatiseringen som har vært der i årevis. Idretten burde gå foran her for å bidra til at det blir lettere å snakke om spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser, sier professoren ved NIH.

Les også

Grøvdal forteller om spiseforstyrrelsen: – Jeg ble sjuk fordi jeg skulle bli best i verden

– Åpenhet er viktig

Katrine Aannestad Lund er en annen idrettsutøver som har slitt med spiseforstyrrelser. Skytterdronningen fra 2017 fortalte historien til NRK i fjor høst.

Da 24-åringen gikk på ungdomsskolen fikk hun kommentarer på hvordan hun så ut. Det førte til at hun sluttet å spise.

– Jeg sluttet å spise for å bli akseptert. Jeg kastet matpakken, og istedenfor å spise etter skolen, gikk jeg ut for å trene. Jeg begynte å jogge helt til jeg gråt eller kastet opp. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, det eneste som føltes godt var å ta på skytterdressen, forteller Lund.

I fjor høst snakket skytter Katrine Aannestad Lund om sin erfaring med spiseforstyrrelse. Hun mener det er svært viktig å være åpen om sykdommen. Foto: Bjørn Myrset

Lund er svært glad for at hun har valgt å stå frem med sykdommen, i stedet for å holde det for seg selv.

– Åpenhet er utrolig viktig. Jeg trodde ikke at jeg hadde et problem, og foreldrene mine har dårlig samvittighet for at noen andre i familien oppdaget det først. Jeg snakker av erfaring, det blir ikke bedre og det er viktig å stå frem. Jeg fikk god oppfølging av støtteapparat, men hvis man ikke har det må man først og fremst snakke med foreldre, som kan hjelpe å kontakte fastlege, sier Lund.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Det nye sykehuset på Ullandhaug skulle stå ferdig i 2023 - slik blir det ikke

  2. Lastebil sto fast under bro i Sandnes

  3. Fem nye smittetilfeller i Stavanger tirsdag - nok en smittet fra busstur

  4. 30 smittetilfeller knyttes til én barnehage

  5. Tina Bru sitt nye hus på Stokka må ligne på et uthus

  6. Biden: - Du er den verste presidenten i historien

  1. Trening
  2. Psykisk helse
  3. Spiseforstyrrelser
  4. Kroppspress
  5. Sprek