- Tradisjon i sykkelsporten å diskriminere kvinner

— Det er bedring, men vi har følt oss forskjellsbehandlet, sier Norges beste kvinnelige syklist Emilie Moberg.

Emilie Moberg er en av de beste, kvinnelige sykkelrytterne i Norge. Hun mener at kvinnene vil gjøre alt for å bevise at de fortjener å bli satset på. Selv har hun vært med både i VM og OL.
  • Mette Bugge
    Journalist
Publisert: Publisert:
  • Debatten om jenters forbigåelse i toppidrettene startet med denne saken:
Les også

Langrennsjenter ut mot forbundet: - Forteller at det ikke er noe vits for oss å satse

iconDenne artikkelen er over fem år gammel

I de to siste sykkel-VM har forbundet sendt full kvote på herresiden, mens kvotene ikke er fylt opp på kvinnesiden.

— Det har ført til sterke reaksjoner og protester, sier Karl Lima, sportslig leder i det profesjonelle kvinnelaget Team Hitec Products.

Blant annet sendte sykkelkvinnene et protestskriv til forbundet som omtrent 50 utøvere undertegnet.

Sportssjefen er i disse dager i Kina med seks kvinnelige sykkelryttere, der Emilie Moberg ble best som nummer fire i det første etapperittet. Onsdag starter et nytt ritt over tre dager, ikke langt fra Shanghai.

Lima har vært med laget siden det ble startet opp i 2008. Han har reagert på mye av det Norges Cykleforbund (NCF) har gjort med tanke på kvinnene.

— Det er en tradisjon i sykkelsporten å diskriminere kvinner. De har harr færre samlinger, færre ritt og dårligere tilbud. Og da forbundet ikke fylte opp kvotene i de to siste VM i 2014 og 2015, toppet seg.

Skylder på lavere nivå

Lima sikter til VM i 2014 i Spania, der Norge hadde en kvote på fem, men sendte tre kvinner. I USA i fjor var det fire av de fem kvoteplassene som ble fylt opp.

— Jentene selv, ledere og trenere har reagert kraftig på dette.

- Hva har begrunnelsen vært fra forbundets side?

— De skylder på at nivået ikke er høyt nok. Da svarer jeg at grunnen til at Norge har fått fem kvoteplasser, er nettopp fordi de er kvalifisert for det. Da må nivået være godt nok. Så lenge de fyller herrekvotene uansett, synes jeg at de skal gjøre det samme på kvinnesiden.

- Men det er vel de samme diskusjonene om de siste plassene på herresiden?

— Ja, men de lar aldri plassene stå tomme.

- Finner kanskje kvinner lettere i seg en slik avgjørelse, uten å ta til motmæle?

— Denne idretten er som fotball, veldig mannsdominert på leder- og trenersiden. Det er vanskelig for kvinner å bli akseptert. Det har vært slik, men jeg føler at noe er i ferd med å skje. I år har forbundet satset mer på kvinnene. Det er et resultat av at det har vært mange samtaler og møter, og NCF bestemte seg for å ta tak. Derfor er det blitt flere tilbud om treningsleirer og ritt. Så får vi bare håpe at de fyller kvoten til VM i Qatar.

Forbundet har tatt seg sammen

— Vi har følt oss forskjellsbehandlet, men vi merker i år at forbundet har økt satsingen. Vi jentene er bare kjempelystne på å bevise at vi fortjener full kvote. Det er i så fall den beste måten å svare på, sier landslagets Emilie Moberg.

Hun var med i de to siste VM, men savnet flere lagvenninner.

— I sykling er det en fordel å ha et lag. Vi som var der, syntes det var kjipt, fortsetter 24-åringen.

Hun tror at kvinner er litt mer redde for å si fra, litt forsiktigere enn det gutta er.

— Når man siter i den posisjonen herrene gjør, har de sterkere kort.

  • Debatten om jenters forbigåelse i toppidrettene startet med disse saken:
Les også

Landslagssjefen innrømmer: - Jeg er bekymret for kvinnesiden i norsk langrenn

Mangler forståelse for lagarbeid

Sykkelrytter Tone Hatteland Lima, som også sykler på Team Hitec Products siden starten, var den som tok initiativ til en protest og demonstrasjon under siste norgescupritt i 2014. — Alle de omtrent 50 kvinnene som startet det rittet skrev under på protesten og sa fra hva de mente om forskjellsbehandlingen.

— Jeg synes at sykkelforbundets forståelse har vært for liten når det gjelder hva laget betyr i sykling. I fotball startet man heller ikke kampen med halve mannskapet, sier hun.

— Det er dumt å starte med handicap i et VM. Jeg føler at i sykkelsporten får man mye ut av å bidra for andre.

Hattestad Lima mener også at forbundet har vist seg fra en mer positiv side inn mot denne sesongen.

— Nå er vi mer på banen enn vi noen gang har vært.

- Kvinnene har hengt etter

— Kvinnene er en viktig målgruppe for oss og vi ønsker å ha et sterkt kvinnelag i VM i Bergen neste år.

Det sier sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen, som har vært sjef i forbundet siden 2008.

Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen lover at Norge skal satse på kvinnelige syklister.

— De kvinnelige sykkelrytterne er en viktig målgruppe for forbundet, sier 59-åringen. Han forteller at forbundet nå ønsker å hjelpe kvinnene til å komme på det nivået som resten av verden, det vil si de beste.- Vi ser at de norske har kommet seg, men de har fortsatt litt igjen. Vi føler at de har hengt litt etter, sier presidenten.

Resultater fra ulike tester gir en pekepinn på hvor gode utøverne er, og det er lett å sammenligne oksygenopptak og andre verdier.

Tiedemann Hansen mener å bli trodd på at forbundet oppriktig vil kvinnenes beste.

— Vi ser ikke noen grunn til at vi ikke kan ha et like sterkt lag som på herresiden. Derfor har vi ansatt Carl Erik Pedersen som landslagstrener. Han skal bare ta seg av kvinnene. Det er blitt flere treningssamlinger og flere ritt, og vi tror at alt dette fører til at de løfter seg. Det vi dessuten ser, er at det er veldig gode talenter på juniorsiden, som vi vet kommer opp.

  • Debatten om jenters forbigåelse i toppidrettene startet med disse saken:

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det drikkes champis, spilles trompet, Leicester hylles og en idiotisk regel sages:

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Lagde sine første donuts hjemme i karantene. Det har blitt million­butikk

  2. Nå stenger de Gamlingen igjen: – Veldig kjedelig

  3. Slik fikk Lars Berland helikopteret sitt hjem fra Guate­mala til Strandgata

  4. Politiet tror motor­sykkelen kjørte i bilen bak­fra

  5. Hun kan bli Stavangers neste ordfører: – Blir særlig viktig å prioritere de midlene vi har til rådig­het

  6. Alle fikk korona­penger. Alle gikk med over­skudd. Bare én betalte tilbake