Hun ble nummer 67 før jul. Da tok Tiril Eckhoff valget som snudde alt.

Tiril Eckhoff gikk rundt i de finske skoger der alt var bare mørkt. Noen måneder senere har hun vunnet verdenscupen. Hva skjedde?

  • Kurt B. M. Haugli
    Journalist
Publisert: Publisert:

Kort om saken:

  • Skiskytter Tiril Eckhoff har allerede vunnet verdenscupen sammenlagt før de tre siste rennene i Östersund kommende helg. Hun har også vunnet sprint- og jaktstartcupen.
  • Til sammen har hun nå vunnet 25 verdenscuprenn. Bare Tora Berger har flere norske seiere med 28.
  • Programmet: sprint fredag, jaktstart lørdag og fellesstart søndag. Alt sendes på NRK.

– Er du stolt?

– Ja, kanskje litt, he-he-he.

– Kanskje litt?

– Jeg er glad for at jeg har stått opp i de trauste, tunge stundene. At jeg har turt å tro at jeg er noe.

Tiril Eckhoff ligger på sengen på Svenska Turistforeningens hostel i Östersund og snakker med Aftenposten på Facetime. Vandrerhjemmet er etter hvert blitt de norske skiskytternes faste base i den svenske skiskytterhovedstaden. Til helgen er det avslutning av verdenscupen der. 30-åringen fra Fossum vant den cupen allerede for en knapp uke siden i tsjekkiske Nove Mesto.

Men sesongen 2020/21 handler ikke bare om brede smil og tunge pokaler.

Det begynte bra i det aller første rennet for sesongen. En tredjeplass i åpningsrennet i Kontiolahti.

Men så skar det seg. Det gikk fort i sporet, men totale kollapser på skytebanen ødela.

I de to neste rennene i de finske skogene ble det tungt. Først en 10. plass. Deretter en 67. plass med syv bom på 20 skudd. Litt bedre ble det med en 43. plass i neste renn.

Det var lite som tydet på at en av historiens beste verdenscupsesonger for en skiskytter lå like rundt hjørnet.

– Hvordan tenkte du på resten av sesongen etter de rennene i finsk førjulsmørketid?

– Det var tøft å gå siden det var så ... det var så veldig mye redsel rundt dette med korona. Jeg tenkte vel egentlig ikke at denne sesongen skulle bli sånn som den er blitt. Det tenkte jeg ikke, sier Tiril Eckhoff.

Ikke nok med at hun har vunnet det meste i verdenscupen. Det ble et VM for historiebøkene også. Det ble fire gull, en sølv og en bronse før festen i Pokljuka var over. Her jubler hun sammen med Anaïs Chevalier-Bouchet Bouchet (t.v.) og Lisa Theresa Hauser (t.h.) for gullet på jaktstarten.

– Har du noen forestilling om hvordan du klarte å snu det?

– I Kontiolahti fant jeg ut at jeg måtte finne frem til gleden i skiskyting. Det handler om å mestre sånne situasjoner. Jeg liker det, frykter det ikke. Det handler om å mestre følelser og mestre presset. Jeg måtte ta ansvar for egen glede og få til det jeg egentlig vil.

– Men du er jo ikke kjent for å komme deg ut av slike nedturer så raskt tidligere. Hva har skjedd?

– Det er sinnssykt kjedelige svar på det – hehe. I år har jeg holdt meg mer frisk. Det er vesentlig. Jeg får trent bedre og holdt kontinuiteten oppe. Det kjedelige svaret nummer to er at jeg er blitt bedre til å skyte. Det er nok der den beste forklaringen ligger. De tre siste årene med Patrick (Oberegger, skytetrener) har treffprosenten min gått opp. Før måtte jeg håpe på 100 prosent klaff i løypa for å gjøre det bra. Nå kan jeg prestere 90 prosent i løypa og fortsatt gjøre det bra.

Det har aldri vært noen tvil om at hun er blant de aller beste langrennsløperne blant skiskytterne. Problemene hennes har handlet om for mange bom på skytebanen. Det fikk Tiril Eckhoff orden på i år. Her er hun på en stafettetappe under VM i Pokljuka.

– Årets mann i internasjonal skiskyting, Sturla Holm Lægreid, legger ikke skjul på at han har god hjelp av yoga og mindfulness. Er det knep du også har tatt med deg?

– Du, jeg har jo drevet med alt det der. Hvis du tar årene oppover så har jeg jo drevet med alt – yoga, pustetrening og you name it. Jeg har testet det meste. Jeg drev med yoga for fire år siden allerede. Det er ikke det som har gjort meg til en bedre skiskytter. Men jeg tror det er viktig å ha med seg. Å være til stede er det viktigste.

– Det har vært en sesong uten tilskuere, uten lidenskapelige tyskere og relativt lite tamme nordmenn på tribunene. Hvordan har det innvirket på deg?

– Det er stille. Du får mer med deg hva som skjer med trenerne enn tidligere. Det er uvant i starten. Jeg er en publikumsløper, og jeg synes det er kjipt at det ikke er publikum til stede. Men samtidig har jeg jo fått med meg at det er noen der hjemme som synes det er stas å se på skiskyting uansett. Jeg er heldig som har opplevd det før. Da er det verre for Sturla som aldri har gått verdenscup med publikum.

– Hvordan blir det å leve opp til en slik sesong?

– Jeg velger å ikke tenke så mye på det. Jeg får bare nyte ut sesongen og fullføre skikkelig. Og så skal jeg ha meg en ferie. Én ting vet vi, ingen sesonger er like. Det blir en spennende sesong med OL og det hele.

– Hvor drar du på ferie da?

– Jeg må jo rett i karantene, men jeg har jo på en måte vært i karantene siden november. Nei, jeg vet ikke hva jeg gjør. Kanskje skitur til fjells, hehe.

– Utenlandsreise er jo ikke forbudt. Det frister ikke med sol og varme?

– Altså du vet jo meg, da ville jeg skammet meg. Jeg kan ikke være slik. Det var noen utlendinger blant oss skiskytterne som snakket om at de skulle til Maldivene. Nei da, det går ikke når du er fra Norge.

Men før ferie får hun den store krystallkulen.

Beviset på at en 67. plass i november ikke betyr fiasko.

Publisert:
  1. Skiskyting
  2. Vintersport
  3. Tiril Eckhoff

Mest lest

  1. Rundt 15 prosent av kvinner har syndromet. – De fleste vet det ikke

  2. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  3. Det moren hørte gjennom døren avdekket et pedofilt nettverk gjennom 20 år

  4. Dobbelt­draps­dømt (20) døde i fengsel