Rett og slett en trussel for Klæbo
KOMMENTAR: Norsk friidrett er i ferd med å få posisjonen langrenn hadde i Northug og Bjørgens storhetstid. Statskanalen bidrar sterkt.
Denne artikkelen er over ett år gammelKRISTIANSAND: Rett fra Diamond League-troféet i Zürich torsdag kveld til NM-arenaen i Kristiansand. Han skulle ha løpt, men landets mest populære idrettsutøver var utladet.
Det er til å forstå etter alt han har vært gjennom de siste månedene. Litt over klokken halv sju ble den gjennomført sympatiske utøveren hyllet av NM-publikummet på Sørlandet.
I en undersøkelse fra Sponsor Insight, som ble presentert for et par dager siden, ble nettopp Warholm plassert på topp i oversikten over landets mest populære idrettsutøvere. Skiskytter Tiril Eckhoff og OL-mester Jakob Ingebrigtsen, som inntar NM-arenaen lørdag kveld, tok andre- og tredjeplassen.
De to ferske OL-mestrene er brennhete akkurat nå. Slik kommer det sannsynligvis til å bli i lang, lang tid.
Når tidenes norske idrettsutøvere skal rangeres om et tiår eller to, kan det godt være at enten Warholm eller Ingebrigtsen rager aller høyest. Det er slett ikke usannsynlig at de plasseres som nummer én og to, uvisst i hvilken rekkefølge.
Ingenting tyder på at den sportslige utviklingen, stjernestatusen og interessen for Norges beste friidrettsutøvere når taket i år. Utstyrsprodusenten Nike skal være i ferd med å inngå en ny avtale med Ingebrigtsen, verdt flere titall millioner kroner.
Går vi ti år tilbake i tid, var det langrenn som hadde denne posisjonen i norsk idrett. I en tilsvarende undersøkelse fra Sponsor Insight i 2011 toppet tre langrennsløpere: Marit Bjørgen, Petter Northug og Therese Johaug. Den eneste friidrettsutøveren på topp ti-lista var Andreas Thorkildsen på sjetteplass.
Oppturen, sportslig og kommersielt, var voldsom for nasjonalidretten i forkant av VM i Oslo. Interessebølgen som oppsto den gangen har fortsatt ikke stilnet helt, men spørsmålet er hva som kommer til å skje det kommende året og frem mot ski-VM i Trondheim i 2025.
I denne sammenhengen er det vanskelig å undervurdere NRKs betydning. Statskanalen har hatt rettighetene for de populære vinteridrettene, kanalen har etablert svært profesjonelle sendinger, skapt seervaner og dermed høye seertall.
Dette kan være i kraftig endring.
Men står egentlig Hopp-Norge samlet?
Denne uken kom nemlig nyheten om at statskanalen kommer til å satse ytterligere på friidrett i årene fremover. Diamond League, VM, EM og nasjonale konkurranser skal sendes på NRK.
Dette skjer samtidig som flere av de velkjente NRK-idrettene, deriblant langrenn, flyttes til Nents kanaler.
Skøyter har allerede forsvunnet fra statskanalen. Raskt kom det frem at skøytesporten hadde mistet flere hundre tusen seere. Skjer det samme med langrenn til vinteren, kan det få negative utslag både for økonomi, i form av sviktende sponsorinntekter, og rekruttering til idretten.
For en utøver som Johannes Høsflot Klæbo, som i tillegg til å utvikle seg som skiløper jobber aktivt for å styrke sin egen merkevare, vil dette i så fall bli merkbart.
Friidrettens enorme opptur er rett og slett en trussel for posisjonen til utøverne som det siste tiåret er blitt vant til både enorm oppmerksomhet og høye sponsorinntekter.
Selv rulleskirenn sommers tid er blitt tildelt mye sendetid og har fått høye seertall på NRK. Profilene er blitt dyrket året rundt.
Sist vinter, da pandemien stanset mange av de planlagte aktivitetene, lyktes NRK med å samle 400 000 seere på 15-kilometeren for kvinner under norgescupen på Lygna.
Hva skjer når NRK øker satsingen på idretten de har rettigheter til? Vil statskanalen for eksempel prioritere innendørsstevner i friidrett vinters tid og velge friidrettsstevner fremfor rulleski på sommeren?
Det er ikke utenkelig.
Klæbo innehar åttendeplassen på august-oversikten over Norges mest populære idrettsutøvere, bak to friidrettsutøvere, to skiskyttere, Birgit Skarstein, Marit Bjørgen og Therese Johaug.
Alt står naturligvis ikke og faller på tradisjonell, lineær TV. Erling Braut Haaland er i ferd med å bli større enn alle sammen uten hjelp av NRK.
Men prestasjonene til friidrettsutøverne, det vinnende vesenet til stjernene og rettighetsendringene endrer maktbalansen i norsk idrett.
Det kan være at den allerede er endret.
Sist gangen ski-VM ble arrangert i Norge var langrennsløperne de suverent mest populære i norsk idrett. Klæbo skal jobbe godt, hardt og kreativt om han skal oppnå samme status når VM arrangeres i Trondheim i 2025.
Et mesterskap NRK ikke har TV-rettighetene til.
