25 år etter krigen er landet fortsatt splittet i tre. Det skaper kaos for denne gjengen.

Det bosniske EM-laget i håndball vil være et symbol på hva du kan få til på tvers av etniske og religiøse skiller. Det er det ikke alle som liker.

Denne artikkelen er over tre år gammel

TRONDHEIM: Lasse Boesen kan ikke annet enn å le.

Om han er med videre som assistenttrener? Dansken aner ikke. Strengt tatt tror han ingen vet noe som helst om dette bosniske laget i håndball-EM.

Spør du Boesen, er svaret mest sannsynlig at det var første og siste gangen de var med i et mesterskap.

Dansken er blitt glad i spillerne. Samholdet og kameratskapet imponerer ham. De vil så gjerne prestere for hjemlandet hvor etniske og religiøse motsetninger fortsatt skaper store skiller – 25 år etter at fredsavtalen satte et punktum for den blodige krigen på Balkan.

Samtidig la avtalen opp til et tunggrodd politisk system som fortsatt hemmer landet. Og håndballen.

Les også

Har analysert Portugal siden oktober: Berges assistent kommer med advarsler

Problemet: De som ikke ønsker å samle nasjonen

Et landslag kan bli et bilde på noe større. På hva du kan få til hvis du jobber sammen på tvers av alt som ellers splitter et samfunn. Men sportslig suksess kan dermed også bli en fortelling som ikke passer inn i verdensbildet til nasjonalister og andre som ikke ønsker å samle nasjonen.

Slik er det for det bosniske håndballandslaget.

Spillerne har fortalt Lars Boesen mye om konfliktene som fortsatt plager landet. Det har tre store folkegrupper: bosnjaker (ca. 50 prosent), serbere (ca. 30 prosent) og kroater (ca. 15 prosent).

I all hovedsak representerer disse også tre ulike religiøse grupper. Bosnjakene er muslimer, serberne er ortodokse kristne og kroatene er katolske kristne.

Les også

Norges EM-motstander gir fotballklubber æren for håndball-suksessen

Skammer seg over nasjonalismen

I fredsavtalen fra 1995 ble det bestemt at presidentvervet skulle rullere mellom disse tre gruppene hver åttende måned. Boesen forteller at presidentskapet i håndballforbundet følger den samme turnusen. Og spør du dansken, er ikke resultatet kontinuitet og stabilitet.

– Det må skje noe radikalt for at dette ikke er siste gangen Bosnia-Hercegovina er med i et internasjonalt sluttspill. Jeg har fortsatt ikke skjønt hvordan ting fungerer her. Selvfølgelig håper jeg at ting kan endres, men det er ikke veldig realistisk, påstår Boesen.

Aftenposten møtte ham i intervjusonen etter at laget tapte for Portugal søndag og dermed var ute av EM.

Stjernekeeperen Benjamin Buric sto en glimrende kamp mot Norge fredag. Han spiller til daglig i den tyske toppklubben Flensburg-Handewitt og er oppgitt over det som skjer rundt landslaget. Han mener problemet er politisk.

– Jeg skammer meg over hvordan nasjonalismen ødelegger sporten vår. Politikerne vil ødelegge for oss, for vi er en multikulturell gruppe, sier han til Danmarks Radio.

– Og det står stikk i strid med politikernes nasjonalisme. De håper heller at det ikke går bra med oss, så deres politikk om å splitte folket kan lykkes. Vi beviser at vi faktisk kan stå sammen, uansett om du er muslim, ortodoks eller katolikk, sier han til videre.

Les også

Den norske håndballprofilen skjønte at noe var alvorlig galt. Legen fortalte at han var hjertesyk.

Verre enn 2. divisjon

Boesen mener laget havnet i den tøffeste EM-gruppen. Utfordringene utenfor banen er, ifølge ham, langt større enn de på banen.

Det var Danmarks Radio som først fortalte historien om dansken og det bosniske laget. Selv havnet han i assistenttrenerrollen ved en tilfeldighet. Som aktiv spilte han sammen med Bilal Suman i Kolding. Nesten 15 år senere fikk vennen Suman jobben som bosnisk landslagssjef. Han spurte om ikke Boesen ville være med.

Dansken takket ja, selv om han ikke får lønn for jobben.

Han ante heller ikke omfanget av utfordringene han skulle møte på. Til DR sier han at strukturen er dårligere enn rundt et 2.-divisjonslag i Danmark.

En reise hjem fra en kamp i Hviterussland ble gjort med fly midt på natten. Hele neste dag satt laget i en buss, og dermed var spillerne helt utslitte til neste kamp. Den endte med nederlag, og reiserutene har flere ganger skapt problemer.

Det medisinske støtteapparatet er mer eller mindre fraværende, og enkle ting som nok drakter til alle spillerne er ifølge Boesen ingen selvfølge.

Krigen som bakteppe

Boesen mener bosnisk håndball også speiler utfordringene i det bosniske samfunnet.

Da to av nabolandene erklærte seg uavhengige fra Jugoslavia i 1990, brøt det ut en intern strid blant de tre folkegruppene om hva Bosnia skulle gjøre. Landet erklærte selvstendighet i 1992 og ble anerkjent av FN.

Serbiske militsgrupper startet motstandskamp. I juli ble over 8000 gutter og menn ble drept i Srebrenica-massakren. Det er siden erklært som et folkemord. Det er anslått at 100.000 mennesker ble drept i den bosniske krigen og 2,2 millioner ble drevet på flukt. I dag bor det rundt 4 millioner mennesker i landet.

Mot slutten av 1995 ble Daytonavtalen underskrevet. Fredsavtalen la grunnlaget for det politiske systemet i landet.

Les også

Sagosen og lagkameratene hyller fiendtlig publikum: – Det er kanskje hovedgrunnen til at vi vant

Tre presidenter om gangen

Politisk er landet delt inn i to delstater. Den ene er Den serbiske republikken (Srpska), den andre heter, noe forvirrende, Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Begge har sine egne presidenter. Kroatene har ved flere anledninger krevd sin egen delstat, og serberne ytret ønske om selvstendighet.

Presidentskapet for nasjonen Bosnia-Hercegovina velges for fire år av gangen. Det spesielle er at det består av tre personer, en for hver av de tre ulike folkegruppene.

Beslutningen tas ved konsensus, eller ved to tredjedels flertall. Delstatsparlamentene kan legge ned veto mot beslutninger på det nasjonale nivået. I presidentskapet rullerer de tre medlemmene på hvem som har ledervervet til enhver tid. De tre folkegruppene har lederen i åtte måneder av gangen.

Les også

Pinligst var de halvhjertede forsøkene på piping

Et stort potensial

Slik er det altså også i håndballforbundet. Ifølge Boesen var det gjennom sist høst umulig å få vite noe som helst fra derfra.

– Den siste presidenten stengte kontoret i tre måneder. Vi møtte ham én gang, men så lukket han dørene, hevder dansken.

Europamesteren fra 2008 mener det har fått store konsekvenser for EM-planleggingen.

– Det var ingen som visste noe som helst helt frem til jul. Skal du ha en sjanse på dette nivået, så må du forberede deg. Det handler om detaljer, og det har ikke vi hatt mulighet til, hevder han.

Ballidrettene står sterkt på Balkan. Derfor mener også Boesen at det er et kjempestort potensial i bosnisk håndball. Da må det imidlertid være et system på plass som legger til rette for utvikling.

– Se hvordan de jobber i Kroatia, der er det struktur. Du ser det også i noen av de andre balkanlandene. Vi kvalifiserte oss for første gang, men for at vi skal være konkurransedyktige må det være detaljer, struktur og kontinuitet. Det kapittelet er ikke skrevet i boken ennå, sier Boesen.

PS: Aftenposten har under EM i Trondheim forsøkt å få et tilsvar fra det bosniske forbundet, men ikke lyktes.

Bakgrunnskilder: Store norske leksikon, NRK, The Nation, Morgenbladet