Som å foreslå flytting av 17. mai

KOMMENTAR: Likevel er FIS-toppens forslag om å vrake Kollen-femmila bra.

Publisert: Publisert:

Legendarisk: Petter Northug feiret femmilsseieren under VM i 2011 i Holmenkollen. Nå har det kommet forslag om å vrake den tradisjonsrike distansen i nasjonalanlegget. Foto: NTB SCANPIX

FIS-sjef Pierre Mignerey rører ved noe grunnleggende i den norske folkesjela når han lanserer forslaget om å kutte femmila i Holmenkollen.

Tankesettet hans er imidlertid helt riktig, selv om mange nordmenn nok vil riste på hodet. Det blir litt som å foreslå flytting av 17. mai, utsette åpningen av julegavene til 1. juledag eller å flytte cupfinalen til Bergen.

Det er 118 år siden den første femmila ble gjennomført i Holmenkollen. Etter søndagens femmil kan det faktisk være slutt.

Folkefest: Slik så det ut ved Frognerseteren under femmila i Holmenkollen i 2011-VM. Foto: NTB SCANPIX

– Vi kan ikke fortsette som nå. Vi må handle, sier Pierre Mignerey til VG.

Én begrunnelse er at den norske dominansen er for stor. Mens 70 menn sto på startstreken for seks år siden, var det kun 45 i fjor. Ingen løpere fra Frankrike skal delta på søndag. Finland stiller med kun tre løpere.

– Må det være 50 kilometer i Holmenkollen? Vi må gjøre noe, sier FIS-sjefen til avisen.

Selv om det skurrer noe fælt blant mange nordmenn, har Mignerey et poeng.

Kontroversielt forslag: Renndirektør Pierre Mignerey i FIS lanserer ideen om å vrake femmila i Holmenkollen. Foto: RUNE PETTER NESS

Ettersom Norge har nasjonal kvote på hjemmebane, er hele 15 norske herreløpere uttatt til konkurransen i Holmenkollen. Det er stor sannsynlighet for like stor norsk dominans som det var under skitour-avslutningen i Granåsen 23. februar.

Det er ikke spesielt god underholdning ute i Europa.

Normalt arrangeres femmila i Holmenkollen helga etter samme distanse i OL eller VM. Det fører til stor belastning på løperne. Mignerey mener utøvere fra flere nasjoner vil delta om distansen i Holmenkollen reduseres.

Når toppene i det internasjonale skiforbundet (FIS) samles til kongress i Thailand i mai, er dette noe av det som skal diskuteres. Da må Mignereys argumenter veies opp mot det skisporten faktisk tjener på å holde fast ved tradisjonen.

Stupte i mål: Eldar Rønnings femmilsseier i Holmenkollen i 2012 er en av de aller største prestasjonene i Skogn-løperens karriere. Foto: NTB SCANPIX

Femmila i Holmenkollen er den aller mest tradisjonsrike distansen i hele verdenscupen. Det er en folkefest og begivenhet som kan settes i samme bås som cupfinalen i fotball og 17. mai her i Norge.

Kollen-femmila er en av få institusjoner som binder nasjonen sammen.

Sportslig er femmila selve kraftprøven, distansen du må vinne før du virkelig kan regnes som skiløper. Petter Northugs VM-triumf i Holmenkollen i 2011 er blant de største øyeblikkene i norsk skihistorie. Eldar Rønning seier året etter, da han spurtslo Dario Cologna, er en annen stor begivenhet i Holmenkoll-femmilas nyere historie.

Gjermund Eggens VM-tittel på Kollen-femmila i 1966 er blant de mest legendariske øyeblikkene i norsk TV-historie.

Stort skiøyeblikk: Gjermund Eggen under femmila i VM i Holmenkollen i 1966. Foto: NTB SCANPIX

Spørsmålet er om disse minnerike begivenhetene først og fremst skyldes at det ble gått femmil, eller at det mest handler om at distansen ble gått i Holmenkollen.

I den sammenheng er interessant at det aller sterkeste langrennsøyeblikket fra nasjonalanlegget ikke dreier seg om femmil. Det stammer fra 1982, VM-stafetten da Oddvar Brå brakk staven og delte gullet med Sovjetunionen. Også Brås 15-kilometergull i samme mesterskap sitter sterkere i det norske folks minner enn femmila, som ble vunnet av svenske Thomas Wassberg.

Jeg tror magien ved Holmenkollen først og fremst handler om at konkurransene gjennomføres nettopp der. Det er stas med femmil, men en spennende 15-kilometer kan skape like stor folkefest som gjør at Holmenkollens posisjon vedlikeholdes.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Forslaget fra Mignerey bør derfor ikke hamres ned med femmilsnostalgi som hovedargument. Siden årtusenskiftet har langrennssporten vært gjennom en rekke helt nødvendige endringer. Det kan være slik at også den årlige verdenscupen i Holmenkollen er tjent med større variasjon. For eksempel 15-kilometer ett år, tremil det neste, femmil med individuell start i et mesterskapsfritt år og kanskje også en 75-kilometer hvis rennkalenderen legges til rette for det.

Viktigst nå er at debatten kommer opp og at den beste argumentasjonen vinner. For det er ikke femmila isolert sett som gjør løpene i Holmenkollen til en folkefest og en nasjonal stolthet.

Det er konkurransene i nasjonalanlegget, hvor norske løpere får bryne seg mot hard, internasjonal motstand.

Hvis det bare blir nordmenn igjen, svekkes både sporten og festen.

Publisert: