Lars Tjærnås mener at Manchester United-trio kan bli like innflytelsesrike som Liverpool-angriperne

En liten, men viktig detalj har gjort forskjellen, mener fotballeksperten.

Publisert: Publisert:

Ole Gunnar Solskjær kan glede seg over at samspillet mellom Anthony Martial (midten) og Marcus Rashford (t.h.) ser ut til å fungere. Foto: Marko Djurica / X01390

Manchester United har siste kamper gått fra å være et ganske solid defensivt lag som sjelden vant, til et fortsatt solid lag som vinner – fordi angrepsspillet er kraftig forbedret.

En liten, men viktig detalj har gjort forskjellen.

Les også

Solskjær og Manchester United tok et kraftig byks på tabellen etter overbevisende seier

Liverpools tre øverste spillere er blant veldig mange erklært som et «kinderegg», tre gaver i en pakke.

Den viktigste grunnen til suksessen handler ikke om at de er tre gode spillere.

Verdenshistorien er proppfull av gode enkeltspillere som ikke blir en god enhet. Det handler om hvordan de utfyller hverandre. Nå har Manchester United muligheten til å oppnå det samme.

Fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Borgen Ørn E

Det enkleste i verden er å forsvare seg mot lag som truer kun ett av rommene det er mulig å angripe.

Etter salget av Romelu Lukaku i sommer mistet de ikke en som hadde glitret. Men de mistet en som ga andre forutsetninger for å gjøre det.

Les også

Stor kåring: Her er de 15 største fotballtalentene i verden

Les også

Tjærnås om spillernekten: «Jeg undrer meg over virkelighetsforståelsen til et par av spillerne»

Marcus Rashford og Daniel James er spillere som utgjør en konstant trussel bak bakre ledd hos motstander. Særlig James gjør det samme utvendig for back, mens Rashford er skumlere når han beveger seg inn i rom mellom back og stopper.

Så langt, alt vel. Mot et godt forberedt forsvar fungerer det likevel. Ikke som en effektiv forskjell. Et bakre ledd forholder seg til tre grunnregler:

Press på ball: Stå

Press på ball, og motstander spiller i støtte: Flytt ut

Ikke press på ball, og truende løp inn bak: Fall av

Manchester United møter ofte lag som legger seg lavt mot dem uansett. Når de i tillegg nesten utelukkende spilte med bakromstruende spisser ble matematikken enda enklere.

De la seg enda lavere. Det fungerte i tiden Anthony Martial var ute med skade. Det fungerer ikke like godt når han nå er tilbake.

Les også

Her er det viktigste spørsmålet Lars Lagerbäck må stille seg nå

Les også

Denne Manchester United-spilleren er den eneste ekspertene er sikker på kunne styrket Liverpool

Greit, det er en enkel sammenligning, litt FOR enkel foreløpig, for de har mye å bevise. Men min påstand er følgende:

Martial, Rashford og James kan bli mye av det Firmino, Salah og Mane er for Liverpool.

2–0 scoringen mot Brighton er et glimrende eksempel. Ballen vinnes dypt i banen. Den slås opp på Martial, som i motsetning til i mange andre kamper nå er en midtspiss med evne til å beskytte den samme ballen.

Daniel James herjet med Brighton-forsvaret. Foto: ANDREW YATES / X03469

Med ryggen mot motstanders mål holdt han på den til støtteavstanden var riktig, spilte en enkel ball tilbake- og plutselig kunne de kombinere høyt i banen med flere truende løp.

Etter 56 minutter: Langpasning i lufta opp mot Martial, stuss ned til Rashford, som ble satt opp i sin ønskeposisjon, en-mot-en rettvendt mot back.

89 minutter. Martial tar imot, vender opp, utfordrer og setter opp Rahford som kan få ligge bredt lenge nok til å ha ben og blikk direkte mot motstanders mål idet han mottar ball.

Tre eksempler. En forskjell. En avgjørende forskjell. Med Martial inn som midtspiss har de fått katalysatoren som får bakromstrusselen til å bli effektiv. Grunnen er elementær: Midtstopperne tvinges til å foreta valg.

Faller de av tidlig, får Martial mulighet til å vende opp, sette fart, og bli en trussel selv. Støter de, risikerer de å gi bort rom bak seg, som brukes av de to andre.

På fint fotballspråk snakker vi om samtidige bevegelser, komplementære ferdigheter og annen fasjonabel terminologi. Bak begrepene skjuler det seg noe så enkelt som at manageren og laget nå får langt flere måter å angripe på.

Litt av det samme på 3–1 scoringen, minuttet etter redusering. Denne gang var det Martial som truet rommet bak stopperne. Når en gjør det, kan den andre holde løpet, beholde rommet åpent foran seg lenge, true det først når det er blitt åpent fordi stopperne må falle dypt. Som Rashford kunne nå, fordi han fikk lov til det.

Det er flere grunner til at Ole Gunnar Solskjær har sett bedring i den delen av spillet hans lag har slitt med lenge i de siste kampene:

  • Midtstopperne er flinkere enn før til å spille over øverste ledd hos motstander, enten ved å føre forbi eller spille forbi, med trygghet.
  • Den sentrale midtbanen tar flere løp uten ball. Den som tar de fleste og beste heter Scott Mc Tominay. Den som tok de klokeste i denne kampen, heter Fred.

Summen av dette er at de fem siste kampene har gitt elleve scoringer. De fem før det ga tre.

En midtspiss som veksler mellom å møte feilvendt, og å true rom. En venstreving som starter innover, og en lynhurtig ving på motsatt side. Helt ulikt oppskriften for at de tre på topp hos Liverpool fungerer er det ikke. Det viktigste for dem som er glad i Manchester United er imidlertid at det fungerer der.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  2. Jåttå: Ulykke med bil og sykkel

  3. Politiet jaktet blotter på Orrestranda

  4. Helsemyndighetene skal ta i bruk spyttprøver som koronatest

  5. Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

  6. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  1. Manchester United
  2. Ole Gunnar Solskjær
  3. Lars Tjærnås
  4. Marcus Rashford
  5. Liverpool FC