Slik ble Norge en sykkelnasjon i løpet av 20 år

Fem grunner til at vi fredag startet i VM med verdens beste U23-landslag for herrer.

Alexsander Kristoff og det norske laget på trening i VM-løypa i Bergen torsdag. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

  • Torgeir Strandberg
    Aftenposten
Publisert: Publisert:

BERGEN: – Det er nesten ikke til å fatte, jeg er verdensmester.

Kurt Asle Arvesen er akkurat tilbake på hotellet etter å ha krysset målstreken som vinner, da han snakker med Aftenposten under VM i San Sebastián tilbake i 1997.

Feltet slanget seg mot høyre på oppløpet og Arvesen kunne fort blitt hindret der han lå inn mot gjerdet, men da en Italiener åpnet spurten og dro med seg feltet mot midten av kjørebanen, åpnet det seg en luke for nordmannen. Iført knallgul drakt ble han Norges første mannlige verdensmester på landeveien.

Det er nesten 20 år siden dette bildet ble tatt. Kurt Asle Arvesen kjørte inn til seier i U23-klassen i sykkel-VM i San Sebastian. Det skulle bli starten på noe større for norsk sykkelsport. Foto: SERGIO PEREZ, Reuters/NTB scanpix

– Jeg tenkte ikke i det hele tatt. Jeg bare lot det bære eller briste, sa Arvesen.

Men det lå mye tankevirksomhet bak seieren hans. Enda mer tankevirksomhet ligger det i at Norge er blitt en verdensnasjon på sykkel i løpet av de 20 årene siden Arvesen vant VM.

Her er fem årsaker som forklarer hvordan det er blitt mulig:

Aftenposten i 1997.

1. Bredt publikum

– Uten Thor Hushovd, ville ikke TV 2 sendt Tour de France, sier Trond Ahlsen i TV 2.

Franske landskap og Johan Kaggestads underfundige betraktninger rundt kulturminner og en enkel, men effektiv innføring i sykkelsportens grunnleggende taktikk, er for mange blitt en viktig del av fellesferien. Det var Ahlsen som solgte inn sykling på ideen som noe bredere enn bare idrett.

Sendingene og produktene var tilgjengelige, men nøkkelfaktoren til populariteten for sykkelsendingene til TV 2 er de tre mennene i tet: Christian Paasche, Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen, ifølge Ahlsen.

– Den trioen fikk de som ikke var veldig sykkelinteresserte, til å følge sendingene. Samtidig hadde vi Hushovd, som selv om han ikke alltid vant, klarte å skape en følelse og forventning om at alt kunne skje, sier Ahlsen.

2. Bedre økonomi

Selv om været i Bergen er bedre enn forventet under VM så langt, var det på ingen måte tilfelle sist gang sykkel-VM ble arrangert i Norge – tilbake i 1993.

I tett høstregn blir proffrittet i stor grad husket for en lang rekke velt på såpeglatt, nylagt asfalt ned fra Ekeberg. Økonomisk var veien for arrangementet like sleip. Sponsorsvikt, personkonflikter og 12 millioner i underskudd var noen av ingrediensene.

  • Mer om VM-kollapsen i Oslo? Her kan du lese om de utrolige tabbene VM-arrangøren i Bergen må unngå.

Resultatet ble at sykkelforbundets økonomi var elendig etter VM. Mye av inntektene i året etter ble brukt til å betjene gjelden. Det tok 12 år.

I tillegg slet Norges idrettsforbund med økonomien og markedsinntektene sviktet.

Økonomien var svak, men i stadig utvikling etter hvert. Det var her sykkelforbundet gjorde det tidligere landslagssjef Steffen Kjærgaard nærmest omtaler som en genistrek.

For samtidig som TV 2 viste Thor Hushovd tråkke seg gjennom franske alper, Pyreneene og andre slake motbakker, økte sykkelinteressen dramatisk i Norge. Sammenhengen mellom Hushovds suksess, TV 2s sykkelsatsing og antall lisenser hos sykkelforbundet, er tett. Fra 1997 til toppåret i 2014 mer enn firedoblet antall lisenser seg til like over 82.000.

Kristoffer Halvorsen (t.v.), Daniel Hoelgaard og Alexander Kristoff (t.h.) forbereder seg til trening i Bergen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYR ÅN

De fleste lisensene er éngangslisenser, og tidligere sykkelpresident Erik M. Aarethun klarte derfor å presse gjennom en prisøkning på lisensene.

– De som arrangerte ritt, var jo voldsomt imot dette, men det gikk etter hvert over. De skjønte at et sterkt forbund var viktig for syklingen totalt sett, tror jeg, sier Aarethun.

Kjærgaard sier han på den tiden reiste rundt i Europa med et juniorlandslag hvor Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff var fast inventar. Budsjettet var på 140.000 kroner.

Éngangslisensene ble et vendepunkt for satsingen, ifølge Kjærgaard.

Steffen Kjærgård i aksjon under Nordisk mesterskap. Foto: Dag W. Grundseth

3. Fra NM til VM

Da Atle Kvålsvoll ga seg som proffrytter i 1994, ble han landslagssjef året etter. Her hadde de en privat sponsor i Oslo Energi. Det gjorde at de kunne holde oppe aktiviteten til tross for den tyngende økonomien etter VM.

Målet var å matche unge amatørryttere internasjonalt. Det var kontroversielt. Det viktigste for de sterkeste norske sykkelmiljøene på den tiden, Glåmdal-Nittedal og Bjørgvin, var norgesmesterskapet. At et landslag skulle stikke av med de største talentene, ble dermed ikke godtatt. Det gikk så langt at lederne for de respektive lagene møtte opp på første samling for å prøve å stoppe utøverne.

– Hadde vi ikke hatt Olympiatoppen i ryggen, ville det ikke gått, sier Kvålsvoll. Bjørgvin satte som krav å få med minst tre ryttere på laget. Hvis ikke ville de ikke slippe noen ryttere til landslaget. Jeg tok ut to.

Men det var ikke fett. Det har norsk sykkel aldri vært. Og selv om hele laget fikk plass i en Toyota Hiace, kjørte det inn fantastiske resultater allerede i 1995-sesongen.

– Det var en voldsom lojalitet i laget, samtidig ble vi tydeligere på hva som kreves av trening. Rytterne ble rett og slett bra, sier Kvålsvoll.

Mot slutten av 97-sesongen handlet alt om én ting: Kurt Asle Arvesen og U23-VM. Etter tre uker på treningssamling i forkant av rittet med verdensmesterskapet for øye, var rollene i laget klargjort før start.

– Kurt Asle selv lå og halvsov i en stol da vi gikk gjennom løpet før start. Han trengte bare et startnummer så var han klar, sier Atle Kvålsvoll

Året etter vant Thor Hushovd VM i tempo i samme klasse.

Deler av landslaget anno 2017: Edvald Boasson Hagen (f.v), Truls Korsæth, Vegard Stake Laengen og August Jensen testet Birkelundsbakken torsdag morgen. Foto: Torgeir Strandberg

4. Veksten fra bunnen og doping

Edvald Boasson Hagen var en stjerne omtrent fra første tråkk i seniorklassen. Og selv om Alexander Kristoff banket Hushovd i spurten om NM-tittelen i 2007, gikk det noe mer trått i starten av seniorklassen for ham.

Under VM er de våre absolutt fremste profiler, men i skyggen av duoen har det utviklet seg en stor underskog av sterke ryttere. Bredden i norsk sykkel har aldri vært større enn den er i dag.

Starten på eksplosjonen var i 2010-sesongen. Da doblet antall profflag seg i løpet av en vinter.

– Snittfarten på Norgescup-rundene ble plutselig «outstanding» sett i forhold til tidligere. Med flere lag, fikk flere ryttere prøve seg i utlandet. De tok med seg nivået hjem, og bredden ble bedre, sier Kjærgaard.

Samme år ble Hushovd verdensmester, året etter vant han og Boasson Hagen tilsammen fire etapper i Tour de France. Alle startplassene på Birkebeinerrittet ble utsolgt på 53 sekunder. Etter det har både Sven Erik Bystrøm og Kristoffer Halvorsen vunnet VM. Kristoff har stått øverst på pallen av noen av verdens største sykkelritt.

Noen miljøer har hatt større innflytelse enn andre. Det er bare to ryttere på start i senior- og U23-klassene under VM som ikke er fra stallen til sportsdirektør i Joker Icopal, Gino Van Oudenhove. Han peker på antidopingarbeidet som en viktig faktor.

– Da doping ble kriminalisert, forsvant plutselig en hel generasjon med syklister i Frankrike over natten. At man senere også innførte en «no needle-policy», har gjort det til en helt annen verden å sykle i Europa, sier Van Oudenhove, som også trekker frem «en fantastisk trenings- og arbeidskultur hos norske ryttere».

Kristoff er delvis enig i Van Oudenhoves analyse.

– Du ser vi har så mange ryttere her nå. Nivået ute i verden er lavere. Folk er ikke dopet lenger, sier Kristoff, som står og tripper for å komme av gårde på trening.

På programmet står syv timer med innlagte intervaller står på programmet.

Steffen Kjærgaard erkjente tilbake i 2012 å ha dopet seg på EPO og kortison i løpet av karrièren. Han er enig med Van Oudenhove, men mener at fremgangen til norske ryttere uansett er udiskutabel. Atle Kvålsvoll frem treningsarbeidet hos de norske rytterne.

– Vi har er en god og solid form for utholdenhetstrening med få snarveier. De siste årene har det også blitt en klynge med NTG-skoler med profesjonelle sykkeltrenere, det har mye å si, sier Kvålsvoll.

Kristoffer Halvorsen kjørte fra resten av gruppen da han trente i Birkelundsbakken torsdag morgen. Foto: Torgeir Strandberg

5. Norske ryttere, én merkevare

Kristoffer Halvorsen vant U23-VM for ett år siden. Han er allerede klar for Team Sky fra neste sesong. Dagen før han står på startstreken for sitt siste VM før utenlandskarrièren begynner, virker han avslappet og sterk. På treningen i Bergens gater kjører han fra resten av gruppen opp Birkelundsbakken.

– Jeg vet ikke om det er blitt lettere. Men når norske rytterne gjør det såpass bra som de gjør, tror jeg man får et godt rykte, sier han.

Under kan du se første episode av en dokumentarserie om Kristoffer Halvorsen

Er sykkel-VM i Bergen et VM i bergensk selvgodhet eller en sykkelfest? Og hva er det Ronny Deila gjør galt i Vålerenga? Hør Aftenpodden Sport her nå:

Publisert:

Mest lest

  1. Slik letter regjeringen på korona­tiltak for idretten og kulturlivet

  2. Stenger Lauvvik ferjekai

  3. Heftige byggeplaner i Bjergsted: Her er de ferske skissene

  4. Denne hytta i Ryfylke ble solgt for drøyt 9 millioner: – Vi hadde ikke fått korona-effekten uten Ryfast

  1. Sykling
  2. Johan Kaggestad
  3. Edvald Boasson Hagen
  4. Tour de France