Hun hjelper utøvere å mestre livet etter toppidretten: – Ikke undervurder effekten av adrenalinkick

Mange vil finne erstatninger når deres «primærmiddel» ikke lenger er tilgjengelig, mener Rita Nilsen. Hun hjelper idrettsutøvere, politikere og toppledere med å få orden på livet sitt.

Publisert: Publisert:

Rita Nilsen hjelper mennesker som er rusavhengige. Foto: Privat

  • Mette Bugge
    journalist

Rita Nilsen har i årevis jobbet med rusavhengige. Hun var selv tung rusbruker i mange år.

Blant dem som kommer til henne er også mange, også utøvere som har lagt opp og skal finne ny mening i livet.

– Overgangen er tøff uansett hva man skal gå fra. I kriminal- og rusomsorgsarbeidet kaller vi det glippsoner, når vi snakker om denne overgangen fra noe kjent og til noe nytt. Av erfaring mener jeg at man må forberede personen på dette i lang tid før selve overgangen. Den største utfordringen er at den det gjelder ofte ikke ser behovet selv.

Nilsen har gitt ut boken Veien frem går først tilbake. Det er et lærings og motivasjonskurs, og boken kommer på engelsk i disse dager.

Hun er nasjonal faglig leder for rehabilitering i IOGT Norge som er en ruspolitisk organisasjon.

Om å bli besatt

Når det gjelder toppidrettsutøvere og deres primærmiddel, er det kicket de får av det. Det har noe med den hormonelle påvirkning i hjernecellene å gjøre.

– Adrenalin – denne lykkerusen som Olaf Tufte også snakker om – er beroligende, sier Nilsen.

– Ikke undervurder effekten av adrenalinkick. Mange vil finne erstatninger når deres primærmiddel ikke lenger er tilgjengelig.

  • Les om olympisk mester Olaf Tufte: «Vi er rusavhengige utøvere. Vi er avhengige av endorfiner».

Rita Nilsen fotografert i 2015 i forbindelse med at hun ble kåret til årets ildsjel under prisutdelingen «Norske helter», et samarbeid mellom TVNorge og VG. Foto: Jan Petter Lynau, VG

Debatten som nå går i toppidrettsmiljøet, etter at Petter Northug ble tatt for råkjøring og narkotikabesittelse, følger hun med på, men snakker generelt om temaet i denne saken.

Hun ser at toppidrettsutøvere kan han noen av de samme utfordringer som spilleavhengige, gamere og anorektikere. De blir besatt av det de holder på med. Det er bare det som teller.

Varsellampene kan lyse underveis, men ikke minst etter karrieren, når utøvere som er bejublet og elsket og har fått stor tilfredsstillelse gjennom idretten, plutselig ikke har den delen lenger.

Uante konsekvenser

Nilsen har arbeidet med utøvere som har forulykket på grunn av misbruk av narkotika og noen som har endt opp som gjengangere i fengsel. Ikke alle har mestret livet etterpå, men det er hjelp å få.

– Det er kjempefint det Olaf Tufte sier, at det kan få store konsekvenser hvis man ikke klarer å fylle livet sitt med noe meningsfylt etter karriereslutt, sier hun.

Mange opplever at når de ikke kan brukes til noe lenger, enten det er i en klubb eller et forbund, eller av sponsorer eller «venner», så er det vanskelig hvis de ikke er forberedt på det. Det samme gjelde for toppidrettsutøvere og stjerner på andre felt, men også konsernledere og andre som er høyt oppe i næringslivet.

Hvorfor skjer det?

– Sårbarheten for å utvikle avhengighet er forskjellig, og kan ha mange grunner, sier Nilsen.

Hun nevner det genetiske, at de er arvelig belastet. Det kan også være på grunn av ulykker og skader som gjør at de må spise vanedannende smertestillende.

Hun har erfaring med noen som så ut til å bli kommende idrettsstjerner, men der det skjedde noe.

– Én av dem var utsatt for en ulykke, såpass at ikke sponsoren ville gå inn med penger før han var hel og fin. Det var mange sponsorer rundt ham, men de forsvant da dette skjedde. Og det gikk utfor bakke med ham.

Noe annet hun er opptatt av, er de spilleavhengige, som også finnes i idretten. Noen sliter med milliongjeld. Andre kan ha store problemer med alkohol i arbeidslivet. Hun motiverer dem til å ta imot hjelp.

– Enkelte toppledere må jeg henvise til hjelp i utlandet. De er kjente og synes det er flaut at noen skal vite om dette. Noen har brukt amfetamin. Vi som har vært ute på rocker'n, kaller det fattigmannskokain. Det er ikke et ufarlig stoff.

Nilsen sier at det er en vei ut, hvis de vil ha hjelp.

– Ja, og den hjelpen kan lede til at man ikke har behov for rusmidler, og at man klarer å tilpasse seg det nye livet. De har vært i et vepsebol av krav og forventninger og følt på et tungt ansvar. Uansett hva du gjør, må det bli en sorgbearbeidelse. Mange går fra noe kjent til noe ukjent. Derfor vi pleier å si: Det er lettere å velge et kjent helvete enn å søke til et ukjent paradis. Men det går.

Må finne en god erstatning

Prestasjonspsykolog Knut Ivan Rasmussen kjenner til problemstillingen som Nilsen omtaler. Hans råd er å se på personligheten til den enkelte og finne ut hvordan man kan finne nye, sunne arenaer der man kan oppleve det «rushet» man trenger.

– Noen, ut fra personlighet, dras mot enkelte idretter, og sånn sett er det den enkelte som person som er det sentrale, altså hvordan de fungerer individuelt som menneske, sier han.

Prestasjonspsykolog Knut Ivan Rasmussen. Foto: PRIVAT

Rasmussen, selv maratonsvømmer, har jobbet med utøvere som blant annet har angst og depresjon. Nettopp overgangen fra det trygge livet til noe ukjent, kan føre til slike problemer.

– Det å slutte i en idrett vil være å ta bort en arena hvor de kan få utløp for hvem de er. Det kan være et behov for å erstatte denne arenaen med noe annet som kan gi noe av det samme, psykologisk sett.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne i 70-årene døde etter badeulykke ved Mandal

  2. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  3. Slik sjekker du om barnet ditt kan gå i barnehagen eller på skolen

  4. Trafikken går som normalt igjen på E39

  5. Beskjeden fra legen fikk Thore (56) til å endre livsstil. Slik unngikk han diabetes.

  6. I november kan du ta selvkjørende buss i Stavanger sentrum

  1. Toppidrett
  2. Rus
  3. Rehabilitering