Langrennsjentene bruker trening som terapi: – Vi får heldigvis igjen for at vi er så glade i hverandre

Norske langrennsjenter har vært nødt til å tåle mye. Nok en gang må de jobbe seg sammen gjennom sorg.

Denne artikkelen er over tre år gammel

LIVIGNO: Det skulle handle om idrettsglede, toppidrettsglede, om å vinne for landet, for seg selv og for heder og ære. Det skulle handle om suksess, kanskje litt om muligheten for fiasko.

Det kom til å handle om sorg. Nok en gang.

Forrige gang de norske landslagsjentene var på samling (skitunnelen i Torsby i Sverige) måtte de dra i begravelse til venninne og tidligere lagkamerat, Vibeke Skofterud, midt i samlingen.

Neste samling, denne gang i Livigno i Italia, skulle også bli preget av sorg, tårer og sterke følelser. Lørdag ettermiddag og kveld fikk de norske langrennsjentene på Hotel Larica i Livigno sentrum vite at søsteren til lagkamerat Mari Eide, Ida Eide, hadde falt om i et mosjonsløp med hjertestans.

Det ble starten på en lang og uvirkelig helg for norske langrennsløpere som skulle ha fokus på trening med kvalitet i oppkjøringen til sesongen. Det kom til å handle om tunge tanker, håp og fortvilelse.

– Dagene har vært lange, og det har gått litt i surr om hva som skjer og ikke skjer. Hodet er alle steder og ingen steder på samme tid, sa Ingvild Flugstad Østberg.

Søndag døde Ida Eide.

Rammet nok en gang

I tillegg til å være søsteren til en lagkamerat var hun også den beste venninnen til Therese Johaug. For bare noen uker siden feiret de felles 30-årsdag sammen. De andre jentene kjente henne godt. Ingvild Flugstad Østberg hadde deltatt på skirenn sammen Ida Eide helt siden hun var barn.

Nok en gang rammet skjebnen norske langrennsjenter hardt.

Dagen før OL startet i Sotsji for fire år siden døde bror til Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

I sommer omkom Vibeke Skofterud i en vannscooterulykke.

At Therese Johaug ble dopingdømt preget også landslaget i en lang periode.

Det er et lag som har fått noen trøkker etter hvert.

Ikke som planlagt

På Hotel Bivio i Livigno hadde Norges Skiforbund rigget til medietreff med langrennsjentene etter lunsj mandag. Derfor var det også uvanlig mange både norske og svenske medier alpebyen helt nord i Italia på grensen til Sveits og Østerrike.

Det kom aldri til å bli noe snakk om treningsopplegg og ambisjoner for VM-sesongen.

En halv time etter at det annonserte medietreffet skulle ha vært avholdt, kom mediesjef Gro Eide med tre løpere (Ingvild Flugstad Østberg, Ragnhild Haga og Heidi Weng), legen Øystein Andersen og langrennsjentenes assistenttrener Geir Endre Rogn.

Det ble et dempet møte med kameraer og mikrofoner. Ingvild Flugstad førte ordet på vegne av laget.

– Det har vært noen runder. Dette er slikt som man aldri tror skal skje. Noe som man ikke kan forberede seg på. Vi får heldigvis igjen for at vi står så bra sammen, og at vi er så glade i hverandre som vi er og kan bruke det så godt vi kan for å støtte i slike situasjoner, sa Østberg og kjempet kamp mot at tårer og gråt skulle ta overhånd.

Omsorg og medfølelse

Måten de norske landslagsløperne takler nok en tragedie imponerer de som er tett på dem.

– De er utrolig sterke og omsorgsfulle. De tar vare på hverandre i tykt og tynt. Og det de gjør i dag, er å gjøre nettopp det i praksis, sier Gro Eide.

Hun har vært med som mediesjef for norske langrennsjenter i flere år, og hun har vært nødt til å være med på å håndtere kriser før.

Geir Endre Rogn er ny i trenerteamet. Livigno-samlingen er hans andre med laget han trener sammen med Ole Morten Iversen. Det har handlet om sorg begge gangene.

– Jeg er veldig imponert over hvor gode de er til å ta vare på hverandre. Det har vært min jobb disse dagene å legge til rette for at de får pratet sammen og klarer å håndtere dette på best mulig måte. De har vært veldig god støtte for hverandre, sier treneren.

– Det å ha en god relasjon til hverandre og å være trygge på hverandre er det viktigste i en slik situasjon, sier legen og medisinsk ansvarlig for norske langrennsløpere, Øystein Andersen. Han har også vært til stede i Livigno disse tunge dagene for laget.

Trening som terapi

Skoddedottene hadde denne gråværstunge mandagen sugd seg fast i Trepalle – ofte mål for de daglige rulleskiturene – i en slags symbolsk støtteerklæring til stemningen i den norske leiren.

Selv om det var dagen etter at de hadde fått den tunge beskjeden og været ikke var maks, måtte de norske jentene ut for å trene. Klokken 08.00 dro de ut på en par timer lang joggetur.

Om ettermiddagen ble det styrketrening eller rulleski for et lag som sørget. Men alternativet var et hotellrom og tunge tanker.

– Noen synes det er godt å komme seg ut for å lufte hodet. Det er greit med en løpetur hvor tankene kan fly, sa Ingvild Flugstad Østberg.