Klimaendringene er blitt utpekt som sportens største utfordring i Norge. Problemet er mer sammensatt.

Norges Skiforbund mistet 17 prosent av sine aktive medlemmer i perioden 2015 til 2019. I en ny rapport peker Deloitte på fem årsaker til den betydelige nedgangen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kort om saken:

• Norges Skiforbund opplevde i perioden 2015 til 2019 en reduksjon i antall aktive medlemmer på totalt 17 prosent.
• I en ny rapport kartlegger Deloitte hvor medlemsnedgangen kommer fra og hvordan den kan forklares. Rapporten ble lørdag presentert på skitinget, som er Skiforbundets øverste organ.
• Lokalmiljø og klima er én av i alt fem årsaker som trekkes frem.

– Dette stemmer med det jeg ser som trener og mor. Det er jeg nesten litt glad for. Det gjør at vi har noe å ta tak i når vi skal jobbe med dette i årene som kommer, sa Ingvild Bretten Berg lørdag.

Da hadde generalsekretæren i Norges Skiforbund vært tilhører mens Deloitte presenterte funnene i sin rapport for skitinget.

Det er ikke lystbetont lesestoff. Medlemsnedgangen i Skiforbundet står i sterk kontrast til utviklingen i norsk idrett ellers. Fra 2015 til 2019 økte antallet medlemskap i idretten generelt med 2,25 prosent.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Skiforbundet. Det er to spørsmål forbundet har ønsket at rapporten skal besvare.

1. Hvor kommer medlemsnedgangen fra?
2. Hvordan kan den forklares?

Svaret på det første spørsmålet, er at det hovedsakelig er langrenn og hopp som lider. Langrenn står for 90 prosent av den totale nedgangen. Frafallet er størst i aldersgruppene 6–12 år og 26+.

I hopp er det de samme to gruppene som faller fra.

Fem årsaker

I oktober 2019 sa skipresident Erik Røste at klimaendringene utgjør en av de aller største truslene mot skiidrettene, om ikke den største.

Rapporten som ble lagt frem for skitinget lørdag, viser at bildet er mer sammensatt enn som så. Det pekes på fem årsaker til at nesten hvert femte medlem i Skiforbundet meldte seg ut i løpet av fire år:

• Konkurranse fra andre aktiviteter. 75 prosent mener at det å «måtte velge mellom ulike aktiviteter» er en ganske eller svært viktig årsak til å bli mindre aktiv eller melde seg ut av en klubb. Mange av de konkurrerende idrettene er helårsidretter.
• Sårbare sosiale fellesskap. 60 prosent av dem som har svart, sier at deltagelse og det sosiale er det viktigste når man er medlem. I forlengelsen av dette svarer 35 prosent av respondentene at få i samme aldersgruppe eller av samme kjønn var en ganske eller svært viktig årsak til å bli mindre aktiv eller melde seg ut.
• Mangel på rekruttering. 54 prosent av Skiforbundets medlemmer oppdaget skiklubben gjennom sine foreldre.
• Brå overgang fra lek til alvor. 67 prosent av de spurte svarte at «for mye fokus på konkurranse og satsing» var en ganske eller svært viktig årsak til å bli mindre aktiv eller melde seg ut.
• Lokalmiljø og klima. 32 prosent av nåværende og tidligere utøvere mener at mangel på anlegg i lokalmiljøet er en ganske eller svært viktig årsak til nedgangen i antall medlemmer.

Generalsekretær Bretten Berg var ikke alene om å kjenne seg igjen i det som ble lagt frem. Det gjorde også tidligere landslagsløper Eldar Rønning. Han er skitrener for 11- og 12-åringene i Byåsen IL.

– Jeg fatter og begriper ikke hvorfor vi skal drive så seriøst når ungene er 10, 11, 12 år, sa mannen som har fire VM-gull på sin CV.

Vedtok nytt strategidokument

Kort tid etter at funnene i rapporten ble presentert, vedtok skitinget strategidokumentet «Skiglede for alle». Det skal gjelde for perioden 2021–2024. I alt er det syv hovedmål Skiforbundet skal jobbe mot.

Rekruttering, inkluderende aktivitetstilbud, tilgjengelighet og klima er noe av det som skal settes på dagsordenen i denne perioden.

– Vi har hatt et stort frafall og mistet for mange medlemmer. Den trenden er vi opptatt av å snu, uavhengig av hva som er årsaken til frafallet. Hvis vi skal lykkes med dette, må hele organisasjonen brette opp ermene, oppsummerte skipresident Røste.