Fotballfedrene er den nye maktfaktoren: – Mer følelsesstyrt

Fedrene til de store fotballstjernene blir stadig mer involvert i overgangene og tjener store penger – og det blir stadig flere av dem. Ikke alle liker utviklingen.

SENTRAL STØTTESPILLER: Alfie Haaland (t.v.) er sammen med superagent Mino Raiola tett på prosessen når sønnen Erling skal velge ny klubb. Her fra et intervju med VG i 2019.
Publisert: Publisert:

– Det er klart at en far vil gi andre råd enn en profesjonell tredjepart. Det kan selvsagt bli mer følelsesstyrt enn ønskelig, sier tidligere fotballagent Gunnar-Martin Kjenner til VG.

Kjenner ble agentlisensiert tilbake i 1995, og var blant landets første. Han kjenner bransjen godt og mener man skal passe seg litt for den voksende trenden.

– Jeg forstår hverken behovet, nytten eller ønsket om det. Det å være agent fører med seg et ansvar. Man må kunne stå inne for rådene man gir.

I 2015 kom det nye internasjonale regler rundt agentvirksomheten i regi av FIFA. De nye reglene, som gjennom å fjerne lisenskravet gjorde at «hvem som helst» kan registrere seg som formidler, trådde også i kraft i Norge. I dag er det cirka 200 registrerte formidlere i Norge.

En slik rolle koster om lag 8000 kroner i året – og gjør at for eksempel fotballfedrene kan få en mer formalisert rolle som mellommenn («intermediaries» i FIFA-reglene) i forvaltningen av sønnenes fremtid.

– Fra vår side har vi få negative erfaringer. Det var spekulert i om det ville medføre flere useriøse aktører, men vi har ikke opplevd veldig mye av dette, sier Kai-Erik Arstad, konstituert generalsekretær i Norges Fotballforbund, til VG.

FAR OG SØNN: Neymar junior og senior under en fotballkamp i Brasil i oktober 2021.

Tilfellet Haaland

Alfie Haaland, Erling Braut Haalands far, er tett på sønnens klubbvalg. Medier som Bild og Daily Mail har tidligere meldt at han kan sitte igjen med opp mot 450 millioner norske kroner når sønnen etter alt å dømme skal bytte klubb til sommeren. Ifølge VGs opplysninger stemmer ikke disse tallene.

Superagent Mino Raiola er også med på laget. Det er likevel trolig at familien Haaland vil sitte igjen med en solid del av kaken når regnestykket skal gjøres opp.

I Norge er eksemplene på «fedreagenter» flere. Blant disse er Espen Thorsby, far til Sampdoria-spiller Morten Thorsby. Advokaten driver agentfirmaet Pando, med blant andre Thorsby junior i stallen. Thorsby senior har forståelse for hvorfor stadig flere fedre involverer seg.

– Om vi tar eksemplet med Alfie Haaland, tror jeg han har gjort en mye viktigere jobb med Erling enn hva noen agent kunne gjort. Jeg kjenner hverken Alfie eller Erling, men jeg antar at uten Alfie, er det ingen Erling. At Alfie da blir honorert når Erling gjør suksess, ser jeg ikke noe galt i, sier Thorsby til VG.

HAR FAR SOM AGENT: Sampdoria-spiller Morten Thorsby. Her fra en landslagssamling i fjor høst.

Han er selv tydelig på at han likevel gjør seg noen tanker rundt det å kombinere agentrollen med det å være far.

– Det er ikke en løsning for alle, men foreldre har en veldig viktig rolle og det er ikke noe i veien for at de involverer seg tett. Mange har mye å bidra med. Se bare på antallet «sønner» som spiller på landslaget. Det er ikke uten grunn at det er slik. Involverer man seg som foreldre er det imidlertid ekstremt viktig at man ikke er alene, men bygger et team rundt med profesjonelle mener Thorsby.

Selv gikk han inn i agentbransjen fordi han lot seg bekymre over det han fikk se.

– Jeg er mye involvert rundt Morten. Det er to grunner til det. Jeg har irritert meg over oppfølgingen spillerne får i klubb og kvaliteten i arbeidet agentene gjør. Det finnes selvsagt noen flinke agenter, men mange er utrolig svake. Sammenligner man med andre bransjer, er profesjonalitetsnivået skuffende lavt.

Da Neymar ble klar for Barcelona som tenårig i 2013 håvet faren Neymar Santos Senior inn godt over 350 millioner kroner på overgangen. Det kom frem da overgangen var oppe i Idrettens voldgiftsrett.

Ifølge britiske medier tjente samme mann godt over 600 millioner kroner da sønnen byttet ut Katalonia med Paris i 2017. Alt dette for å operere som sønnens agent.

Thorsby mener bransjen er veldig relasjonsbasert, muntlig og transaksjonsorientert, og mener det hele er «veldig gammeldags».

– Veldig få gjør noe som helst av analyse og har få tanker om spillerens karriereutvikling. Nesten ingen lager noe skriftlig. I agentavtalene står det side opp og side ned om hva spilleren forplikter seg til. Agentens forpliktelser er ofte helt fraværende.

Andre eksempler i på fedre i fotballverden er Jorge Messi, Lionel Messis far. For hver gang sønnen har forlenget avtalene sine med Barcelona, har Jorge tjent store penger. Han har ofte stått bak de knallharde forhandlingene, som i 2018 ble avslørt i Football Leaks.

De er begge også dømt for grov skatteunndragelse i Spania.

I RETTEN: Lionel Messi og pappa Jorge (bak) under rettssaken som omhandlet skattesvindel tilbake i 2016. Ifølge flere jurister, var Messi heldig som unnslapp fengsel.

Også Kylian Mbappés far, Wilfried, er tett på prosessen når gullkalven i disse dager skal bestemme seg om fremtiden ligger i Paris eller Madrid.

Kevin Ingebrigtsen, agent i firmaet Stars & Friends, mener i likhet med Thorsby at noen fotballfedre er godt skikket til å drive agentvirksomhet for sine sønner. Men ikke alle er det, påpeker han.

– Alfie er et godt eksempel. Han knytter til seg kompetanse og driver ikke med dette alene. Samtidig har han erfaring og kunnskap som vanlige foreldre ikke har. Det er store penger i omløp, så at foreldre ønsker å være involvert – det skjønner jeg. Men det er viktig at det knyttes opp mot kompetanse, sier Ingebrigtsen til VG.

BEKYMRET: Gunnar-Martin Kjenner har vært med på mye i et langt liv med fotballen. Nå er han bekymret over hvor agentindustrien er på vei.

Thorsby senior er klar på at noe må skje om bransjen skal bedre seg. Spillere trenger en «manager» og en som markedsfører spilleren overfor klubbene, mener han.

– De trenger også noen som representerer dem i forhandlinger, men dette kan like gjerne være advokater. Det sentrale er at spillerne begynner å sette mye høyere krav til rådgiverne og agentene sine. Fordi klubbene betaler agentene, tenker spillerne at agentene er gratis. Det er imidlertid helt feil. Pengene agentene får kunne jo heller gått til spillerne, eller aller helst til utvikling av spillerne.

Thorsby mener derfor at summene som blir nevnt i samme åndedrag som mange av de største aktørene er helt hårreisende, uansett hvilken relasjon de skulle ha til spillerne.

– Det er helt selsomt. Jeg fatter og begriper ikke at det er sånn. Ingen agenter er verdt så mye penger. Det er mange råtne epler i denne bransjen, og ofte sitter aktørene ved alle sider av bordet, sier Thorsby.

Publisert: